Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Da apotekloven ble behandlet, gikk
Høyre mot å få konsesjonstak i byene.
Flertallet støttet likevel dette, og frem til 28. februar
2001 lå også et slikt konsesjonstak i utkastet
til forskrifter til apotekloven. Helseministeren har nå opphevet
konsesjonstaket, etter en avtale med det statseide Norsk Medisinaldepot
(NMD), som på sin side påtar seg å sikre
apotekdrift i utkantkommuner.
Er det konkurransepolitisk riktig å forhandle
og inngå en avtale som berører bortfall av konsesjonstaket
med bare én av apotekkjedene?»
Statsråd Tore Tønne: Ved behandlingen av den nye apotekloven vedtok
Stortinget, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, å gi
departementet hjemmel til å innføre konsesjonstak
for etablering av nye apotek «dersom hensynet til en geografisk
forsvarlig fordeling av farmasøytisk personell tilsier
det».
Hjemmelen ble av flertallet begrunnet i behovet
for å sikre apotekdekningen i distriktene. Konsesjonstak
i sentrale strøk ble vurdert som ett av flere virkemidler
som kunne benyttes for dette formålet. Som ledd i forberedelsen
til den nye lovens ikrafttreden 1. mars 2001 utarbeidet departementet
utkast til nye forskrifter, herunder også en forskrift
om konsesjonstak. Dette ble sendt på høring 8.
desember 2000, med frist 19. januar 2001 til å avgi høringsuttalelse.
Høringsinstansenes syn på konsesjonstak varierte
fra støtte til sterk skepsis. Tilhengerne mente taket var
nødvendig for å sikre apotekdekningen i distriktene.
Motstanderne betvilte at et konsesjonstak ville være noe
effektivt virkemiddel for dette formål, samtidig som de
påpekte at det ville være sterkt begrensende på konkurransen
i apotekmarkedet.
En av høringsinstansene, Norsk Medisinaldepot
AS, fremsatte i sin høringsuttalelse tilbud om en avtale
om å garantere for apotekdekningen i distriktene som et
alternativ til konsesjonstak. For ordens skyld nevner jeg at alle
høringsuttalelsene var offentlige.
Jeg vurderte dette som et interessant alternativ,
og departementet utredet derfor etter nærmere kontakt med selskapet
mulighetene for å inngå en slik avtale. Etter å ha
klarlagt disse mulighetene, herunder de konkurransepolitiske sider
ved saken, ble en avtale inngått 28. februar og gjort kjent
gjennom en pressemelding samme dag. Det var min vurdering at det
på grunn av denne avtalen ikke lenger ville være
nødvendig å innføre konsesjonstak ved
den nye apoteklovens ikrafttreden. Det var også min vurdering
at en slik avtale ville være et mer målrettet
og effektivt virkemiddel for å sikre opprettholdelse av
apotek i distriktene enn et konsesjonstak i tettbygde strøk. Jeg
legger i denne forbindelse vekt på at avtalen gir en forpliktelse
i forhold til det enkelte apotek, bl.a. med hensyn til å skaffe
nødvendig farmasøytisk kompetanse, mens et konsesjonstak
ikke vil gi noen garanti for at slik kompetanse blir kanalisert
til de distrikter eller apotek som mangler slik kompetanse.
Ved siden av å være et bedre
distriktspolitisk virkemiddel er det min vurdering at avtalen også innebærer fordeler
fremfor et konsesjonstak når det gjelder målet om å styrke
konkurransen i apotekmarkedet. Dersom et konsesjonstak skulle være
effektivt med sikte på å sikre opprettholdelse
av apotek i distriktene, måtte det trolig være
både så vidt lavt og så omfattende at
det ville bety en sterk begrensning i konkurransen.
Det sentrale i den inngåtte avtalen
er at Norsk Medisinaldepot påtar seg en forpliktelse til å overta
og videre- føre apotek som andre aktører i markedet,
etter å ha fått anledning til å vurdere
det, ikke vil ha. Det ligger med andre ord ingen eksklusiv
adgang for NMD til å overta, men en forpliktelse dersom
ingen andre vil overta. Det er heller ikke noe i veien for at andre
aktører som måtte ønske en tilsvarende
avtale, kan inngå det. Dette spørsmålet
er allerede tatt opp, og departementet har gjort det klart at det
vil være slik adgang for dem som måtte ønske
det.
Etter min vurdering er det ikke i konflikt
med konkurransepolitikken at det er fremforhandlet og inngått
avtale med en av apotekkjedene. Jeg legger da vekt på at
effekten av avtalen er en friere adgang til å etablere
apotek for alle, og at de distriktspolitiske hensyn blir oppnådd
med mindre begrensning i konkurransen. Jeg legger videre vekt på at
avtalen ikke gir noen eksklusive rettigheter for den ene aktøren,
og at tilsvarende avtaler kan inngås med alle andre som
måtte ønske det. Jeg legger til at Konkurransetilsynet
gjennom hele denne prosessen har påpekt at et konsesjonstak
ikke er et egnet virkemiddel til sikre distriktsapotekene, og at
det vil føre til svekket konkurranse og effektivitetstap.
Konkurransetilsynet er holdt orientert om avtalen med Norsk Medisinaldepot
AS.
Jeg skal om kort tid legge fram en proposisjon
om enkelte endringer i apotekloven og legemiddelloven, og i den
forbindelse vil jeg også orientere Stortinget nærmere om
overgangen til den nye apotekloven og om avtalen mellom departementet
og NMD.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Ingen skal være i tvil om at Høyre
er glad for at det ikke blir noe av det konsesjonstaket vi hele
tiden har vært imot. Når jeg nå har reist
dette spørsmålet, er det ut fra en fornemmelse,
som jeg synes ble styrket gjennom statsrådens svar, av
at departementet har hatt en ulik behandling av og en ulik tilnærming
til de ulike aktørene, de ulike kjedene, i apotekmarkedet.
Det kan ikke være tvil om, mener jeg, at dette ikke er
bra i forhold til konkurranse og lik behandling. Det viktigste er
at alle blir behandlet likt.
Statsråden sa jo nettopp at departementet,
etter nærmere kontakt med NMD, utredet mulighetene for å inngå en
slik avtale. Dette gjorde man uten at de andre kjedene fikk kjennskap
til det. De andre kjedene fikk ikke kjennskap til at det var en
mulighet for at konsesjonstaket ville falle bort, og at en slik
avtale også var mulig, før den faktisk var inngått
og undertegnet av en av aktørene alene.
Mitt spørsmål er da: Synes
ikke statsråden at han nettopp her har redegjort for at
han ikke har behandlet alle aktørene likt?
Statsråd Tore Tønne: Nei, jeg synes egentlig ikke at det er grunnlag
for å hevde det.
For det første må jeg si
at det er galt når det i spørsmålet fremstilles
som om vi her har opphevet et konsesjonstak. Vi har unnlatt å gjøre
bruk av den hjemmelen til å innføre konsesjonstak
som et flertall i Stortinget vedtok at departementet skulle ha.
Det er noe annet.
Jeg vil også si at det ikke er slik
at det på noen måte var noe vedtak som aktørene
kunne basere seg på, om at det faktisk ville bli innført
et konsesjonstak, enn si hvor det taket ville gjelde, og hvilken
høyde det ville ha.
Det eneste som er forskjellig i behandlingen
av dette, er at de forskjellige høringsinstansene har gitt
forskjellige uttalelser. Vi har fulgt opp uttalelsen fra en av høringsinstansene,
en uttalelse som innebar muligheten for en slik avtale. Det krevde
noen dagers utredning før avtalen kunne inngås.
Så snart den var inngått, ble den gjort offentlig,
og også med tiltredelsesmuligheter for alle andre aktører.
Annelise Høegh (H): Selvsagt har statsråden rett i at det
er en unøyaktighet i spørsmålet ved at
det ikke var vedtatt at det skulle være et konsesjonstak,
men at det var gitt en hjemmel. Jeg er glad for at den hjemmelen
nå ikke blir brukt, bare så det er helt klart.
Jeg synes ikke statsråden svarer på det
jeg spurte om, nemlig: Er det ikke riktig når han faktisk
sier at departementet har hatt kontakt med en av aktørene
før det ble offentlig kjent at det ikke lenger var slik
departementet offentlig hadde gitt til kjenne at de ønsket å gjøre,
nemlig å benytte seg av konsesjonstaket? Når departementet
har ekstra god kontakt med NMD, som er statseid og den kjeden
de selv eier, gjør det markedet skeptisk. Er ikke statsråden
enig i at det ville vært hensiktsmessig, mer redelig,
mer åpent og mer transparent om man hadde hatt et møte
med samtlige som var aktuelle, for å legge frem alternativet
om at man i stedet for konsesjonstak altså kunne gå på en
avtale? Da ville alle visst om det samtidig.
Statsråd Tore Tønne: Jeg mener at vi i dette tilfellet har vært
så åpne som det har vært mulig å være.
Forskjellen ligger i at det var en forskjell i høringsuttalelsene
og forslagene som kom gjennom dem. Vi har ikke her hatt kontakt
med NMD i egenskap av eier eller med eierdepartementet.
Det har vært gjennom utøvelsen av det mandat som
følger av den nye apotekloven, at mitt departement
har fremforhandlet denne avtalen.
Det at det ble en avtale, var ikke klart før
den 28. februar. At man arbeidet med sikte på å få det
til, det er så, men det var først den 28. februar
at avtalen ble klarert der den måtte klareres, dvs. i Regjeringen.
Straks den avtalen var klar, men først da, ble det også besluttet
ikke å innføre et konsesjonstak. Det ble meddelt
samtlige aktører og offentligheten umiddelbart, og deretter
har det vært full adgang for alle til å inngå tilsvarende
avtaler.