Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Aftenposten skriver 20. januar 2001
at Høyesterett ikke øker straffenivået
for drap, til tross for at Riksadvokaten har sendt ut rundskriv
til landets statsadvokater og bedt om at de krever lengre fengselsstraffer.
Ifølge Aftenposten mener Riksadvokaten at 10 års
fengsel er passende straff for et «vanlig» forsettlig
drap, mens Høyesterett mener 8 år. Justiskomiteen
har flere ganger bedt om at straffenivået heves.
På hvilken måte kan statsråden
få domstolene til å følge opp sine synspunkter?»
Statsråd Hanne Harlem: Riksadvokaten har uttalt følgende
om straffutmålingen for drap i en av sine publikasjoner
i august i fjor:
«Det
har i løpet av det siste ti-år skjedd en viss skjerping
av straffen for drap. Straffen for et «ordinært» forsettlig
drap uten særlig skjerpende eller formildende omstendigheter
var ved inngangen til 1990-tallet i underkant av åtte års
fengsel. Straffen for slike forhold er i dag ca. 9 år,
men det er avgjørelser som kan tyde på at hevingen
av straffenivået for drap ennå ikke er avsluttet.
Etter riksadvokatens oppfatning er det grunn til fortsatt å arbeide
for en viss ytterligere økning av straffen for drap.»
Høyesterett har senest i dom 20. desember
2000 bekreftet at det alminnelige straffenivået for forsettlig
drap har utviklet seg i de senere år. I denne dommen skjerpet Høyesterett
straffen fra sju til åtte års fengsel. I tillegg ble
gjerningspersonen idømt sikring i inntil fem år.
Dét ble det tatt hensyn til ved utmålingen av
fengselsstraffen.
I kjennelse av 4. desember 2000 forkastet Høyesterett en
anke over lagmannsrettens dom på fengsel i fem år
i en sak der drapsforsøk var det klart dominerende ved straffutmålingen.
Høyesterett fremholdt at fastsettelsen av straff ikke bare
skyldtes at saken var alvorlig, men også at straffen innebar «en
skjerpelse av straffenivået til nå».
I sitt rundskriv for 2001 til landets statsadvokater gir Riksadvokaten
uttrykk for at Høyesterett på denne måten gir
en viktig støtte til kampen mot gjengkriminalitet. Riksadvokaten
understreker at dette må følges opp i påtalepraksis
og i straffepåstander. Jeg er enig i Riksadvokatens synspunkter.
Jeg mener at domstolenes skjerping av straffen
for drap og drapstrusler er et skritt i riktig retning, og at denne
utvikling ikke er avsluttet. Det er derfor vanskelig nå å ha
sikre oppfatninger om det generelle straffenivået for drapssaker
i fremtiden.
Jeg vil understreke at man også bør
være varsom med å trekke for generelle konsekvenser
av straffen i enkeltsaker. De vil alltid inneholde særtrekk
som tilsier en individuell vurdering, som ivaretas best av domstolene.
Det bør være domstolenes oppgave å fastsette
straffen, og strafferammene bør gi domstolene frihet til å tilpasse straffen
i den enkelte sak. Men samtidig er det svært viktig at
domstolene er lydhøre for lovgivers signaler.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg takker for et svært greit svar.
Det å se forskjellige typer forbrytelser
og straffutmåling i en større sammenheng er noe
menigmann legger merke til, og noe som er med på å forme
deres rettsoppfatning. Er statsråden enig i at lengre fengselsstraff
for drap kan bane vei for et høyere straffenivå også når
det gjelder andre forbrytelser, bl.a. seksuelle overgrep og voldtekt?
Statsråd Hanne Harlem: Ja, jeg er enig i det. Jeg mener at det er
noe av bakgrunnen for ønsket om å skjerpe straffenivået
for drap, for drap er en forbrytelse som på mange måter
setter et slags nivå for hvordan man kan straffe andre
typer forbrytelser.
Det har vært et samlet – mer
eller mindre i hvert fall – storting som har ønsket
en heving av straffenivået for seksuelle overgrep. Det
behøver ikke å være en helt klar sammenheng
mellom straffenivået her og det at man øker straffen
for drap, men det er naturlig å se det i sammenheng. Det
er naturlig at det er en sammenheng mellom straffenivået
for drap og straffenivået for seksuelle overgrep. Å se
på begge deler er nødvendig for at det skal være
en rimelig sammenheng mellom de to typer forbrytelser.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Lavere straffer for drap får følger
for straffutmålingen i andre typer forbrytelser.
Mitt forrige spørsmål gjaldt
seksuelle overgrep og voldtekt, et område der justiskomiteen
har vært svært klar på at straffene ligger
for lavt. Inntrykket er likevel at det skjer veldig lite. Hvis Stortinget
i merknader sier noe om høyere straffer og Riksadvokaten
gir uttrykk for det samme, da har to tunge aktører gitt
klare og entydige signaler. Hva mener statsråden skal til
for at domstolene følger opp disse signalene?
Det blir vist til at forutsigbarhet og likebehandling
i forhold til tidligere sammenliknbare saker er viktig. Menskal
det i seg selv være avgjørende for at det tar
så lang tid før vi merker den skjerpede holdningen?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg overbevist om at domstolene
legger vekt på særlig lovgivers signaler.
Det som er en utfordring ved å utvikle
straffenivået gjennom domstolene, er at domstolene jo dømmer
i ettertid av handlingen. Når Stortinget gir et signal,
er de sakene som domstolene har til behandling, saker som gjelder forbrytelser
begått lenge før Stortinget gav det signalet. Så lenge
endringer i straffenivået ikke skjer gjennom lovgivning,
som altså bare virker fremover, vil en utvikling av straffenivået
gjennom ren domstolskapt rettsutvikling måtte ta lengre
tid. Derfor tror jeg at utviklingen av straffenivået for
drap er et eksempel på at lovgivers signaler virker. Men
det går gradvis, ikke minst fordi det er Høyesterett
som først og fremst danner rettspraksis, og dit kommer
saken i alle fall ganske lenge etter at Stortinget har gitt sitt
signal.