Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Lånekassen opplyser i brev
14. februar 2001 at forskriften om delvis dekning av skolepenger
for elever ved utenlandske og/eller internasjonale videregående
skoler faller bort fra og med høsten 2001. Bortfallet rammer
flere hundre elever, og kan gjøre det vanskelig for flere
av de berørte skolene å fortsette sin virksomhet.
Er dette tilsiktede konsekvenser av Regjeringens
budsjettforslag?»
Statsråd Trond Giske: Det er i denne sammenheng bare å vise
til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001, der Regjeringens
forslag om bortfall av delvis dekning av skolepenger for elever
ved utenlandske og/eller internasjonale videregående
skoler ble tatt til følge og fikk flertall i Stortinget.
Etter forskrifter for ordningen skal statstilskudd ikke gis til
elever ved skoler som får tilskudd etter privatskoleloven.
Den begrensningen gjelder for statstilskudd generelt. Eksempler
på den type skoler som får statstilskudd, er Røde
Kors Nordisk United World College og elever ved allmenne økonomiske
og administrative fag ved f.eks. Skagerak International School.
Inge Lønning (H): Jeg takker for svaret, selv om det ikke var
et svar på spørsmålet.
Det jeg spurte om, var om det var tilsiktede
konsekvenser av Regjeringens budsjettforslag at disse skolene helst
bør nedlegges, eventuelt at de elevene som hittil har mottatt
en støtte i størrelsesorden 40 000 kr
pr. år eller litt mer, for fremtiden må finansiere
skolegangen fullt ut selv. Det siste vil jo i så tilfelle
for familier med ikke altfor sterk økonomi bety en ganske
drastisk merbelastning, og dette vil ramme elever som er midt inne
i et studieløp, som har gjennomgått
ett år, og som fra dette ene året til det neste
altså får en økning i skolepengesatsen
på over 40 000 kr.
Jeg gjentar spørsmålet: Er
dette en tilsiktet virkning av Regjeringens budsjettforslag, eller
er det et arbeidsuhell?
Statsråd Trond Giske: Nei, det er ikke noe arbeidsuhell. Jeg tror
vi får anta at når Stortinget går med
på en slik ordning, vet Stortinget hva man gjør.
Det var en budsjettpost som ble kuttet. Det har selvsagt konsekvenser når
budsjettposter blir kuttet, og dette var da en av de konsekvensene.
Det er selvsagt slik for enhver statsråd at man helst bare
skulle ha plusset på på hele budsjettet sitt, men
det er nå engang ikke slik virkeligheten er. Når
man skal lage et statsbudsjett, må man få pluss
og minus til å gå i hop. Dette er en av de postene
som ble kuttet, og det har selvsagt også konsekvenser.
Inge Lønning (H): Jeg må gjenta at jeg har stilt spørsmål
om hva som var den tilsiktede virkning av Regjeringens budsjettforslag,
ikke hva Stortinget vedtok. Det som er det politiske problem i denne
sak, er at budsjettforliket før jul ble inngått
på premisser som var helt forskjellige for regjeringspartiets
vedkommende og for sentrumspartienes vedkommende. Det har fremkommet at
sentrumspartiene forstod budsjettforliket på den måten at
gjenopprettingen av denne budsjettposten både dekket den
kompletterende undervisningen for norske elever ved utenlandske
skoler og ordningen med delvis dekning av skolepenger. Det betyr,
så vidt jeg kan forstå, at det i realiteten ikke
er noe stortingsflertall som har ønsket å gå inn
for å kutte denne ordningen.
Men mitt spørsmål dreide
seg ikke om hva stortingsflertallet har ment. Mitt spørsmål
dreide seg om hva Regjeringen har
ment med sitt budsjettforslag, og det vil jeg gjerne ha svar på.
Statsråd Trond Giske: Hvis Inge Lønning vil ha svar på det,
bør han kanskje lese referatet fra de tidligere svarene.
Det skulle være helt unødvendig å måtte
gjenta svaret sitt gang på gang. Det er selvsagt slik at
når man kutter i et statsbudsjett, har det konsekvenser.
Det er noen som får mindre penger av at det kuttes. Jeg
ser at Høyre har et forslag om 17 milliarder kr i skattelette
og tilhørende kutt på det. Det har også konsekvenser
for dem det rammer, om det er u-hjelp, om det er sykepenger eller
hva det er snakk om. Slik er det å lage statsbudsjett.
Dersom vedtaket om avvikling skal reverseres,
har det en kostnad på 5 mill. kr. Det
er selvsagt helt opp til stortingsflertallet neste gang man behandler
et budsjett å legge inn de pengene igjen, hvis det er et
annet flertall. Jeg tror vi bare får ta til etterretning
at Inge Lønning er uenig i dette. Hva de andre budsjettpartnerne
har ment når man var med på et kutt i den posten,
får vi overlate til dem å mene forskjellige ting
om i ettertid. Men det var helt klart at den reverseringen som ble
gjort av kutt, var spesifikt for å dekke norskopplæring
for norske elever i utlandet. Denne problemstillingen ble ikke reist
av det stortingsflertallet som lagde budsjett for 2001, og ble heller
ikke endret i Stortinget.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.