Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi begynner da med første hovedspørsmål,
fra representanten Kjell Magne Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til statsministeren.
For over et halvt år siden tok tidligere
statsminister Odvar Nordli fortjenstfullt opp situasjonen for fattige barn
i Norge, de såkalte fattigbarna. Det finnes flere titusener
av dem. Mange av dem har så dårlig råd
at de ikke kan være med på turer med skole eller
idrettslag, de våger ikke fortelle foreldrene
sine om geburtsdagsselskap fordi de vet at foreldrene
ikke har råd til å kjøpe gaver.
Statsministeren sa for et halvt år
siden at dette er noe vi må gjøre noe med. Hva
har Regjeringen konkret gjort med situasjonen for fattigbarna i
Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at det er veldig viktig å gjøre
noe med forholdene for alle fattige i Norge, men spesielt for fattige
barn.
Det vi har gjort, er flere ting. Blant annet
har vi lagt fram en handlingsplan i langtidsplanen for bekjempelse av
fattigdom, og vi har lagt fram nye retningslinjer for sosialhjelpssatser.
Så fikk vi nå nye tall som viser at halvparten
av de fattige barna er innvandrere. Det illustrerer kanskje det
som er hovedproblemet, nemlig at fattigdom først og fremst
finnes i de gruppene som faller litt på utsiden av det
tradisjonelle norske samfunnet. Det betyr at alt som kan gjøres
for integrering av innvandrere – få flere innvandrere
i jobb og lære dem mer norsk – er blant de viktige
tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barn. Derfor har
vi vært opptatt av og har lagt fram forslag om å styrke
kravene i forhold til norskundervisning for innvandrere for å få til
mer integrering. Vi har videreført de ordningene vi selv
tok initiativ til i forhold til gratis barnehagetilbud i bydeler
med mange innvandrere i Oslo. Og ett av argumentene mot kontantstøtten,
som også evalueringen viser, er at kontantstøtten
bidrar til å befeste en situasjon der innvandrerbarn, spesielt
av pakistansk og somalisk opprinnelse, i liten grad går
i barnehage. Det bidrar til et mønster der disse ikke kommer
inn på ordinært vis i det norske samfunnet, og
dermed befester det at halvparten av de fattige barna er innvandrere. Så det
handler om mange tiltak. Det handler om å få folk i
jobb. Det handler ikke minst om å integrere innvandrere,
og der er vi altså i gang med flere tiltak.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker statsministeren for svaret. Det
inneholdt ikke så veldig mye konkret om hva som er gjort
for denne viktige gruppen.
Statsministeren nevnte normerte sosialhjelpsatser – det
var det faktisk sentrumsregjeringen som foreslo. Statsministeren
gikk forbi at Arbeiderpartiet, under motstand fra sentrum, har redusert
overgangsstønaden ned til tre år for enslige mødre.
Mange av fattigbarna finnes i disse familiene. Så prøver
han også her å gjøre kontantstøtten
til et problem. Saken er at evalueringen viser at kontantstøtten
har virket inntektsutjamnende. Den går i større
grad til familier med lave inntekter enn til familier med høye
inntekter. Statsministeren sa ingenting om det som også er
viktig for disse gruppene, nemlig økt barnetillegg i folketrygden,
bostøtte til barnefamilier og spesielt bostøtte
til unge uføre.
Hva vil Regjeringen konkret gjøre
med slike tiltak?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er mange ulike grunner til at mennesker
er fattige i Norge. I all hovedsak legger vi opp til at folk skal
kunne leve av egen inntekt, og at de, hvis de ikke kan leve av egen
inntekt, kan leve av trygd – uføretrygd eller
annen form for trygd. Så er det noen som faller helt utenfor.
Halvparten av dem som faller helt utenfor blant barna, er innvandrere.
Da sier vi at et hovedvirkemiddel er alt innen integrering. Så sier
vi i tillegg at er det noe evalueringen av kontantstøtten
viser, er det nettopp at kontantstøtten bidrar til å gjøre
det enda vanskeligere å sørge for at innvandrerbarn
går i barnehage, lærer norsk og blir integrert.
Det må jeg ha lov til å påpeke fordi
halvparten av de fattige barna er innvandrerbarn. Da er det nettopp
integrering som er nøkkelen.
Så har vi lagt fram tiltak. Det er
mange tiltak i langtidsplanen, jeg kan gå gjennom dem.
De handler bl.a. om boligtiltak for de vanskeligst stilte. Vi har
hatt tidenes største økning i etableringslån
til dem som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og en
kraftig økning i bygging av utleieboliger og studentboliger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild
Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er snart to år sia sentrumsregjeringa
la fram utjamningsmeldinga, ei melding som Arbeidarpartiet i utgangspunktet
ikkje ville ha. Det som Arbeidarpartiet konkret har gjort sia då,
er å føra vidare nokre av dei tiltaka som sentrumsregjeringa føreslo.
Utover det er det svært lite konkret. Det er faktisk oppsiktsvekkjande
få konkrete forslag i Regjeringa sitt langtidsprogram.
Lat meg fokusera på eitt punkt som
statsministeren ikkje nemnde, som betyr veldig mykje for dei fattigaste familiane,
nemleg kommuneøkonomien. Statsministeren sytte for ei god
påplussing i fjor, som vart følgd opp og forsterka
av sentrumspartia i Stortinget. Likevel har kommunane i år
større utgifter enn inntekter. Dei kuttar når
det gjeld barn og unge, og det går ut over dei aller fattigaste
familiane på nytt.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at kommuneøkonomi
er én viktig faktor i kampen mot fattigdom blant barn,
og jeg er glad for at representanten Meltveit Kleppa sier at Regjeringen
sørget for en god påplussing. Den påplussingen
vi foreslo, er faktisk den største på svært
mange år, og den gir vesentlig mer penger til kommunene
enn sentrumsregjeringen noen gang la opp til. Det er ikke nok, men
det er et viktig skritt bl.a. for å gjøre det
mulig å satse på barnehage, skole og andre ting
som er viktig for alle barn, men spesielt for fattige barn.
Så har vi gjort andre ting. Vi har
f.eks. redusert skatten på lave lønnsinntekter.
Vi har fått støtte av sentrum for det, og er glad
for det. Det er vedtatt og gjennomført. Vi har gjennomført
omfattende tiltak for sosial boligbygging: flere studentboliger,
flere utleieboliger, økte husbankrammer og en historisk økning
i det som kalles etableringslån til særskilt vanskeligstilte
i boligmarkedet. Alt dette er konkrete tiltak som allerede er vedtatt.
Så har vi satset på arbeidsmarkedstiltak, for
hovedproblemet er de ledige som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.
Og vi satser mer på integrering av innvandrere, for halvparten
av de fattige er innvandrere.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Langsiktige tiltak er nødvendig,
og er vel og bra. Det er SV enig i. Men akutt nød krever
akutte tiltak. Vi vet at det i hvert fall er over 20 000
barn som nå lever i økonomisk fattigdom. Og det vi
også vet, er at barndommen ikke kommer i reprise. De som
opplever dette, får med seg et sjølbilde som jeg
håper statsministeren og SV er enige om at vi skal gjøre
alt vi kan for å bedre, gjøre alt vi kan for at
de skal få en annen mulighet.
En av de tingene som går rett på de
fattige barnefamiliene, er at de fleste av dem får sosialhjelp
enten som hel inntekt eller som deler av inntekt. Vi vet at både
statsministeren og jeg har fått barnetrygden utbetalt krone
for krone, uansett hvor mye vi har tjent, mens de som får sosialhjelp,
ifølge Regjeringa nå skal trekkes for disse pengene.
Mener statsministeren at dette er en rettferdig fordeling mellom
oss rike og de som har så lite at de må få sosialhjelp?
Statsminister Jens Stoltenberg: Hvis det var slik at fattigdom var ett entydig problem, så hadde
det vært enkelt å løse det. Problemet
er at det er mange årsaker til fattigdom blant barn. En
viktig årsak er altså manglende integrering av
innvandrere. En annen viktig årsak er rusmiddelmisbruk
blant foreldrene i andre grupper. Og da er det ikke alltid slik
at mer kontanter er svaret. Ofte er det slik at flere tjenester,
bedre og billigere barnehager, bedre oppfølging fra barnevernets
side, bedre norskopplæring, flere integreringstiltak for
innvandrere, mer rusmiddelomsorg og utbygging av rusmiddelbehandlingen
er vel så viktig for å bekjempe fattigdom som økte
kontantoverføringer til de som er fattige, selv om det
også i noen tilfeller kan være det riktige virkemiddelet.
Det er overhodet ikke noe nytt. Det er også et helt riktig
prinsipp at når man vurderer en behovsprøvd ordning
som sosialhjelpen, skal man ta hensyn til alle andre inntekter man også har,
enten det er barnetrygd, kontantstøtte eller andre typer
inntekter. Det er et prinsipp vi har hatt lenge, og et godt prinsipp.
Presidenten: Valgerd Svarstad Haugland – til
oppfølgingsspørsmål.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Den problemstillinga som er framme no, er
ei veldig viktig problemstilling. Eg reagerer litt på den
saksopplysninga statsministeren kom med når han trekkjer
inn kontantstøtta, at den gjer innvandrarborna og familiane
deira fattigare. Eg lurer på om vi har lese den same evalueringsrapporten. Det
evalueringsrapporten viser, er at kontantstøtta har hatt
minimal innverknad på innvandrarfamiliane sin bruk av barnehage.
Dei har tradisjon for å vera heime med borna. Vi snakkar
om born med alder opp til tre år. Er det ikkje slik at òg
innvandrarborna sin rett til å få vera heime saman
med mor og far er viktig, og at det faktisk òg er viktig
at dei lærer sitt eige morsmål før dei
blir tre år og skal førebuast til å koma
inn i skulen? I tillegg viser òg faktisk evalueringsrapporten
at søskena til småborna i innvandrarfamiliane
ikkje har blitt tatt ut av barnehagen etter at kontantstøtta
vart innført. Så verknaden av kontantstøtta
for innvandrarborna kan berre vera at dei får meir pengar å rutta
med (presidenten klubbar). Elles har dei foranda åtferda
si veldig lite. Og då lurer eg på …
Presidenten: Nå er det ikke mer tid å rutte
med.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Nei – men kvar har statsministeren
sin informasjon frå, når det han svarar, er gale?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg har lest evalueringsrapporten, og spesielt
de avsnitt som handler om innvandrere. Utgangspunktet er følgende:
Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny undersøkelse
og kommet med nye tall som viser at halvparten av de fattige barna
er innvandrerbarn, og at hovedproblemet er integrering, manglende
norskkunnskaper, manglende deltakelse i det norske samfunnet. Det
andre er at evalueringsrapporten viser at innvandrerbarn i svært
liten grad – det varierer litt mellom ulike grupper – går
i barnehage, og at det er en årsak til manglende integrering.
Og så sier evalueringsrapporten at dette kan ha blitt befestet
gjennom kontantstøtten fordi kontantstøtten gjør
det veldig dyrt å ha barn i barnehage, både fordi
man først må betale 3 000 eller 4000
kr eller hva det er for barnehageplassen, og i tillegg mister man
kontantstøtten, slik at den faktiske kostnaden kanskje
blir 5 000–6 000 kr for en barnehageplass.
Da befestes et mønster der de fleste av barna i den aktuelle aldersgruppen
ikke er i barnehage – f.eks. blant pakistanske barn over
90 pst.. Det undergraver integreringspolitikken og bidrar
til å befeste fattigdom blant innvandrerbarn.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til
statsministeren om trygdeoppgjøret.
I fjor påviste Norsk Pensjonistforbund,
LO og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at opp gjennom årene var
grunnbeløpet i folketrygden sterkt underregulert, og de
bad om å få en opptrappingsplan for grunnbeløpet, uspesifisert
hvor høyt. Jeg kunne tenke meg å spørre statsministeren
om han er enig i at når staten nå har en meget
god økonomi, kan det være mulig å gjenopprette noe
av denne underreguleringen. Kan Regjeringen tenke seg å være
med på en opptrappingsplan for å gjenopprette
verdien av grunnbeløpet, og at det ved det kommende trygdeoppgjøret
gjøres et ekstraordinært løft i dette grunnbeløpet,
slik at alle pensjonister som nå møter de økte
strømpriser, økte boomkostninger og økte
utgifter får en bedre økonomi når staten
har råd til det?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal snart sette i gang med selve trygdeoppgjøret.
Vi er opptatt av å sikre folketrygden, og det betyr også en
god regulering av grunnbeløpet, der det tas hensyn til
den inntektsutviklingen andre grupper og lønnstakere har
hatt. Det skal vi sørge for i dette trygdeoppgjøret.
Jeg tror det vil være galt av meg nå å gå mer
inn på enkelthetene i det oppgjøret, når
vi altså ennå ikke har kommet i gang med selve oppgjøret.
Men de prinsippene som handler om at vi skal ha en regulering av
G som tar hensyn til utviklingen i inntekt for andre grupper, skal
selvsagt også være gjeldende for dette trygdeoppgjøret.
Carl I. Hagen (Frp): Nå er det slik at Regjeringen har
vært mot forslag bl.a. fra Fremskrittspartiet om å reglementsfeste
at reguleringen skal være den samme som lønnsutviklingen
for yrkesaktive. Det har vært en vedvarende underregulering.
Selv om statsministeren sier man tar hensyn til det, har det altså vært
en underregulering i forhold til lønnsutviklingen, og det
er jo slik at også pensjonister må betale sine
strømregninger med penger. Det hjelper ikke med samme prosentvise økning
for dem som i utgangspunktet har lavere inntekter. Hvis de får
nesten samme prosent, blir det mindre i kroner og øre.
Derfor er det nå på tide med et løft
i grunnbeløpet, slik at alle pensjonister kan nyte godt
av det.
Statsministeren har ofte vist til fremtiden
når det gjelder bruk av den gode økonomien. Er
det ikke slik at også statsministeren mener at når
det de facto har vært en underregulering i forhold
til lønnsutviklingen for yrkesaktive, så har staten
nå råd til å ta noe av dette igjen, f.eks.
i hvert fall gjenopprette grunnbeløpets verdi til slik det
var i 1990? Kan ikke statsministeren være med på at tiden
nå er inne for en heving av pensjonene?
Statsminister Jens Stoltenberg: Etter at vi i et par år ikke nådde
fram til enighet i trygdeoppgjøret mellom Regjeringen
og pensjonistenes organisasjoner, kom min regjering i fjor vår
fram til enighet med pensjonistorganisasjonene om trygdeoppgjøret.
Og når Regjeringen og pensjonistorganisasjonene er enige
om trygdeoppgjøret, er vel det et uttrykk for at det må være
et rimelig godt oppgjør, sett fra pensjonistenes side.
Vi tar sikte på å oppnå enighet
med pensjonistorganisasjonene også i år. Vi kommer
ikke til å legge opp til noe brudd. Det innebærer
at vi skal ha en regulering av G der man tar utgangspunkt i den
lønnsutviklingen som har vært for andre grupper,
og skal være sikre på at man følger den,
og der vi også selvsagt skal ta hensyn til utviklingen
i fjor. Men jeg tror at det å tallfeste mer nå,
vil være galt. Vi ble enige med pensjonistorganisasjonene
i fjor. De anbefalte forslaget, og jeg håper selvsagt at
de også vil anbefale det forslaget som vi vil forhandle
med dem om i dagene som kommer.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går
til statsministeren. Siden jeg er i det myke hjørnet i
dag, vil jeg fiske etter et positivt svar. Jeg er ganske oppildnet
av at statsministeren i en debatt i forrige uke sa seg helt enig
med Høyre når det gjaldt toppskattspørsmålene.
Jeg ser at utenriksministeren nå synes at det å si
nei til treningsmoms er en helt naturlig sak, og jeg vil da fiske
etter ytterligere et svar hvor statsministeren kan si seg enig med Høyre.
Den påtroppende LO-leder Gerd-Liv
Valla sa til Nettavisen for kort tid siden:
«I
Sverige er det et krav for å få arbeidsledighetstrygd
at arbeidstakeren er organisert. Vi må antakelig tenke
på samme måte i Norge også i tiden framover.»
Kan statsministeren si seg enig med Høyre
i at slik kan vi selvfølgelig ikke tenke, denne type tanke
må vi si nei til?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har ingen planer om å knytte arbeidsløshetstrygden
til hvorvidt man er organisert eller ikke. Den type trygderettigheter
har alltid vært knyttet til selve arbeidstakerforholdet,
eller til at man har hatt lønnsinntekt tidligere. Jeg aksepterer – det hender
i flere saker – at LO har ett standpunkt, og at Arbeiderpartiet
har et annet. Vi har også en diskusjon f.eks. om sykehusreformen,
om sykehusene, der vi ikke er helt på linje. Det er ikke
noe nytt. Jeg tror det er sunt at det i noen saker er ulike standpunkter
i LO og i Regjeringen.
Jan Petersen (H): Av ytterligere spørsmål
på min dagsorden er det som dreier seg om bekymringen for norsk
konkurranseutsatt næringsliv. Norge har rast nedover på listene
over konkurransedyktighet, fra en femteplass for fem år
siden til en syttende plass nå. Er statsministeren enig
med Høyre i at det nå er på tide å ta
grep f.eks. i skattepolitikken som stiller vårt konkurranseutsatte
næringsliv i en bedre posisjon?
Statsminister Jens Stoltenberg: Høyre roper alltid ulv når
det gjelder spørsmålet om kostnadsvekst og prisstigning.
For fem år siden var Høyre dypt uenig i den økonomiske
politikken som ble ført, og mente den var en trussel mot
norsk konkurranseutsatt industri. Nå mener man åpenbart
at den politikken var utmerket, og man viser til hvor bra det var
for fem år siden. Da satt jeg i regjering og var bl.a.
ansvarlig for konkurranseutsatt industri. Jeg møtte aldri
ett vennlig ord fra Høyre når det gjaldt den politikken
vi da førte, selv om man mener nå at det åpenbart
var riktig det vi gjorde da.
Jeg er bekymret for den konkurranseutsatte
industrien. Det har vært en kostnadsvekst i Norge de siste
tre–fire årene som har vært høyere
enn det den bør være. Det skyldes bl.a. at et
anbefalt forslag i lønnsoppgjøret i to omganger
er blitt nedstemt, og at tilleggene er blitt høyere. Det
har presset opp kostnadene i Norge, og det har skapt økende
problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Vi ønsker å bidra
til å gjøre noe med dette, dels gjennom å ha
ansvarlige og stramme budsjetter. Det har vi lagt fram tidligere,
og det kommer vi fortsatt til å legge fram. Vi har gjort
noe på skattesiden, både når det gjelder
lavtlønte og når det gjelder toppskatt, og vi
skal satse mer på forskning og utvikling for å styrke
norsk konkurranseutsatt industri.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et spørsmål til statsministeren.
I fjor sommer befant kongeriket Norge seg i
en slags bensinrus. Bensin- og dieselavgiftene var det mest eksistensielle
spørsmålet, godt hjulpet av Norsk Petroleumsinstitutt,
som kjørte en annonsekampanje for dette. De lyktes: Bensinavgiftene
ble satt ned. Det kostet 2,5 milliarder kr fra statskassen.
Nå er Norsk Petroleumsinstitutt igjen
i gang med en annonsekampanje, som koster 2,5 mill. kr. Norsk Petroleumsinstitutt
er en forening for oljeselskapene. Statoil er et viktig medlem og
betaler en fjerdedel av denne kampanjen. Hva synes statsministeren
om at deler av statskassen nå brukes til en ensidig kampanje
for skatte- og avgiftslettelser og indirekte finansierer valgkampen
til Høyre og Fremskrittspartiet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Dette synes jeg er et svært godt
spørsmål, som tar opp et svært viktig
prinsipielt spørsmål, nemlig dette med lobbyister,
hvordan de finansieres, og hvordan de, uten ansvar for
helheten i den økonomiske politikken, kan presse igjennom
enkelttiltak som kan være godt for én næring,
men som samlet kan svekke norsk økonomi.
Det er et paradoks at de store norske selskapene
finansierer omfattende kampanjer som skal bidra til å svekke statsbudsjettet,
samtidig som de samme selskapene gir uttrykk for at de er bekymret
for at finanspolitikken ikke er stram nok, og at det er for høy
temperatur i norsk økonomi.
Jeg har ikke noe annet svar på selve
spørsmålet enn at jeg er enig i mye av den bekymringen
Kristin Halvorsen gir uttrykk for når det gjelder hvordan
noen bedrifter og noen organisasjoner har store penger til å kjempe
igjennom sine krav, som oftest krav om lettelser til sine næringer
og sine bedrifter, mens svakere grupper har mye mindre ressurser
til å kjempe igjennom sine krav. Problemet er at dette
er en form for dobbelt budskap, for mens de samme bedriftene er
opptatt av en stram budsjettpolitikk, krever de milliarder på milliarder
i skattelette nettopp for sine næringer. Samlet sett er
det en uansvarlig økonomisk politikk som kommer til å svekke
norske konkurranseutsatte bedrifter.
Kristin Halvorsen (SV): Det er enda verre enn som så, for
dette gjelder ikke bare store norske selskaper, dette er statlig
eide selskaper som driver en kampanje mot statens egne inntekter.
Og sist gang lyktes de også med å redusere statens
inntekter med 2,5 milliarder kr, men betydelige
deler av de pengene har de stukket i egen lomme. Nå er
det jo sånn at folk flest ikke kan se spor av den reduksjonen
som skjedde i bensin- og dieselavgiften i bensinprisen.
Hvis vi hadde brukt 2,5 milliarder kr
til å styrke kollektivtrafikken, hvis de kravene de nå stiller,
som beløper seg til 6–7 milliarder kr
i ytterligere årlige inntektsreduksjoner, hadde blitt brukt
slik at T-banen i Oslo var i en slik forfatning at folk visste at
den kom og gikk, og at de gjerne ville ta den som et alternativ
til privatbilen, og at til og med Jørgen Kosmo ville ta
toget og bruke Vestfoldbanen med bankende hjerte og varm kaffe,
da kunne disse pengene vært brukt til samfunnsnyttig ansvar.
Mener statsministeren at det er lurt at felleskassa
nå bruker noen kroner på å styrke miljøbevegelsen
slik at den kan danne en motmakt til disse grådige statsselskapene?
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første må jeg bare
understreke at jeg mener at det var riktig å redusere bensinavgiften
i fjor, også dieselavgiften. Det skyldes at ethvert avgiftsnivå,
ethvert prisnivå ikke må overskride det som oppfattes
som rimelig. Og jeg mener at vi nærmet oss en grense i
fjor som var urimelig, med kombinasjonen av avgiftene og det høye
prisnivået på råolje.
Men jeg er dypt uenig med oljeselskapene og
Norsk Petroleumsinstitutt, som altså har kampanjer for
omfattende, videre avgiftslettelser, for det må på en
eller annen måte finansieres med kutt i andre viktige velferdsgoder. Det
kan være kollektivtransport, det kan være helsevesen,
det kan være skole eller ved en svekkelse av statsbudsjettet.
Og bruker vi mer penger samlet sett, går prisstigningen
og rentene i været, og det vil svekke norsk industri.
Vi støtter norske miljøorganisasjoner
med penger, riktignok med vesentlig mindre enn de pengene oljeselskapene
har til disposisjon, men oljeselskapene, også de statseide,
har tradisjonelt hatt uavhengighet til å foreta den typen
forretningsmessige vurderinger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren sa nå at avgiftsreduksjoner
i stor grad kan svekke norsk økonomi. Det disse lobbyistene
ber om, er å få tilbake i hvert fall den prisen
på bensin og diesel som var hensikten til Regjeringen da
den reduserte avgiftene noe. Jeg skulle ønske at statsministeren
kunne forklare både meg og det norske folk hvorledes lavere
drivstoffkostnader – lavere bensinpriser og dieselpriser – vil
svekke norsk økonomi. Det får jo ingen praktisk
betydning for norsk økonomi annet enn at folk flest får
rimeligere bensin. Vi mener bensinprisen bør være
på 6,50 –7 kr. Det samme gjelder dieselprisen. Norsk
næringsliv vil få lavere transportkostnader – de høye
transportkostnadene er nettopp en av ulempene for næringslivet
i Norge i forhold til konkurrenter i andre land. Hvordan i all verden
svekker lavere drivstoffpriser, som er til beste for folk flest
i dette landet og til beste for næringslivet, norsk økonomi?
Det behøver ikke å få noen annen innvirkning
på statsbudsjettet eller norsk økonomi enn at
det blir et mindre overskudd i statsbudsjettet. Det har ingen annen
virkning enn lavere kostnader for folk flest og for næringslivet.
Statsminister Jens Stoltenberg: Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen er eksperter
på å fremme en lang rekke forslag som har det
til felles at de gir en viss kortsiktig glede og stimulans, men
som gir langsiktige og alvorlige problemer. Den typen lettsindig
omgang med statens budsjetter, statens budsjettbalanse og hensynet
til eller ønsket om å ha lav prisstigning og orden
i norsk økonomi er et eksempel på det.
Det er selvsagt fristende å redusere
alle norske avgifter. Det er jo ingen som i utgangspunktet ønsker
høye avgifter. Det er ikke slik at vi har avgifter i Norge
for å være vemmelige mot folk. Vi har avgifter
for å finansiere helsevesen, skoler, barnehager, trygder
og pensjoner. Da er vi nødt til også å være
villig til å forsvare et rimelig avgiftsnivå,
men ikke et urimelig avgiftsnivå. Det er grunnen til at
vi reduserte bensinavgiftene da vi mente at bensinprisene ble altfor
høye. Men det er også grunnen til at vi advarer
mot å gå for langt. For deler vi ut for mye penger, øker
etterspørselen i økonomien totalt, og da vil prisene
etter hvert begynne å stige. Det rammer ikke minst pensjonistene.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er glad for at statsministeren så klart
sier at han synes at den typen kampanje som vi nå ser,
er uheldig. Det som har skjedd, er at statskassa taper 2,5 milliarder kr
med disse avgiftsreduksjonene. Men dette kommer altså ikke
forbrukerne til gode, for bensinprisen er omtrent den samme i dag
som den var 1. januar. Nå skal bensinprisen på nytt
ned – fra 1. juli etter de vedtak Stortinget har gjort
tidligere. Den skal ned med 32 øre pluss moms.
Men det er vel ingen grunn til å tro at forbrukerne vil
få nyte godt av dette.
Det dette viser, er at vi får mer
biltrafikk. Det vi ikke får mer av, er kollektivtrafikk.
Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsministeren på følgende,
for snart blir revidert nasjonalbudsjett lagt fram: Det vi har bruk
for, er at flere benytter kollektivtransport, og at færre
kjører bil; det krever rett og slett miljøet.
Vil det i det reviderte nasjonalbudsjettet som nå blir
lagt fram, komme en kompensasjon til kollektivtransporten, slik
at flere faktisk synes at det blir så attraktivt at en
velger å sette bilen i garasjen og heller benytter kollektivtransport?
Vi har relativt sett de laveste offentlige overføringene
til kollektivtransport i Europa, og det bærer dessverre
norsk kollektivtransport preg av.
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett
11. mai. Da vil alle få svar på alle enkeltheter
i tall, tabeller, tekst og figurer på hva vi faktisk foreslår.
Det vil bare skape uorden hvis jeg nå begynner å kommentere
enkeltelementer i det reviderte budsjettet som alle får
tilgang til 11. mai.
Rent generelt kan jeg si at de store satsinger,
de store valg, kommer i de budsjettene som vi vedtar hver høst. Revidert
nasjonalbudsjett er en revisjon, en gjennomgang av det budsjettet
som ble vedtatt i fjor høst. Det ligger derfor ikke an
til at vi på noe område legger opp til noen betydelige
endringer av den økonomiske politikken. Det skal i tilfelle
skje i selve statsbudsjettet, ikke i revisjonen av det ved halvgått
løp.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt spørsmål går
også til statsministeren.
Det er interessant å se at Høyres
leder bruker sitt spørsmål til å omfavne
statsministeren og sin hovedmotstander i valgkampen i år,
men det er for så vidt ikke overraskende. Vi ser det også i
andre viktige saker. Vi ser det i sykehusreformen, hvor Arbeiderpartiet
må søke støtte fra høyresiden,
i miljøspørsmål, hvor statsministeren
renonserer på kravene i Kyoto-avtalen, i forhold til EU-medlemskap,
hvor Arbeiderpartiet også må søke støtte
fra Høyre, og vi ser det også i forhold til landbrukspolitikken,
og det er der mitt spørsmål går.
Arbeiderpartiet kan selvsagt i trygg forvissning
om å få støtte fra høyrepartiene
legge fram et forhandlingsopplegg eller legge opp til et brudd i
forhandlingene for Stortinget. Men jeg må si: Hvordan kan
i det hele tatt Regjeringen tillate at en av Regjeringens tjenestemenn,
som faktisk er Regjeringens forhandlingspart, går ut og
avskriver krav fra en av forhandlingspartnerne som urealistisk,
som fjernt fra virkeligheten, før staten har presentert sitt
tilbud, og før forhandlingene i det hele tatt har startet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er litt usikker på hvilke uttalelser
representanten Odd Roger Enoksen nå sikter til, men vi
har ikke ferdigbehandlet statens tilbud i landbruksforhandlingene.
Det skal vi gjøre en av de nærmeste dagene og
så presentere det for organisasjonene i landbruket.
Det som er utgangspunktet, er for det første
at vi ble enige om å gi en egen skattereduksjon for landbruket
i budsjettet i fjor, 800 mill. kr, som jeg tror er viktig for mange
innenfor landbruket, og vi hadde et landbruksoppgjør som
det ikke ble enighet om, men som likevel inneholdt viktige elementer,
som bl.a. flere hundre millioner kroner til et verdiskapingsprogram
som har det ene overordnede mål å sørge
for at vi får bedre og flere produkter i norsk landbruk,
slik at man kan få mer kvalitet, mer nisjeproduksjon
og dermed bedre inntjening i Norge og kunne forsvare et noe høyere
kostnadsnivå.
Utfordringen vår er at internasjonale
avtaler nå gjør at vi i hvert fall ikke kan legge
opp til fortsatt vekst i landbruksoverføringene. Det er
et press for at vi skal nedover.
I langtidsprogrammet dokumenterer vi at den
samlede overføring til landbruket nå er om lag
280 000 kr pr. bruk, 12–13 milliarder kr over
statsbudsjettet og 6–7 milliarder kr i form av tollbeskyttelse,
eller skjermingsstøtte. 280 000 kr. pr. bruk er
en betydelig sum. Vi føler at vi ikke får nok
verdiskaping, nok distriktspolitikk, igjen for de pengene, og derfor
satser vi altså på mer verdiskaping, nye og bedre
produkter i norsk landbruk, slik at landbruket og det norske samfunnet
kan få større verdier igjen for de betydelige
ressursene samfunnet setter inn i norsk landbruk.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer at statsministeren langt på vei
tar avstand fra de uttalelser som han selv kom med på årsmøtet
i Oppland Arbeiderparti for knapt en måneds tid siden.
Mitt hovedspørsmål gikk på de
kommentarer som ble gitt i etterkant av at landbrukets krav ble
presentert i slutten av forrige uke, hvor de signalene som ble gitt
fra Regjeringens representanter, kan tyde på at
det allerede før statens tilbud er presentert, og før
forhandlingene starter, styres mot et brudd. Det er en måte å drive
forhandlinger på som knapt ville ha blitt akseptert av
noen andre organisasjoner.
Mitt tilleggsspørsmål til
statsministeren blir derfor: Hva er Regjeringens syn på forhandlingsinstituttet
overfor landbruket? Vil det stå fast? Og tar man sikte
på å føre reelle forhandlinger med sikte
på å oppnå enighet, eller har man allerede
før statens tilbud blir presentert, valgt å styre
mot et brudd?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi tar sikte på å føre reelle
forhandlinger, det er helt selvsagt, og vi styrer ikke mot noe brudd.
Men vi har ikke ferdigbehandlet i Regjeringen tilbudet til landbrukets
organisasjoner, derfor er det ikke noen tall klare nå.
Det kommer også om få dager når dette
skal presenteres.
Landbrukets krav var i størrelsesorden
1,5 milliarder kr – det er rundt den størrelsen,
det kan regnes på litt ulike måter. Det er et
svært høyt tall og langt over det vi tilbød
i fjor. Så kan jo alle da gjøre seg opp sine meninger og
vurderinger av hvorvidt vi kommer til å fremme et tilbud
som ligger i nærheten av 1,5 milliarder, eller på et helt
annet nivå.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jon
Lilletun.
Jon Lilletun (KrF): Statsministeren uttalte til Oppland Arbeidarparti
at ein framleis ynskte eit småskalalandbruk. Det er òg
i samsvar med dei internasjonale tendensane etter katastrofen som
har ramma Europa.
Om ein gjer det og ein ser tala for det året
som er gått, der utøvarane i landbruket i gjennomsnitt
har gått ned i inntekt med 8 000 kr, mens vi andre
har hatt 12 000 kr i tillegg, korleis skal ein i eit landbruksoppgjer
kunne halde oppe eit småskalalandbruk og samstundes syte
for den same inntektsutviklinga til dei som er utøvarar
i landbruket? Det framstår som eit mysterium. Eg håpar
at statsministeren er einig i at utøvarane i landbruket
skal ha den same inntektsutviklinga som oss andre, og er villig
til å leggje fram eit tilbod i samsvar med det.
Statsminister Jens Stoltenberg: Tilbudet skal vi først ta stilling
til i Regjeringen, så skal vi forhandle med organisasjonene
i landbruket, og så skal det legges fram for Stortinget.
Jeg tror det er det som er rekkefølgen. Selve statens tilbud
skal vi først sluttføre i Regjeringen.
Men generelt kan jeg si at vi fortsatt skal
ha en støtteprofil hvor vi gir større støtte
til små bruk enn til store bruk. I forbindelse med møtet
i Oppland gikk jeg gjennom tallene punktvis. Jeg skal ta forbehold
om at jeg husker det helt nøyaktig, men f.eks. i forhold
til melkekyr mener jeg støtten for de minste brukene var
29 000 kr pr. dyr, mens den for de største brukene
var godt under 10 000 kr, 7000–8 000
kr pr. dyr, så det er ikke slik at vi ikke har en veldig
sterk profil i retning av å premiere små bruk.
Spørsmålet er akkurat hvordan profilen skal være. Når
vi bruker over 20 milliarder kr totalt sett fra samfunnets side
på 70 000 årsverk i landbruket, 280 000
kr pr. bruk, må vi stille spørsmål om
vi gjør dette på en god nok måte. Og
det er det spørsmålet Regjeringen stiller.
Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Statens forhandlingsleder, departementsråd
Grue, har altså uttalt seg, og han er ikke noen vanlig
løsgjenger, så jeg håper at statsråden
strammer opp systemet.
Stortinget har beskrevet i detalj hvordan inntektsutviklingen
i landbruket skal være. 12 000 kr i ekstra inntekt
for andre grupper skal føre til 12 000 kr i inntektsøkning
også i jordbruket. Stortinget har bestemt hvem det skal
sammenliknes med, og at det skal forhandles på det grunnlaget.
I fjor ble det prøvd på, og det lyktes, å piske landbruket
på plass, men de lyktes ikke med å piske på plass
landbruket ved å si at hvis dere nå ikke skriver
under det som vi tilbyr første gang, så skal dere
få enda større inntektsnedgang enn det som vi
la opp til nå. Dårligere økonomi er et
problem for mattryggheten i dette landet. Kan vi være sikre
på at staten denne gangen ikke prøver samme teknikken
som i fjor, å piske landbruket på plass til å underskrive
en avtale som gir nedgang i inntekten?
Statsminister Jens Stoltenberg: En viktig utfordring i alle landbruksforhandlinger
er jo i og for seg at man kan bli enig om en del prinsipper. Spørsmålet
er hvordan de anvendes på konkrete problemstillinger, og
hvordan man tallfester viktige elementer. Det vil være
lett å erklære seg enig i en del retningslinjer,
men det kan være vanskeligere å bli enig om den
konkrete tallfestingen. I år vil det f.eks. være
diskusjon om hvordan man skal ta hensyn til momsreformen. En halvering
av matmomsen vil kunne gi grunnlag for økt salgsvolum fra
norsk landbruk – det er jo en av begrunnelsene for det.
Hva slags inntektseffekt har det på norsk
landbruk? Det har i hvert fall en positiv inntektseffekt – spørsmålet
er hvor stor, og det vil selvfølgelig være avgjørende
for hvilke rammer man mener landbruksoppgjøret skal ha.
Et annet spørsmål er: Hva
tror man om produktivitetsutviklingen, om effektiviteten
i landbruket? Vil den utvikle seg godt, taler det for
lavere rammer – vil den utvikle seg dårlig, taler
det for høyere rammer.
Et tredje spørsmål er verdiskapingsprogrammet.
Hensikten med verdiskapingsprogrammet er å skape nye og gode
produkter. I hvilken grad gir det nye inntekter i landbruket? Det
er den type konkrete spørsmål vi nå arbeider
med i Regjeringen, og som kommer til å være avgjørende
for det endelige tilbudet.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jordbruksforhandlingene er omfattet med spesielt
stor interesse nå i år, fordi Arbeiderpartiet
i to år har lovt lavere matvarepriser for Kari og Ola nordmann.
Bjarne Håkon Hanssen lovte dette som landbrukspolitisk
talsmann i opposisjon for to år siden, og har gjentatt
sine løfter som landbruksminister. Allikevel er alle misfornøyde
med den norske landbrukspolitikken som føres. Vi har de
høyeste matvareprisene i butikkene, vi har de høyeste
overføringer, og samtidig har vi mange misfornøyde
bønder.
Statsministeren nevnte dette med en halvering
av matmomsen, som mange tror helt eller delvis vil tas ut i høyere
marginer i matvarekjeden. Man må komme med mer krutt, mener
det norske folk, for at Arbeiderpartiet skal kunne innfri sine løfter.
Vil det ligge elementer i kravene fra departementet i jordbruksforhandlingene
som tilsier lavere matvarepriser?
Statsminister Jens Stoltenberg: Ja, det vil det, i den forstand at vi har
en helhet som skal bidra til lavere matvarepriser. Vi hadde det
i fjor, ved at man i oppgjøret da ikke – i hvert
fall i svært liten grad – tok ut tilleggene i form
av økte priser, men at mye bl.a. ble tatt ut i form av reduserte
kostnader, og det var også et eget skattefradrag for landbruket.
Dermed var det mulig å opprettholde landbrukets inntektsutvikling – eller å gi
bøndene en rimelig inntektsutvikling – samtidig
som man lot være å øke prisene. Hvis
man ønsker å gi bøndene økte
inntekter, kan jo det gis i form av økte priser. Det ønsker
vi ikke, derfor må vi finne andre virkemidler. Det vi da
skal gjøre, når nå altså momsen
på matvarer halveres, er selvsagt å ha en massiv
prisovervåking, slik at vi bidrar til å sikre
at den reduserte momsen på matvarer faktisk kommer forbrukerne
til gode. Vi må også være veldig varsomme
med å få et landbruksoppgjør som slår
ut i økte målpriser. Tilbudet kommer snart,
da vil man se hva vi foreslår når det gjelder
målpriser – for å si det slik.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): For det første har jeg lyst til å si
at jeg mener at statsministeren bruker tallene om støtte for
hvert bruk litt utilbørlig, for ganske store deler av dette
dreier seg jo om forbrukerstøtte. Men nok om det.
Da røykteppet lå tett etter
bålene i England etter munn- og klovsyken, og kugalskapen
var et hett tema, kom det veldig klare signaler fra Regjeringa om
en kraftig omlegging av norsk landbrukspolitikk i retning av mer
miljø, mer distrikt og flere arbeidsplasser, helt i tråd med
det SV har ment, og helt i tråd med det statsministeren
nå sier. Så får vi de utspillene som
nå kommer fra departementet i forbindelse med forhandlingene,
utspill som er helt i tråd med den gamle politikken, altså større bruk
og mer til produksjon. Det er vanetenkinga i departementet som fortsatt
rår. Er det i tråd med statsministerens og Regjeringas ønsker
at landbruksforhandlingene nå skal fortsette i de gamle
sporene, på tross av signalene fra Regjeringa om en omlegging?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg føler det slik at vi faktisk
ikke er i de gamle spor i den forstand at vi nå ikke ser
nytt og tenker nytt i forhold til landbruket. Hele ideen med å forsøke å utvikle
nye og bedre produkter er et bidrag til å gjøre
norsk landbruk mer lønnsomt, uten at man er avhengig av økt
statsstøtte. For det er et problem at det i verdenssamfunnet
altså er slik at man i økende grad nå blir
enig om avtaler som i hvert fall gjør det vanskeligere
for oss å øke landbruksoverføringene.
Derfor må vi forsøke å sikre sysselsetting,
verdiskaping og trygg og ren mat innenfor de rammer vi har i dag.
Og det er den utfordringen Regjeringen har tatt, bl.a. ved å se
på hvordan vi kan få til bedre produkter. Slik
alle andre næringsdrivende må gjøre i
Norge, må man altså bidra til å utvikle
produkter, jobbe med markedsføring, for å få til lønnsomhet.
Vi skal fortsatt ha små bruk i Norge, dels fordi ikke alle
er heltidsbønder – mange er bønder på deltid – og
dels også fordi små bruk i europeisk forstand
jo er bruk under – la oss si – 100 kyr, og veldig
mange bruk i Norge oppfyller det vilkåret.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V): Mitt spørsmål går
også til statsministeren.
Statsministeren og Regjeringen har de siste
ukene bidratt til å skape noe usikkerhet om hvilken rolle
finanspolitikken skal ha i framtiden for å styre norsk økonomi. Det
er enkelte, bl.a. sentrale økonomer, som hevder at Regjeringens
opplegg er en permanent ekspansiv finanspolitikk, og at trykket
dermed skal over på renten når det gjelder å regulere.
Spørsmålet mitt er ganske
enkelt: Hvilken rolle mener statsministeren at finanspolitikken
bør ha i framtiden i forhold til i dag? Og er statsministeren
enig i at en høyere rente, som kan være
en mulig konsekvens av mer bruk av oljepenger i norsk økonomi,
er uakseptabelt, ikke minst fordi det er usosialt og ikke er et
bidrag til å bekjempe forskjellene i samfunnet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det hadde vært fristende å vise
til de dokumenter Regjeringen har lagt fram, der vi beskriver både
langtidsprogrammet og den egne meldingen vi hadde om pengepolitikken – forholdet
mellom pengepolitikk og finanspolitikk – hvor svaret på Sponheims
spørsmål er beskrevet i detalj. For å forsøke å gi
en kortversjon: Budsjettpolitikken, eller finanspolitikken, skal
fortsatt bidra til å jevne ut svingningene i norsk økonomi,
men rundt en noe annen bane enn det vi opprinnelig la opp til, for
da var det jo slik at man tenkte seg at man skulle ha null økning
i bruken av oljeinntektene, dvs. vi tenkte oss ikke det, men de
framskrivningene som lå inne i langtidsprogrammet, la opp
til det: null økning i bruken av oljeinntektene. Det mener
vi er en gal tilnærming, for da la man opp til null økning
i noen år og så en kraftig økning om
noen år. Vi mener det er bedre å ha en jevn bruk
av oljeinntektene, og har altså sagt at vi kan bruke avkastningen
av oljefondet.
Er det én ting jeg er helt sikker
på, er det at det fortsatt vil framstå som en
stram og ansvarlig finanspolitikk, og at kravet fra de aller fleste
vil være å bruke enda mye mer. En bruk av et beløp
4 milliarder kr er viktig, men det er begrenset i forhold til alle
de krav og ønsker som kommer om lavere skatter og økte
utgifter.
Vi skal bruke finanspolitikken til å jevne
ut svingningene i økonomien, men langs en litt annen bane
enn den man opprinnelig så for seg.
Lars Sponheim (V): Disse dokumentene er i alle fall ikke klarere
enn at det er tydelig at de har skapt noe usikkerhet, og derfor
burde det være riktig å bruke enhver anledning
til å skape sikkerhet rundt dette, for det er jo mulig å tenke
seg at dette med «en annen bane» kan være
et bidrag til en viss dobbelkommunikasjon i en valgkamp, hvor Regjeringen
og statsministeren gjerne vil være med på en liten
del av den pengegaloppen når det gjelder oljepenger, som
Fremskrittspartiet legger opp til, men i realiteten, når
det kommer til stykket, vil stå fast på det man har
tradisjon for, og som jeg er glad for, nemlig at finanspolitikken
skal være stram når det er nødvendig
for å hindre at rentene går opp. Jeg velger å tolke
svaret dit hen at når det kommer til stykket, skal ikke
mer bruk av oljepenger bidra til at rentene øker for folk
flest i dette landet. Da er det finanspolitikken som er overordnet
eventuelt mer bruk av oljepenger eller «en annen bane» når
det gjelder fordelingen av oljepengene over år.
Statsminister Jens Stoltenberg : Jeg føler at det er mange måter å se
på dette på. Blant annet er det slik at da vi
la fram to forslag, både om at vi kan bruke avkastningen
av oljefondet – vi skal ikke bruke av selve fondet, men
bare avkastningen – og om en tallfesting av at vi skal
ha lav inflasjon, lav prisstigning i Norge, nemlig 2,5 pst., og
gav Norges Bank et mer formalisert, eller regelfestet, mandat til å sikre
det, var vurderingen at det i seg selv verken trakk i retning av
høyere eller lavere renter. Det er vel kanskje det beste
bildet på at denne omleggingen i seg selv ikke påvirker
rentene verken positivt eller negativt.
Så er det vår evne til å praktisere
denne politikken, holde kostnadene nede og også kunne bruke
finanspolitikken til å jevne ut svingninger, som i lengden
avgjør om vi lykkes i å få rentene ned,
eller om de kan stige også i framtiden.
Presidenten: Vi går da videre med neste
hovedspørsmål, som er fra Arne Lyngstad. Dersom
tiden tillater det, vil siste hovedspørsmål bli
stilt av Steinar Bastesen.
Arne Lyngstad (KrF): Statsministeren skal få lov til å gå og
sette seg. Spørsmålet går til kirke-,
utdannings- og forskningsministeren.
Statsråden har både som stortingsrepresentant
og som statsråd ivret sterkt for å gi elevene
i videregående skole gratis lærebøker.
Stortinget har bevilget penger til en utlånsordning, og
dette er første skoleår utlånsordningen virker.
En forutsetning var jo at pengene som ble bevilget, skulle redusere
elevenes utgifter til skolebøker. På forhånd
gikk rådene ut på at elevene burde få skolebokstipend,
fordi disse ville gå direkte til å redusere elevenes utgifter.
Erfaringene dette skoleåret viser at alle pengene ikke
kommer elevenes bokutgifter til gode. Hva vil statsråden
gjøre for at pengene i sin helhet kommer elevene til gode?
Statsråd Trond Giske: Det er helt riktig som representanten Lyngstad
viser til, at det å sørge for at elevene i videregående
skole skal slippe å betale 3 000-4 000
kr, kanskje 5 000 kr, for bøkene sine hver eneste
høst, er en viktig sak for denne regjeringen, og det passer
også godt inn i forhold til barnefamilier, fordi det her
gjerne dreier seg om folk som har flere barn innenfor skoleverket.
Det er også riktig at vi har krevd at fylkeskommunene bruker pengene
på en slik måte at beløpet i sin helhet
kommer elevene til gode i form av reduserte utgifter til skolebøker.
Nå viser rapportene fra statens utdanningskontorer at ikke
alle fylkene har vært flinke nok til å gjøre
den jobben på den måten som de skulle. Derfor
har vi krevd at de gjør rede for hvordan hele beløpet
skal komme elevene til gode, før de får tildelt
beløpet for høstens bokkjøp. Når
det gjelder oppfølging av det, har de fått en
frist som nå går ut 15. mai, så vidt
jeg husker, og da vil beløpene bli tildelt til fylkeskommunene
etter hvert som de redegjør for hvordan de i sin helhet
vil bruke alle de tildelte pengene til skolebøker.
Når det gjelder forslaget om stipend,
foreslo faktisk Arbeiderpartiet i Stortinget da vi hadde sentrumsregjering,
at sentrumsregjeringen enten skulle utrede gratis skolebøker
som skolene kjøpte, eller at man innførte en stipendmodell.
Sentrumsregjeringen avviste begge forslagene, både stipend
og skolebøker, så det er tydelig at det nærmer
seg en ny valgkamp, i og med at sentrumspartiene nå lukter
på stipendmodellen igjen. Men de har altså stemt
ned forslag om det i Stortinget.
Jeg tror det er bedre ressursbruk at skolene
kjøper bøkene, at de kan brukes flere år – en
del av læremidlene kan det uten problemer, f.eks. leseboksamling
i norsk osv. kan brukes i flere år – enn at hvert
enkelt kull av elever er nødt til å kjøpe
nye bøker, og at bøkene av og til er skiftet ut
kanskje litt unødvendig ved at et kapittel eller en tabell
blir endret i nye opplag fra forlagene.
Arne Lyngstad (KrF): Det ble advart mot en utlånsordning
fra folk i skolesektoren, nettopp fordi en fryktet at en ikke hadde
noen garanti for at hele beløpet ville komme skoleelevene
til gode, og erfaringene viser at rådene fra grasrota var
det egentlig verdt å lytte til. Det reises nå spørsmål
ved statsrådens vilje til å lytte til folk i skolen,
i praksisfeltet.
Statsråden ivrer også sterkt
for å utvikle lærebøker på Internett,
og lærerne ber nå om både bedre utstyr,
opplæring og personer til å drifte skolenes dataanlegg
før man tar i bruk lærebøker på Internett.
Vil statsråden lytte til rådene i skolesektoren
i sitt videre arbeid med læremidler i skolen?
Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke en skal bevege seg veldig mye
rundt i videregående skole før du hører krav
om at lærebøkene i videregående skole
bør bli gratis. Jeg har ennå til gode å møte
nesten en eneste elev, bortsett fra kanskje sentrumspartienes ungdomsorganisasjoner,
som er uenig i kravet om gratis skolebøker i videregående
skole.
Og særlig hvis vi skal utvikle læremidler
på Internett, er det helt genialt å lage dem gratis,
for hva er det som er kjennetegnet ved læremidler på Internett?
Jo, det koster akkurat det samme om det er tusen eller hundretusen
personer som bruker dem. Hvis vi da tar den regningen på statens
hånd, kjøper læremidlene og legger dem
gratis ut, vil alle elever kunne bruke dem. Og ikke bare alle elever, men
også voksne som nå har fått rett til
videregående opplæring, kan bruke dem, eller hele
samfunnet som helhet. Man kan til og med bruke forskjellige læremidler
i deler av fagene og få en mye større fleksibilitet
i skolen. Derfor er målet om gratis skolebøker
også i stor grad tilpasset moderne, digitale læremidler.
Og bare for å si noe om utstyret:
Noe av det arbeiderpartiregjeringen gjorde etter at sentrumsregjeringen
falt, var å øke bevilgningene til IKT i skolen
med 100 mill. kr, så der føler
jeg også at vi har et forholdsvis plettfritt rulleblad.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Rolf Reikvam.
Rolf Reikvam (SV): Hva slags undervisningsmateriell som brukes,
og kostnadene ved det, har også konsekvenser for elevenes
arbeidsmiljø.
For ett år siden, den 18. mai i fjor,
bad et flertall her i Stortinget Regjeringen legge fram et forslag
til arbeidsmiljølov for elever og studenter. I forslaget,
som ble bifalt av Stortinget, var det forutsatt at dette skulle
komme før jul. Vi ble lovet at et lovforslag skulle komme
i løpet av vinteren. Vi har ennå ikke fått
noe utkast til en egen arbeidsmiljølov for elever og studenter.
Mitt oppfølgingsspørsmål
blir derfor: Når kan vi regne med at Regjeringen vil følge
opp det som et flertall her i Stortinget har bedt om, at vi skal
få et forslag til en egen arbeidsmiljølov for
elever og studenter?
Statsråd Trond Giske: Vi jobber med et lovforslag. Det er visse
rutiner i forhold til høringsfrister osv. som vi nå må følge,
men vi har utformet et konkret forslag som nå er til høring,
og som vil bli framlagt om kort tid.
Men det er ikke bare viktig å få fram
en skikkelig lovgivning for elevene, som Regjeringen er for, det
er også viktig å sørge for at kommunene
blir i stand til å innfri den lovgivningen. Derfor er en
styrket kommuneøkonomi, ikke bare i form av frie midler,
men også midler som kan brukes til skole, viktig for å nå det
målet. Vi er nødt til å pusse opp mange
skolebygg, vi er nødt til å bedre inneklimaet,
og vi er nødt til å sørge for skikkelig
utstyr til elevene. Jeg tror dette kommer til å være
et av de viktigste løftene i utdanningssektoren i årene
framover. Men så må vi også kreve at
kommunene bruker de mulighetene som de har til å ruste
opp skolene. Vi ser f.eks. i dag et stort oppslag i Dagsavisen om
at skolene forfaller i landets hovedstad – Høyres
utstillingsvindu. Her har man inntektsmuligheter i hundremillionersklassen
som man ikke benytter seg av. Her må man også gjøre
noe lokalt hvis vi skal få et skikkelig løft for
skolene.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Mitt spørsmål går
til statsministeren.
Kysten er fremtiden for Norge. Det er der vi
skal hente vår rikdom, det er der vår fremtid
ligger, sies det i en rekke taler. Alle er enige om det. Samtidig
opplever vi at prioriteringer som angår sikkerheten langs
kysten, stadig går nedover. Vi har stilt totalt ca. 30
spørsmål siden nyttår om kystovervåkingen
og bare fått motstridende svar.
Sjøforsvaret skal i stor grad nedlegges.
Vi har fire fartøyer som skal overvåke kysten
fra svenskegrensen og til Rørvik. Samtidig er vi Schengens
ytre grense. Redningsselskapet mangler penger, og Kystvakten mangler
penger. Samtidig har vi en ressurssituasjon i Barentshavet som er
prekær, hvis det blir slik som det ser ut til.
Har Regjeringen tenkt å ta denne situasjonen
alvorlig og begynne å sette kysten på dagsordenen?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at kysten er svært
viktig for Norge. Norge har gjennom mange hundre år levd
av de rikdommer havet kan gi oss. Og fisk og næringsliv
langs kysten vil fortsatt være veldig viktig for oss. Derfor
har vi satset på utvikling av nye næringer og
utvikling av de tradisjonelle, knyttet både til oppdrett
og havbruk, nå også f.eks. i forhold til oppdrett av
torsk, som vi tror vil bli et stort potensial for Kyst-Norge.
Vi trenger sikkerhet til sjøs. Til
det vil jeg bare si at det er ikke slik at vi nå skal ha
en omfattende nedbygging av Sjøforsvaret. Vi foretar tidenes
investeringer i nye fregatter. 15–16 milliarder kr
er satt av, og vi kommer til å få svært
moderne, havgående fregatter som kraftig kommer til å øke
Norges mulighet til å ivareta norske interesser, og som
vil være til stede på de store havområdene utenfor
norskekysten. Det er ingen nedbygging, det er en veldig omfattende
investering.
Så har vi nylig fått på plass
et nytt kystvaktfartøy, KV «Svalbard»,
og vi arbeider med mange små og store tiltak for å styrke
overvåkingen langs kysten. Fiskeriministeren har redegjort
for dette i detalj tidligere og kan godt redegjøre for
det på nytt, hvis representanten Bastesen er opptatt av å sette
seg bedre inn i alle enkelthetene knyttet til bl.a. flere faste
farleder, bedre bruk av det dataanlegg som Forsvaret har når
det gjelder trafikk langs kysten og varsling av transport av farlig
gods, bl.a. hvis det blir spørsmål om fast transport
av radioaktivt avfall fra Russland langs norskekysten.
Steinar Bastesen (TF): Jeg lar meg ikke overbevise av statsministerens
svar.
Kystvakten mangler i dag 30 mill. kr
for å få normal seilingsaktivitet i Barentshavet.
Om vi får fem nye fregatter, blir det knapt penger til å sende
de båtene på sjøen med den budsjetteringen
som foregår. De vil bli liggende på Haakonsvern.
Redningsselskapet mangler penger for å ivareta den sivile
trafikken og ligger i bøya når ulykker skjer.
Vi mangler en avgjørelse i forbindelse med redningshelikopterspørsmålet.
Sea King-helikopteret er nå i ferd med å bli utslitt.
Det kan oppgraderes for en rimelig penge. Det er et helikopter som
rekker helt ut til 250 nautiske mil. Samtidig krangler
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet om et enhetshelikopter,
i realiteten et kamphelikopter som har en kapasitet som rekker bare
til 150 nautiske mil, begrunnet med at det blir så mange
flere helikopter. Det hjelper ikke om det står hundre helikopter
ute på 150 nautiske mil når havaristen
er 250 nautiske mil til havs.
Når kan vi forvente svar på det
spørsmålet?
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første er det ikke riktig
at Kystvakten blir nedprioritert. Kystvakten legger vi stor vekt
på, og vi har også nylig fått et nytt kystvaktfartøy
som er veldig viktig for Kystvakten. Fregattene er viktige også for
fiskerinæringen, fordi de kan patruljere, bidra til bedre
ressursforvaltning, kontroll og oppsyn på de store havområdene,
ikke minst utenfor Nord-Norge.
Når det gjelder Redningstjenesten,
redningshelikopter, er den saken nå ferdigbehandlet i Regjeringen.
Jeg er litt usikker på om den faktisk er presentert for
Stortinget, men det vil i tilfelle skje en av de aller nærmeste
dagene. Og det jeg kan si, er at det kommer til å bli en
styrking av Redningstjenesten, en redusert reaksjonstid, slik at
Helikoptertjenesten vil kunne være raskere på ulykkesstedet, selvfølgelig
også til havs. Vi legger opp til en styrking av beredskapen,
knyttet til bruk av redningshelikopter, i det forslaget vi vil fremme.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.