Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Når merverdiavgift på tjenester
innføres fra 1. juli, må 60 000 nye virksomheter
sende inn momsoppgave annenhver måned. Særlig
for enkeltmannsforetak legger dette beslag på uforholdsmessig
mye tid og ressurser. Landbruket har allerede en ordning som gjør
det mulig å sende inn momsoppgaven på slutten
av året sammen med årsregnskapet. Næringsdrivende
i landbruket spares dermed for unødig byråkrati.
Vil statsråden sørge for
at enkeltmannsforetak kan få en lignende ordning?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Merverdiavgiftsreformen som trer i kraft den
1. juli i år, innebærer at det innføres
generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester.
Det innebærer at alle tjenester, i likhet med varer, blir
omfattet av merverdiavgiftsplikten med mindre de blir uttrykkelig
unntatt fra den.
Merverdiavgiftsplikt medfører at den
avgiftspliktige næringsdrivende blir pålagt en
rekke plikter. Den næringsdrivende må bl.a. sende
skriftlig melding om virksomheten til avgiftsmyndighetene, beregne
utgående avgift av avgiftspliktig omsetning, innsende terminvise
omsetningsoppgaver og innrette regnskapsføringen etter nærmere
bestemmelser i regnskapslovgivningen.
I spørsmålet fra representanten
Nakkim er det lagt til grunn at det er 60 000 nye virksomheter
som må sende inn momsoppgave annenhver måned.
Ifølge opplysninger Finansdepartementet har hentet inn
fra Skattedirektoratet, var dette det opprinnelige antallet man
regnet med før personbefordring og overnatting ble unntatt
fra merverdiavgiftsområdet som følge av budsjettavtalen.
I det opprinnelige anslaget over nye virksomheter som falt inn under
merverdiavgiftsområdet, var det imidlertid ikke medtatt
næringsdrivende som vil benytte seg av adgangen til frivillig
registrering for utleie til registrerte virksomheter. På bakgrunn
av Skattedirektoratets opplysninger er det derfor anslagsvis mellom
50 000 og 60 000 nye virksomheter som vil komme
inn under avgiftsområdet ved innføring av merverdiavgiftsreformen.
Jeg ser at innføring av reformen vil
medføre at en rekke næringsdrivende får
et nytt system av regler å forholde seg til. Min målsetting
er et enklere regelverk, herunder mindre byråkrati å forholde
seg til for de enkelte merverdiavgiftspliktige. Arbeidet med oppfølging
av reformen pågår nå i Finansdepartementet.
Vi vil vurdere ulike måter å få til et
enklere regelverk på, og jeg vil i fortsettelsen fokusere
på ordninger som kan gjøre hverdagen for de merverdiavgiftspliktige
enklere. For å lette overgangen for dem som blir berørt,
har Skattedirektoratet igangsatt et informasjonsarbeid. Det er rettet
så vel mot avgiftsetaten som de næringsdrivende
som blir omfattet av reformen.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg registrerer at finansministeren viser
positiv vilje til å kunne gjøre noe med regelverket,
men at han ikke vil gi noen løfter eller si noe om det
nå – og slett ikke gå inn på den
ordningen som landbruket har fått.
Arbeids- og administrasjonsministeren har gjentatte ganger
stått her på talerstolen og sagt at man må forenkle regelverket
for at man skal få folk ut, de ikke skal bli sittende inne
på kontorene. Jeg ser at finansministeren også er
på vei til å tenke den tanken, og mitt spørsmål
blir da: Hvorfor kan man ikke prøve å få dette
til på et tidspunkt når man kan iverksette ordningen – ikke
at man først iverksetter ordningen og så prøver å forenkle
reglene? Det vet vi er veldig vanskelig, så jeg håper
at finansministeren ville prøve å ta et tak nå og
ikke utsette dette i tid.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg mener generelt at det er viktig å få til
forenklinger. Jeg hadde gleden av å gjøre det
sist uke med de berømmelige postpakkene. Det vi gjennomgående
må ha et blikk i retning av, er hvordan vi kan foreta forenklinger.
I denne sammenheng er det slik at når på den ene
siden 50 000–60 000 kommer inn under
merverdiavgiftsområdet, vil det selvfølgelig føre
til at de må forholde seg til et nytt regelverk. På den
annen side er det mitt mål å se på om det
er mulig å tilrettelegge regelverket slik at det innebærer
minst mulig belastninger. Og da er jeg enig med spørsmålsstiller
i at det er viktig å tenke grundig gjennom om det også før
reformen innføres kan gjøres forenklinger i forhold
til disse gruppene. Da kan det være relevant å se
på erfaringer fra andre områder.
Representanten har derfor oppfattet meg riktig
når hun sier at jeg har en positiv vilje, men jeg har som
generelt prinsipp å ikke love før jeg er sikker
på at jeg kan holde. Så nå skal jeg først
sjekke hva jeg kan holde, før jeg gir løftet.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg synes det er positivt at finansministeren
viser så stor vilje, men jeg hadde ønsket at han
kunne uttrykt enda større vilje, slik at man kunne få gjort
dette med virkning fra 1. juli eller fra den første innsendte
oppgaven, så vi visste hva vi hadde å holde oss til.
Nå ser vi at selve regelverket etter
behandlingen i Stortinget kommer til å bli ganske komplisert
for en god del av disse som kommer inn under regelverket, både innen
idrett og i hotellnæringen, men også bilutleiebedrifter,
som jo har tre regelverk å forholde seg til i løpet av
2001. Hvis man ikke klarer dette, vil jeg si at da har man innført
momsreformen for tidlig. Dette bør kunne gå hånd
i hånd. Når man innfører den nye momsreformen, bør
man også kunne få det forenklede regelverk. Jeg
håper at finansministeren legger seg i selen, slik at dette kan
bli i orden til 1. juli.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har ingen ytterligere kommentar, men fastholder
det jeg sa i sted.