Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Noreg er no i ferd med å tvangsutsenda
9 av 10 innbyggjarar frå Kosovo som har hatt mellombels
vern i landet vårt. Etter Stavanger Aftenblad 21. mars
2001 gir Sverige anten asyl eller opphald på humanitært
grunnlag for 2 av 3. I Sverige drøftar dei også om
endå fleire av dei som ynskjer det, inntil vidare skal
få bli.
Kva er grunnen til at to nordiske land føretek
så ulik vurdering av eit spørsmål der
dei begge mottek råd frå UNHCR?»
Statsråd Sylvia Brustad: Norge evakuerte over 6 000 flyktninger,
Sverige evakuerte 3 500. Mens Norge til sammen gav midlertidig
beskyttelse til om lag 8 000 personer fra Kosovo, gav Sverige
tilsvarende til ca. 7 000. Sammensetningen av disse gruppene
har imidlertid vært forskjellig. Mens tre av fire i Norge
var evakuerte krigsflyktninger, var rundt halvparten i Sverige personer
som hadde kommet på egen hånd og til dels hadde flere års
opphold i Sverige bak seg før NATO-aksjonen startet.
Forskjellen på praksisen mellom Sverige
og Norge kan langt på vei forklares med at gruppene har
ulik sammensetning i de to landene.
I Norge har om lag 12 pst. av Kosovo-flyktningene som
har søkt om asyl, fått opphold. Alle som får
avslag, kan selvfølgelig klage til Utlendingsnemnda. Nemnda har
ennå ikke behandlet mange Kosovo-saker, og utfallet av
behandlinga er slik sett ukjent.
I Sverige har ca. 45 pst. av dem som
søkte asyl, fått opphold. De fleste av dem som
har fått oppholdstillatelse i Sverige, kom på egen
hånd mellom 1995 og 1999. Lang botid i Sverige har hatt
betydning i mange av sakene. Det blir etter min mening derfor galt å sammenlikne
innvilgelsesprosentene i Norge og Sverige uten å ta i betraktning
at de aller fleste av dem som har fått bli i Sverige, kom
til dels lenge før NATO-aksjonen startet våren 1999.
Sverige gav, i likhet med Norge, utsatt utreisefrist
for personer med avslag i løpet av vinteren. I Sverige
ble fristen satt til 15. mars. Sverige har også chartret
fly for sine returer. Det første skulle gå torsdag
22. mars. Det måtte innstilles, fordi mange av dem som
skulle være med, forsvant.
I behandlinga av asylsøknader fra
personer fra Kosovo legger så vel norske som svenske myndigheter
stor vekt på anbefalinger fra FNs høykommissær
for flyktninger. Begge land legger opp til å gjennomføre
returer for dem som ikke har grunnlag for videre opphold, og disse
gjennomføres i full forståelse med Høykommissæren
og FN-administrasjonen i Kosovo.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det høyrer med til samanlikninga
mellom Noreg, Sverige og Danmark at Danmark og Sverige tok sin rikelege
del før krigen, og altså tidlegare har tatt imot
langt fleire enn dei som på det tidspunktet hadde moglegheit
til å få opphald i Noreg.
Eg synest at det ut frå slik statsråden
her framstiller det, kunne ha vore ynskjeleg med ei grundigare orientering
om kva kontakt det eigentleg er mellom Noreg og Sverige når
det gjeld praksis.
Eg er opptatt av at mellombels vern skal vera
mellombels, men eg er opptatt av at det skal opphøyra når
det er trygt å venda tilbake, og det skal òg opphøyra
i forhold til ei tilbakevending som i seg sjølv er trygg.
Korleis er kontakten der?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg
er glad for at representanten Meltveit Kleppa sier det som den regjeringa
representanten sjøl var med i, også sa da flyktningene
fra Kosovo kom hit under krigen, nemlig at dette var midlertidig
beskyttelse, som skulle oppheves den dagen det var trygt å vende
hjem.
Det er den samme politikken denne regjeringa
fører, og vi har klare signaler fra FN-systemet, FNs høykommissær
og FN-administrasjonen i Kosovo om at det er trygt for flertallet
av kosovoalbanere å vende tilbake. Det er det samme som
Sverige selvfølgelig også forholder seg til. Jeg
kan berolige med – hvis det er beroligende – at
vi selvfølgelig har kontakt med Sverige og de andre nordiske
landene også i forhold til returen av kosovoalbanere.
Jeg kan for øvrig opplyse om at 4 000
tilbakevendte nå er passert. Det betyr at over 50 pst.
av dem med kollektiv beskyttelse nå har vendt tilbake til
Kosovo. Det går et fly i dag, det går et fly på fredag,
og vi regner med fortsatt å kunne sette opp to fly i uka.
Jeg regner også med at vi fortsatt vil prøve å gjøre
dette på en så smidig, skånsom og ordentlig
måte som mulig.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld denne samanlikninga,
er det eit faktum at Sverige gir anten asyl eller opphald til fleire.
Det er òg eit faktum at hjelpeorganisasjonane
no står på rekkje og seier at dei kunne ha utretta
meir i forhold til ei trygg tilbakevending dersom dei hadde fått
meir midlar. Men på dette området er det nedtrapping,
det synest å vera eit misforhold her mellom dei midlane
som blir sette inn på militær side, og dei som
blir sette inn på humanitær side.
Mine spørsmål blir då:
Meiner statsråden det er viktig å vurdera dette
spørsmålet, på linje med Sverige? Vil statsråden
ta eit initiativ for å sikra ei tryggare tilbakevending,
altså større moglegheit for å få bustad
og for å få arbeid i byggjeaktivitetar for dei
som vender tilbake? Og det siste: Kva med den uroa som er i dag – gjer
statsråden noko spesielt i forhold til spesielle område
i Kosovo?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener at den tilbakevendinga vi nå iverksetter
og gjennomfører, er trygg. Og det er ikke noe Regjeringa
har tatt ut av lufta, men det er etter anbefalinger fra FN-systemet
på ulike plan. I forbindelse med sammenligninga med Sverige
har jeg bare lyst til å si at hovedforklaringa når
det gjelder ulikheten mellom Norge og Sverige i forhold til dem
som får opphold, er at gruppene er forskjellig sammensatt.
Situasjonen i Kosovo har det siste året
blitt betydelig forbedret. Det er slik at skolesituasjonen er mye
bedre. Det som dreier seg om helsetilbud, er mye bedre. Det gjelder
også i forhold til boligsituasjonen. Der sier FN til oss
at det nå er om lag 40 pst. ledig kapasitet, slik at de som
kommer til Kosovo, og som må bruke tid på å bygge opp
igjen huset eller bygge nytt hus, midlertidig har mulighet til å få et
sted å bo. Jeg vil legge til at vi også har fått
melding fra FN-systemet om at Norge er rause som sender med 15 000 kr
pr. person. Det er mye penger i Kosovos målestokk – jeg
mener det er riktig å være raus – men
det er et meget godt bidrag for å kunne bygge opp igjen
sine hjem, hjemme i Kosovo.