Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Kristin Halvorsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Ågot Valle.
Ågot Valle (SV): Jeg har på vegne av Kristin Halvorsen
dette spørsmålet til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Avtalen som er inngått mellom
lærerorganisasjonene og staten, åpner for ulike
forsøk med arbeidstiden og andre måter å organisere
skoledagen på. Etter opplæringsloven
skal grunnskolen være gratis, men det kan tas betaling
for SFO.
Vil statsråden åpne for foreldrebetaling
for elever som skal delta i forsøket, og vil statsråden
ha forsøk der elever som tilhører samme klassetrinn
på samme skole, kan få ulike tilbud avhengig av
om foreldrene har anledning til å betale for barnas skolegang?»
Statsråd Trond Giske: KUF og lærerorganisasjonene er blitt
enige om en avtale der partene oppfordrer kommuner og fylkeskommuner
til å gjennomføre forsøk med alternative
arbeidstidsordninger for lærerne.
Hovedmålsettingen med forsøkene
er å sikre bedre kvalitet på undervisningen gjennom
mer elevkontakt, større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse.
Et kjernepunkt i de fem modellene for forsøk er at lærerne
skal være mer tilgjengelige og tilbringe mer tid på skolen. Skolene
skal altså i samarbeid med lærerne få større
frihet til å organisere skoledagen.
Det mest radikale forsøket innebærer
at den tradisjonelle inndelingen av lærernes arbeidstid
blir borte og erstattes av en ordning der lærernes arbeidsår
deles i to: en bunden tid på skolen med maks 35 timer pr.
uke og en ubunden tid som læreren selv disponerer.
I modell 2 legges det opp til at den enkelte
lærers leseplikt skal fastsettes lokalt.
En modell 3 gir en annen organisering av årsverket der
mer av arbeidstiden bindes til tilstedeværelse på skolen,
men uten endret leseplikt.
Modell 4 gir mer kontakt og samarbeid elev/lærer
og lærerne seg imellom. Deler av årsverket omdisponeres
til dette formålet.
Så er det modell 5 som er en utprøving
av fleksible ordninger for bruk av lærere i kombinasjon
skole og skolefritidsordning.
Ingen av forsøksmodellene, heller
ikke denne siste, åpner for forsøk med foreldrebetaling
for grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskoleopplæring
er etter opplæringsloven gratis.
Elevenes rettigheter til grunnskoleopplæring
er fastlagt i opplæringsloven. Innholdet i opplæringen
er fastsatt i egen forskrift. Jeg verken vil eller kan gi tillatelser
til forsøksavvik fra disse bestemmelser. Eventuelle endringer
i elevenes rettigheter knyttet til grunnskolen og innholdet i denne
kan bare gjennomføres som lov- eller forskriftsendringer – og
da først etter en bred og åpen prosess.
Jeg vil derfor slå fast at forsøk
5 i avtalen mellom departementet og lærerorganisasjonene
bare gir hjemmel for forsøk med alternativ organisering
av lærernes arbeidstid. Denne modellen innebærer
ikke endringer i forholdet mellom skolen og SFO eller de rammene
de har å jobbe ut fra i dag, men hvis enkelte kommuner
skulle ønske å sette i gang forsøk med
bruk av lærere i en kombinasjon mellom skole og skolefritidsordning,
skal ikke lærernes arbeidstidsavtale være til
hinder for dette.
For ordens skyld nevner jeg at ingen av forsøkene knyttet
til den nevnte avtalen vil kunne settes i verk uten at lærerorganisasjonene
og departementet sammen har gitt tillatelse i det enkelte tilfellet.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for et grundig svar og ser fram
til mange spennende forsøk.
Jeg synes det er viktig å slå fast
at dette forsøket må dreie seg om å integrere
SFO i skolen ut fra en erkjennelse av at læring foregår
hele tida – i leik, i samspill med andre unger, i samspill
med voksne.
Når to systemer – det ene,
skolen, som skal være gratis, og SFO, som det til dels
kreves skyhøy betaling for – integreres, må det
etter vår mening være snakk om et gratis tilbud,
at det ikke må tas betaling for den delen som går
på SFO, som da skal integreres i skolen. Det vil vi i SV
ha en bekreftelse på. Vi kan ikke ha det slik at deltakelse
avhenger av økonomien til foreldrene. Dersom det tas betaling
for dette helhetlige tilbudet, blir det enda en arena som fattige
unger ekskluderes fra. Særlig for disse ungene er det viktig
at alle egenandeler i skolen avskaffes. Kan statsråden
ta initiativ til og bekrefte at disse forsøkene skal være
gratis?
Statsråd Trond Giske: La meg først svare på spørsmålet
om egenandeler i skolen. Der har vi fått signaler om at
enkelte opplever å måtte betale egenandeler for
det de mener skal være den gratis grunnskoleopplæringen. Derfor
har vi tatt initiativ til å få en kartlegging
av bruken av egenandeler i grunnskolen, slik at vi får
en oversikt og deretter kan gjennomføre de tiltakene som
er nødvendige for å sikre det som står
i opplæringsloven, at grunnskolen skal være gratis.
Det står fast.
Allerede i dag er det en del unger som har
et heltidstilbud gjennom at de først er 20 timer
i skole i løpet av uka og deretter 15 timer eller
mer i skolefritidsordning. Der er det åpent for foreldrebetaling.
Det er ikke vanskelig å være enig med representanten
Valle i at det skulle ha vært et billigere tilbud, og gjerne
på sikt også et tilbud om gratis skolefritidsordning,
men i dag er det altså egenbetaling for det. Vårt
mål i Regjeringen er at det skal bli billigere. Men hvis
man prøver nye måter å organisere det
på, og bruker den tiden slik at de barna som er i skole og
skolefritidsordning, får et kvalitativt bedre tilbud, så kan
jo ikke, selv om vi jobber for at det kontinuerlig skal bli billigere
skolefritidsordning, en forutsetning for å prøve
nye måter å organisere på, være
at det totale tilbudet må bli gratis.
Ågot Valle (SV): Jeg registrerer at statsråden ikke kan
imøtekomme vårt krav om at hele dette skal være gratis,
men han får jo muligheten til å forholde seg til
et forslag som vi har, om at vi skal ha en maksimal sats for SFO
ut fra hva som kan være rimelig for foreldrene.
SV har ambisiøse mål når
det gjelder å satse på unges oppvekstvilkår,
og det har jeg også oppfattet at Regjeringa har fått
etter hvert: gratis kjernetid i barnehager, billigere SFO og – som
jeg håper statsråden vil gå inn for – bedre
skoler. Da er det viktig å sikre at kommunene har råd
til å iverksette disse tiltakene, ellers må noen
betale med dårligere tilbud eller høyere egenbetaling,
slik vi ser i dag, både der hvor satsene til SFO og til
barnehagene har gått voldsomt opp. Vil Regjeringa gå inn
for konkrete beregninger av hva det koster å sette i gang
disse tiltakene, og sørge for at kommunene har råd
til å sette dem i verk?
Statsråd Trond Giske: Vi vil hvert eneste år jobbe for at
kommunene skal ha så god økonomi som mulig innenfor
det rammene tillater. Og det å sørge for en god
kommuneøkonomi er selvsagt grunnlaget for en god skole
og en god barnehage. Det er tatt enorme løft innenfor barneomsorgen
gjennom mange år. Vi har fått ett års
fødselspermisjon. Vi har fått en stor utbygging
av barnehager gjennom de siste ti årene. Vi har fått
6-åringene inn i skolen. Vi har fått
en utbygging av skolefritidsordningen. I en del av disse sakene
har SV vært en støttespiller, i andre har de vært
mer kritiske. Det fins sikkert ulikheter også mellom Arbeiderpartiet
og SV. Jeg tror aldri vi kan klare å ta opp konkurransen
med SV, for uansett hvilke nye reformer og forslag vi kommer med,
så kommer SV til å foreslå pluss 10 pst. – at
det skal være litt billigere, eller at det skal være
litt mer. Den konkurransen kommer vi aldri til å vinne. Men
vi går i samme retning, vi går så fort
vi kan, og vi prøver ut ulike ordninger og har ulike forsøk
for å utvikle den norske skole. Så ser vi hva
som fungerer godt, og hva som ikke fungerer så godt, og
lar det være grunnlaget for gode, grundige forarbeider
for nye reformer i norsk skole.
Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.