Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ursula Evje til kirke-, utdannings-
og forskningsministeren, vil bli tatt opp av André Kvakkestad.
André Kvakkestad (Frp): «Statsråden har gått
ut og hevdet at studielånet må utbetales i fire
bolker og ikke, som i dag, i to. Angivelig må dette gjøres
fordi statsråden ikke mener studentene er i stand til å styre
egen privatøkonomi. Dette er en form for barnehagementalitet
som neppe kan begrunnes ut ifra at en ønsker ansvarlige
samfunnsborgere med høyere utdanning.
Har statsråden et så stort ønske
om detaljstyring at han ser det riktig å øke de
administrative kostnadene for utbetaling og valutakompensasjonsberegning
ytterligere?»
Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for at jeg får denne
anledningen til å si at jeg ikke har hevdet at studielånet
må utbetales i fire bolker. Det jeg har sagt, er at dersom
vi får til det som er Arbeiderpartiets mål, nemlig
en skikkelig økning av kostnadsnormen for studentene, en bedring
av studentenes levekår, bør vi muligens også drøfte
om studielånet skal utbetales i flere terminer.
Studentene er i en helt spesiell situasjon.
De har en langt lavere levestandard enn vanlige lønnsmottakere,
og de er også i den situasjonen at de får «lønnen» sin
utbetalt to ganger i året. Det er ingen andre arbeidstakere
meg bekjent – kanskje fins det noen unntak – som
har den type lønnsordning. De fleste av oss får
faktisk utbetaling hver måned.
Vi har ingen konkrete forslag på beddingen
i forhold til den typen endringer, som vi har tenkt å fremme
for Stortinget. Vi skal ha en stor stortingsmelding om høyere utdanning
nå i mars. Der vil også studiefinansieringen bli viktig,
men den type endringer vil uansett først være
aktuelle hvis vi først har fått til en skikkelig
heving av studiefinansieringen.
André Kvakkestad (Frp): Jeg forstod det slik at statsråden
mente at noe av problemet med to utbetalinger i året var
dette med å fordele pengene utover semestrene, og da blir
det jo litt underlig at det skal betales ut oftere dersom man får
mer penger å rutte med. Mener statsråden det er
vanskeligere å forvalte en høyere sum midler enn
en lavere sum?
Statsråd Trond Giske: Hvis representanten spør meg om jeg
synes det er vanskelig å forvalte en større sum,
må jeg si at jeg selv med månedlige utbetalinger
av og til opplever at den månedlige utbetalingen ikke nødvendigvis
strekker til helt til neste lønningsdag. Etter at jeg ble
statsråd, har den situasjonen bedret seg, jeg skal innrømme
det. Men jeg tror det er noe som mange opplever. Jeg tror også det
er en del som opplever – det kan jeg si i forhold til min
egen studietilværelse – at det å få utbetalt
et beløp ved begynnelsen av studieåret og så skulle ha
penger helt til desember eller til juni, av og til kan være
et planleggingsproblem.
Jeg er jo opptatt av at vi skal gjenreise heltidsstudenten,
at studenter skal jobbe mindre deltid og mer med studiene sine.
Da er vi for det første nødt til å bedre
studiefinansieringen generelt, men det kan godt hende
at vi, hvis vi får til en slik bedring i framtiden, også bør
vurdere om vi skal gjøre studentene mer lik vanlige lønnsmottakere ved
at de får «lønnen» sin utbetalt
i flere terminer. Det kan neppe betraktes som noen barnehagementalitet.
Jeg ønsker at studentene tvert imot skal bli mest mulig
som oss andre, og ikke være en annen type menneske verken når
det gjelder levestandard eller organisering.
André Kvakkestad (Frp): Jeg har merket meg at Regjeringen ikke la
frem noe forslag om å øke kostnadsrammen noe vesentlig,
så i den sammenheng er det kanskje interessant at statsråden
nå går ut med tanker om organiseringen av noe
som han ennå ikke har foreslått. Men all den tid
mye av argumentasjonen bak går på spørsmålet
om planlegging og lønnsutbetaling, betyr det da også at
statsråden vil tenke tanker rundt spørsmålet om
termin for tilbakebetaling, og eventuelt også rundt spørsmålet
om gebyrene, eventuelle purregebyrer, som det neppe ville vært
lovlig for private finansinstitusjoner å innkreve?
Statsråd Trond Giske: For det første tror jeg nok jeg skal
stå meg veldig godt i en konkurranse med Fremskrittspartiet
om hvem som har vært best på lånekasse- og
studiefinansiering. Det er jo ikke så lenge siden Fremskrittspartiet
faktisk hadde programfestet at man ville avvikle alle statsbanker,
inkludert Statens lånekasse for utdanning. Nå har
det blitt rettet opp i programmet, men jeg tror nok at i den konkurransen
står Arbeiderpartiet seg veldig godt.
Når det gjelder spørsmålet
om tilbakebetaling, er det selvsagt fullt mulig for eksstudenter
også i dag å betale månedlige avdrag
og renter oftere tilbake til Lånekassen, så den
saken skulle være løst hvis det var et spørsmål.
Når det gjelder gebyrer, er det en
sak som behandles i forbindelse med hvert års statsbudsjett – vi
gjorde det senest i november/desember i fjor – der
Fremskrittspartiet, hvis de ønsker det, kan komme med forslag
når statsbudsjettet legges fram i oktober.