Ivar Kristiansen (H): Jeg har tillatt meg å fremme følgende
spørsmål til finansministeren:
«Bøker er i dag unntatt for
merverdiavgift. I forbindelse med utvidelsen av merverdiavgiften
fra 1. juli vil imidlertid bøker distribuert og solgt over
Internett, såkalte e-bøker, bli ilagt moms. Bøker
trykt på papir vil fortsatt være unntatt for momsplikt.
Resultatet er at e-bøker får en konkurranseulempe
sammenlignet med trykte bøker.
Vil statsråden sørge for
like konkurranseforhold ved å frita salg av e-bøker
for merverdiavgift?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hovedregelen er jo at det skal betales merverdiavgift
av all omsetning av varer, og som jeg var inne på i forrige
spørsmål: Etter 1. juli 2001 er det også generell
avgiftsplikt ved omsetning av tjenester.
Omsetning av bøker i siste omsetningsledd
er imidlertid fritatt for merverdiavgift, slik representanten viser
til. I likhet med hva som gjelder for aviser, kan virksomhet med
omsetning av bøker likevel trekke fra inngående
avgift på sine anskaffelser. Det betegnes som avgiftsbelegging
med nullsats og innebærer en indirekte subsidiering gjennom
merverdiavgiftssystemet.
Ethvert fritak fra avgiftsplikten krever en
avgrensning mot avgiftspliktig omsetning. Fritaket for trykt skrift, som
er språk- og kulturpolitisk begrunnet, byr i så måte på mange
avgrensningsproblemer og gir opphav til konkurransevridning. Det
gjelder bl.a. i forholdet mellom trykte publikasjoner og publikasjoner
som publiseres på annen måte enn i trykt form.
Eksempelvis regnes omsetning av publikasjoner på CD-rom
som avgiftspliktig omsetning av vare. Billedpublikasjoner, herunder
en rekke kunstbøker, har i praksis også falt utenfor
bokfritaket fordi det i utgangspunktet har vært meningen å frita
det trykte ord og ikke enhver type publikasjon.
Problemstillingene knyttet til fritaket for
trykt skrift er bl.a. påpekt i Finansdepartementets forslag
til innføring av generell merverdiavgift på omsetning
av tjenester. Her viser jeg til proposisjonen. Departementet påpekte her
at generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester kunne
medføre ytterligere konkurransevridning ved at også omsetning
av digitalt overførte publikasjoner blir avgiftspliktige.
Jeg viser til at det kan anføres sterke
prinsipielle argumenter mot å innføre nullsats
for enkelte avgiftspliktige virksomheter. Som nevnt vil nullsats
innebære en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet
ved at virksomheten får full fradragsrett for inngående
avgift, samtidig som det ikke skal svares avgift gjennom omsetningen.
Men at det er gitt fritak i ett tilfelle, begrunner derfor ikke
ytterligere fritak.
Ivar Kristiansen (H): Jeg synes det er en beklagelig tilnærmingsmåte
finansministeren velger å ha til mitt spørsmål.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at
man her velger å bryte med alle prinsipper som Stortinget
har når det gjelder retningslinjer og vedtak hva angår
det å skulle ha som vernet prinsipp at litteraturen skal
være fritatt for merverdiavgift i Norge. Det er det ene.
Det andre er at man har slått fast at man i Norge skal
gjøre hva man kan for å legge forholdene til rette
for økt bruk av og økte muligheter for elektronisk
handel. Da kan jeg ikke forstå – med henvisning
til at finansministeren selv viser til forskrifter for moms på bøker
fra 1969 – at man ikke begriper at man har kommet 30 år
lenger fram i tiden, og at det i dag nærmest må være
umulig å skille trykte ord. Poenget er å få dette
distribuert, og at man stimulerer til bruk av litteratur. Da kan
man ikke skille så radikalt mellom det trykte og utrykte
ord.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: For det første må jeg igjen
vise til at Stortinget var vel klar over denne problemstillingen
gjennom den omtalen som var gitt i proposisjonen. Dessuten er det
slik at det er vanskelige avgrensningsspørsmål
knyttet til merverdiavgiften, ikke minst innenfor områder
som er unntatt, og områder der man har en nullsats. Det
er det vi også her står overfor, hvor det er vanskelige
avgrensninger, som jeg viste til, i forhold til det som er presentert
på CD-rom og i forhold til en del billedbøker.
Det har vært spørsmål når det gjelder
forholdet mellom bøker og ikke bøker osv., slik at
jeg tror vi må erkjenne at vi her står overfor
vanskelige grensedragninger. Jeg er ikke beredt til å konstatere
at man bør utvide fritaket til også å gjelde
det som distribueres i digital form.
Når det gjelder e-handel, vil jo den
i vesentlig grad også knytte seg til bestillinger over
Internett, ikke bare til nedlastinger over Internett.
Ivar Kristiansen (H): Jeg må bare gjenta at jeg er særdeles
skuffet over finansministerens svar, og må bare si at det
står i grell kontrast til hva det norske storting for det
første har vedtatt tidligere hva angår muligheten
til å stimulere litteraturen – og i særdeleshet
norsk litteratur, som skal være lett tilgjengelig for det
norske folk. Her gir man altså et prispåslag
for såkalte e-bøker, som selvfølgelig
vil falle ut i disfavør i forhold til de trykte bøkene
når det gjelder mulighet til produksjon og distribusjon.
Det andre er at når vi har en regjering
som startet med å henvise til at den skulle bli en e-regjering,
i regi av Grete Knudsen, så må jo dette etter
hvert bli nokså meningsløst. Da er min anmodning
til finansministeren at han må ta dette opp til ny vurdering.
Hvilke forlag i Norge er det som kan tenke seg å satse
på å utvikle og stimulere bibliotek, skoler og
institusjoner til bruk av såkalt e-litteratur, med den
holdning som den nåværende regjering har til dette
spørsmålet?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må få lov til å gjenta
det jeg sa i sted, at Stortinget var vel informert om denne virkningen
av momsreformen, og at Stortinget har sluttet seg til dette opplegget.