Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Jens Stoltenberg

• statsråd Trond Giske

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi begynner da med første hovedspørsmål, fra representanten Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

For over et halvt år siden tok tidligere statsminister Odvar Nordli fortjenstfullt opp situasjonen for fattige barn i Norge, de såkalte fattigbarna. Det finnes flere titusener av dem. Mange av dem har så dårlig råd at de ikke kan være med på turer med skole eller idrettslag, de våger ikke fortelle foreldrene sine om geburtsdagsselskap fordi de vet at foreldrene ikke har råd til å kjøpe gaver.

Statsministeren sa for et halvt år siden at dette er noe vi må gjøre noe med. Hva har Regjeringen konkret gjort med situasjonen for fattigbarna i Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at det er veldig viktig å gjøre noe med forholdene for alle fattige i Norge, men spesielt for fattige barn.

Det vi har gjort, er flere ting. Blant annet har vi lagt fram en handlingsplan i langtidsplanen for bekjempelse av fattigdom, og vi har lagt fram nye retningslinjer for sosialhjelpssatser. Så fikk vi nå nye tall som viser at halvparten av de fattige barna er innvandrere. Det illustrerer kanskje det som er hovedproblemet, nemlig at fattigdom først og fremst finnes i de gruppene som faller litt på utsiden av det tradisjonelle norske samfunnet. Det betyr at alt som kan gjøres for integrering av innvandrere – få flere innvandrere i jobb og lære dem mer norsk – er blant de viktige tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barn. Derfor har vi vært opptatt av og har lagt fram forslag om å styrke kravene i forhold til norskundervisning for innvandrere for å få til mer integrering. Vi har videreført de ordningene vi selv tok initiativ til i forhold til gratis barnehagetilbud i bydeler med mange innvandrere i Oslo. Og ett av argumentene mot kontantstøtten, som også evalueringen viser, er at kontantstøtten bidrar til å befeste en situasjon der innvandrerbarn, spesielt av pakistansk og somalisk opprinnelse, i liten grad går i barnehage. Det bidrar til et mønster der disse ikke kommer inn på ordinært vis i det norske samfunnet, og dermed befester det at halvparten av de fattige barna er innvandrere. Så det handler om mange tiltak. Det handler om å få folk i jobb. Det handler ikke minst om å integrere innvandrere, og der er vi altså i gang med flere tiltak.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker statsministeren for svaret. Det inneholdt ikke så veldig mye konkret om hva som er gjort for denne viktige gruppen.

Statsministeren nevnte normerte sosialhjelpsatser – det var det faktisk sentrumsregjeringen som foreslo. Statsministeren gikk forbi at Arbeiderpartiet, under motstand fra sentrum, har redusert overgangsstønaden ned til tre år for enslige mødre. Mange av fattigbarna finnes i disse familiene. Så prøver han også her å gjøre kontantstøtten til et problem. Saken er at evalueringen viser at kontantstøtten har virket inntektsutjamnende. Den går i større grad til familier med lave inntekter enn til familier med høye inntekter. Statsministeren sa ingenting om det som også er viktig for disse gruppene, nemlig økt barnetillegg i folketrygden, bostøtte til barnefamilier og spesielt bostøtte til unge uføre.

Hva vil Regjeringen konkret gjøre med slike tiltak?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er mange ulike grunner til at mennesker er fattige i Norge. I all hovedsak legger vi opp til at folk skal kunne leve av egen inntekt, og at de, hvis de ikke kan leve av egen inntekt, kan leve av trygd – uføretrygd eller annen form for trygd. Så er det noen som faller helt utenfor. Halvparten av dem som faller helt utenfor blant barna, er innvandrere. Da sier vi at et hovedvirkemiddel er alt innen integrering. Så sier vi i tillegg at er det noe evalueringen av kontantstøtten viser, er det nettopp at kontantstøtten bidrar til å gjøre det enda vanskeligere å sørge for at innvandrerbarn går i barnehage, lærer norsk og blir integrert. Det må jeg ha lov til å påpeke fordi halvparten av de fattige barna er innvandrerbarn. Da er det nettopp integrering som er nøkkelen.

Så har vi lagt fram tiltak. Det er mange tiltak i langtidsplanen, jeg kan gå gjennom dem. De handler bl.a. om boligtiltak for de vanskeligst stilte. Vi har hatt tidenes største økning i etableringslån til dem som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og en kraftig økning i bygging av utleieboliger og studentboliger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er snart to år sia sentrumsregjeringa la fram utjamningsmeldinga, ei melding som Arbeidarpartiet i utgangspunktet ikkje ville ha. Det som Arbeidarpartiet konkret har gjort sia då, er å føra vidare nokre av dei tiltaka som sentrumsregjeringa føreslo. Utover det er det svært lite konkret. Det er faktisk oppsiktsvekkjande få konkrete forslag i Regjeringa sitt langtidsprogram.

Lat meg fokusera på eitt punkt som statsministeren ikkje nemnde, som betyr veldig mykje for dei fattigaste familiane, nemleg kommuneøkonomien. Statsministeren sytte for ei god påplussing i fjor, som vart følgd opp og forsterka av sentrumspartia i Stortinget. Likevel har kommunane i år større utgifter enn inntekter. Dei kuttar når det gjeld barn og unge, og det går ut over dei aller fattigaste familiane på nytt.

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at kommuneøkonomi er én viktig faktor i kampen mot fattigdom blant barn, og jeg er glad for at representanten Meltveit Kleppa sier at Regjeringen sørget for en god påplussing. Den påplussingen vi foreslo, er faktisk den største på svært mange år, og den gir vesentlig mer penger til kommunene enn sentrumsregjeringen noen gang la opp til. Det er ikke nok, men det er et viktig skritt bl.a. for å gjøre det mulig å satse på barnehage, skole og andre ting som er viktig for alle barn, men spesielt for fattige barn.

Så har vi gjort andre ting. Vi har f.eks. redusert skatten på lave lønnsinntekter. Vi har fått støtte av sentrum for det, og er glad for det. Det er vedtatt og gjennomført. Vi har gjennomført omfattende tiltak for sosial boligbygging: flere studentboliger, flere utleieboliger, økte husbankrammer og en historisk økning i det som kalles etableringslån til særskilt vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt dette er konkrete tiltak som allerede er vedtatt. Så har vi satset på arbeidsmarkedstiltak, for hovedproblemet er de ledige som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Og vi satser mer på integrering av innvandrere, for halvparten av de fattige er innvandrere.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Langsiktige tiltak er nødvendig, og er vel og bra. Det er SV enig i. Men akutt nød krever akutte tiltak. Vi vet at det i hvert fall er over 20 000 barn som nå lever i økonomisk fattigdom. Og det vi også vet, er at barndommen ikke kommer i reprise. De som opplever dette, får med seg et sjølbilde som jeg håper statsministeren og SV er enige om at vi skal gjøre alt vi kan for å bedre, gjøre alt vi kan for at de skal få en annen mulighet.

En av de tingene som går rett på de fattige barnefamiliene, er at de fleste av dem får sosialhjelp enten som hel inntekt eller som deler av inntekt. Vi vet at både statsministeren og jeg har fått barnetrygden utbetalt krone for krone, uansett hvor mye vi har tjent, mens de som får sosialhjelp, ifølge Regjeringa nå skal trekkes for disse pengene. Mener statsministeren at dette er en rettferdig fordeling mellom oss rike og de som har så lite at de må få sosialhjelp?

Statsminister Jens Stoltenberg: Hvis det var slik at fattigdom var ett entydig problem, så hadde det vært enkelt å løse det. Problemet er at det er mange årsaker til fattigdom blant barn. En viktig årsak er altså manglende integrering av innvandrere. En annen viktig årsak er rusmiddelmisbruk blant foreldrene i andre grupper. Og da er det ikke alltid slik at mer kontanter er svaret. Ofte er det slik at flere tjenester, bedre og billigere barnehager, bedre oppfølging fra barnevernets side, bedre norskopplæring, flere integreringstiltak for innvandrere, mer rusmiddelomsorg og utbygging av rusmiddelbehandlingen er vel så viktig for å bekjempe fattigdom som økte kontantoverføringer til de som er fattige, selv om det også i noen tilfeller kan være det riktige virkemiddelet. Det er overhodet ikke noe nytt. Det er også et helt riktig prinsipp at når man vurderer en behovsprøvd ordning som sosialhjelpen, skal man ta hensyn til alle andre inntekter man også har, enten det er barnetrygd, kontantstøtte eller andre typer inntekter. Det er et prinsipp vi har hatt lenge, og et godt prinsipp.

Presidenten: Valgerd Svarstad Haugland – til oppfølgingsspørsmål.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Den problemstillinga som er framme no, er ei veldig viktig problemstilling. Eg reagerer litt på den saksopplysninga statsministeren kom med når han trekkjer inn kontantstøtta, at den gjer innvandrarborna og familiane deira fattigare. Eg lurer på om vi har lese den same evalueringsrapporten. Det evalueringsrapporten viser, er at kontantstøtta har hatt minimal innverknad på innvandrarfamiliane sin bruk av barnehage. Dei har tradisjon for å vera heime med borna. Vi snakkar om born med alder opp til tre år. Er det ikkje slik at òg innvandrarborna sin rett til å få vera heime saman med mor og far er viktig, og at det faktisk òg er viktig at dei lærer sitt eige morsmål før dei blir tre år og skal førebuast til å koma inn i skulen? I tillegg viser òg faktisk evalueringsrapporten at søskena til småborna i innvandrarfamiliane ikkje har blitt tatt ut av barnehagen etter at kontantstøtta vart innført. Så verknaden av kontantstøtta for innvandrarborna kan berre vera at dei får meir pengar å rutta med (presidenten klubbar). Elles har dei foranda åtferda si veldig lite. Og då lurer eg på …

Presidenten: Nå er det ikke mer tid å rutte med.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Nei – men kvar har statsministeren sin informasjon frå, når det han svarar, er gale?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg har lest evalueringsrapporten, og spesielt de avsnitt som handler om innvandrere. Utgangspunktet er følgende: Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny undersøkelse og kommet med nye tall som viser at halvparten av de fattige barna er innvandrerbarn, og at hovedproblemet er integrering, manglende norskkunnskaper, manglende deltakelse i det norske samfunnet. Det andre er at evalueringsrapporten viser at innvandrerbarn i svært liten grad – det varierer litt mellom ulike grupper – går i barnehage, og at det er en årsak til manglende integrering. Og så sier evalueringsrapporten at dette kan ha blitt befestet gjennom kontantstøtten fordi kontantstøtten gjør det veldig dyrt å ha barn i barnehage, både fordi man først må betale 3 000 eller 4000 kr eller hva det er for barnehageplassen, og i tillegg mister man kontantstøtten, slik at den faktiske kostnaden kanskje blir 5 000–6 000 kr for en barnehageplass. Da befestes et mønster der de fleste av barna i den aktuelle aldersgruppen ikke er i barnehage – f.eks. blant pakistanske barn over 90 pst.. Det undergraver integreringspolitikken og bidrar til å befeste fattigdom blant innvandrerbarn.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til statsministeren om trygdeoppgjøret.

I fjor påviste Norsk Pensjonistforbund, LO og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at opp gjennom årene var grunnbeløpet i folketrygden sterkt underregulert, og de bad om å få en opptrappingsplan for grunnbeløpet, uspesifisert hvor høyt. Jeg kunne tenke meg å spørre statsministeren om han er enig i at når staten nå har en meget god økonomi, kan det være mulig å gjenopprette noe av denne underreguleringen. Kan Regjeringen tenke seg å være med på en opptrappingsplan for å gjenopprette verdien av grunnbeløpet, og at det ved det kommende trygdeoppgjøret gjøres et ekstraordinært løft i dette grunnbeløpet, slik at alle pensjonister som nå møter de økte strømpriser, økte boomkostninger og økte utgifter får en bedre økonomi når staten har råd til det?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal snart sette i gang med selve trygdeoppgjøret. Vi er opptatt av å sikre folketrygden, og det betyr også en god regulering av grunnbeløpet, der det tas hensyn til den inntektsutviklingen andre grupper og lønnstakere har hatt. Det skal vi sørge for i dette trygdeoppgjøret. Jeg tror det vil være galt av meg nå å gå mer inn på enkelthetene i det oppgjøret, når vi altså ennå ikke har kommet i gang med selve oppgjøret. Men de prinsippene som handler om at vi skal ha en regulering av G som tar hensyn til utviklingen i inntekt for andre grupper, skal selvsagt også være gjeldende for dette trygdeoppgjøret.

Carl I. Hagen (Frp): Nå er det slik at Regjeringen har vært mot forslag bl.a. fra Fremskrittspartiet om å reglementsfeste at reguleringen skal være den samme som lønnsutviklingen for yrkesaktive. Det har vært en vedvarende underregulering. Selv om statsministeren sier man tar hensyn til det, har det altså vært en underregulering i forhold til lønnsutviklingen, og det er jo slik at også pensjonister må betale sine strømregninger med penger. Det hjelper ikke med samme prosentvise økning for dem som i utgangspunktet har lavere inntekter. Hvis de får nesten samme prosent, blir det mindre i kroner og øre. Derfor er det nå på tide med et løft i grunnbeløpet, slik at alle pensjonister kan nyte godt av det.

Statsministeren har ofte vist til fremtiden når det gjelder bruk av den gode økonomien. Er det ikke slik at også statsministeren mener at når det de facto har vært en underregulering i forhold til lønnsutviklingen for yrkesaktive, så har staten nå råd til å ta noe av dette igjen, f.eks. i hvert fall gjenopprette grunnbeløpets verdi til slik det var i 1990? Kan ikke statsministeren være med på at tiden nå er inne for en heving av pensjonene?

Statsminister Jens Stoltenberg: Etter at vi i et par år ikke nådde fram til enighet i trygdeoppgjøret mellom Regjeringen og pensjonistenes organisasjoner, kom min regjering i fjor vår fram til enighet med pensjonistorganisasjonene om trygdeoppgjøret. Og når Regjeringen og pensjonistorganisasjonene er enige om trygdeoppgjøret, er vel det et uttrykk for at det må være et rimelig godt oppgjør, sett fra pensjonistenes side.

Vi tar sikte på å oppnå enighet med pensjonistorganisasjonene også i år. Vi kommer ikke til å legge opp til noe brudd. Det innebærer at vi skal ha en regulering av G der man tar utgangspunkt i den lønnsutviklingen som har vært for andre grupper, og skal være sikre på at man følger den, og der vi også selvsagt skal ta hensyn til utviklingen i fjor. Men jeg tror at det å tallfeste mer nå, vil være galt. Vi ble enige med pensjonistorganisasjonene i fjor. De anbefalte forslaget, og jeg håper selvsagt at de også vil anbefale det forslaget som vi vil forhandle med dem om i dagene som kommer.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministeren. Siden jeg er i det myke hjørnet i dag, vil jeg fiske etter et positivt svar. Jeg er ganske oppildnet av at statsministeren i en debatt i forrige uke sa seg helt enig med Høyre når det gjaldt toppskattspørsmålene. Jeg ser at utenriksministeren nå synes at det å si nei til treningsmoms er en helt naturlig sak, og jeg vil da fiske etter ytterligere et svar hvor statsministeren kan si seg enig med Høyre.

Den påtroppende LO-leder Gerd-Liv Valla sa til Nettavisen for kort tid siden:

«I Sverige er det et krav for å få arbeidsledighetstrygd at arbeidstakeren er organisert. Vi må antakelig tenke på samme måte i Norge også i tiden framover.»

Kan statsministeren si seg enig med Høyre i at slik kan vi selvfølgelig ikke tenke, denne type tanke må vi si nei til?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har ingen planer om å knytte arbeidsløshetstrygden til hvorvidt man er organisert eller ikke. Den type trygderettigheter har alltid vært knyttet til selve arbeidstakerforholdet, eller til at man har hatt lønnsinntekt tidligere. Jeg aksepterer – det hender i flere saker – at LO har ett standpunkt, og at Arbeiderpartiet har et annet. Vi har også en diskusjon f.eks. om sykehusreformen, om sykehusene, der vi ikke er helt på linje. Det er ikke noe nytt. Jeg tror det er sunt at det i noen saker er ulike standpunkter i LO og i Regjeringen.

Jan Petersen (H): Av ytterligere spørsmål på min dagsorden er det som dreier seg om bekymringen for norsk konkurranseutsatt næringsliv. Norge har rast nedover på listene over konkurransedyktighet, fra en femteplass for fem år siden til en syttende plass nå. Er statsministeren enig med Høyre i at det nå er på tide å ta grep f.eks. i skattepolitikken som stiller vårt konkurranseutsatte næringsliv i en bedre posisjon?

Statsminister Jens Stoltenberg: Høyre roper alltid ulv når det gjelder spørsmålet om kostnadsvekst og prisstigning. For fem år siden var Høyre dypt uenig i den økonomiske politikken som ble ført, og mente den var en trussel mot norsk konkurranseutsatt industri. Nå mener man åpenbart at den politikken var utmerket, og man viser til hvor bra det var for fem år siden. Da satt jeg i regjering og var bl.a. ansvarlig for konkurranseutsatt industri. Jeg møtte aldri ett vennlig ord fra Høyre når det gjaldt den politikken vi da førte, selv om man mener nå at det åpenbart var riktig det vi gjorde da.

Jeg er bekymret for den konkurranseutsatte industrien. Det har vært en kostnadsvekst i Norge de siste tre–fire årene som har vært høyere enn det den bør være. Det skyldes bl.a. at et anbefalt forslag i lønnsoppgjøret i to omganger er blitt nedstemt, og at tilleggene er blitt høyere. Det har presset opp kostnadene i Norge, og det har skapt økende problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Vi ønsker å bidra til å gjøre noe med dette, dels gjennom å ha ansvarlige og stramme budsjetter. Det har vi lagt fram tidligere, og det kommer vi fortsatt til å legge fram. Vi har gjort noe på skattesiden, både når det gjelder lavtlønte og når det gjelder toppskatt, og vi skal satse mer på forskning og utvikling for å styrke norsk konkurranseutsatt industri.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

I fjor sommer befant kongeriket Norge seg i en slags bensinrus. Bensin- og dieselavgiftene var det mest eksistensielle spørsmålet, godt hjulpet av Norsk Petroleumsinstitutt, som kjørte en annonsekampanje for dette. De lyktes: Bensinavgiftene ble satt ned. Det kostet 2,5 milliarder kr fra statskassen.

Nå er Norsk Petroleumsinstitutt igjen i gang med en annonsekampanje, som koster 2,5 mill. kr. Norsk Petroleumsinstitutt er en forening for oljeselskapene. Statoil er et viktig medlem og betaler en fjerdedel av denne kampanjen. Hva synes statsministeren om at deler av statskassen nå brukes til en ensidig kampanje for skatte- og avgiftslettelser og indirekte finansierer valgkampen til Høyre og Fremskrittspartiet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Dette synes jeg er et svært godt spørsmål, som tar opp et svært viktig prinsipielt spørsmål, nemlig dette med lobbyister, hvordan de finansieres, og hvordan de, uten ansvar for helheten i den økonomiske politikken, kan presse igjennom enkelttiltak som kan være godt for én næring, men som samlet kan svekke norsk økonomi.

Det er et paradoks at de store norske selskapene finansierer omfattende kampanjer som skal bidra til å svekke statsbudsjettet, samtidig som de samme selskapene gir uttrykk for at de er bekymret for at finanspolitikken ikke er stram nok, og at det er for høy temperatur i norsk økonomi.

Jeg har ikke noe annet svar på selve spørsmålet enn at jeg er enig i mye av den bekymringen Kristin Halvorsen gir uttrykk for når det gjelder hvordan noen bedrifter og noen organisasjoner har store penger til å kjempe igjennom sine krav, som oftest krav om lettelser til sine næringer og sine bedrifter, mens svakere grupper har mye mindre ressurser til å kjempe igjennom sine krav. Problemet er at dette er en form for dobbelt budskap, for mens de samme bedriftene er opptatt av en stram budsjettpolitikk, krever de milliarder på milliarder i skattelette nettopp for sine næringer. Samlet sett er det en uansvarlig økonomisk politikk som kommer til å svekke norske konkurranseutsatte bedrifter.

Kristin Halvorsen (SV): Det er enda verre enn som så, for dette gjelder ikke bare store norske selskaper, dette er statlig eide selskaper som driver en kampanje mot statens egne inntekter. Og sist gang lyktes de også med å redusere statens inntekter med 2,5 milliarder kr, men betydelige deler av de pengene har de stukket i egen lomme. Nå er det jo sånn at folk flest ikke kan se spor av den reduksjonen som skjedde i bensin- og dieselavgiften i bensinprisen.

Hvis vi hadde brukt 2,5 milliarder kr til å styrke kollektivtrafikken, hvis de kravene de nå stiller, som beløper seg til 6–7 milliarder kr i ytterligere årlige inntektsreduksjoner, hadde blitt brukt slik at T-banen i Oslo var i en slik forfatning at folk visste at den kom og gikk, og at de gjerne ville ta den som et alternativ til privatbilen, og at til og med Jørgen Kosmo ville ta toget og bruke Vestfoldbanen med bankende hjerte og varm kaffe, da kunne disse pengene vært brukt til samfunnsnyttig ansvar.

Mener statsministeren at det er lurt at felleskassa nå bruker noen kroner på å styrke miljøbevegelsen slik at den kan danne en motmakt til disse grådige statsselskapene?

Statsminister Jens Stoltenberg: For det første må jeg bare understreke at jeg mener at det var riktig å redusere bensinavgiften i fjor, også dieselavgiften. Det skyldes at ethvert avgiftsnivå, ethvert prisnivå ikke må overskride det som oppfattes som rimelig. Og jeg mener at vi nærmet oss en grense i fjor som var urimelig, med kombinasjonen av avgiftene og det høye prisnivået på råolje.

Men jeg er dypt uenig med oljeselskapene og Norsk Petroleumsinstitutt, som altså har kampanjer for omfattende, videre avgiftslettelser, for det må på en eller annen måte finansieres med kutt i andre viktige velferdsgoder. Det kan være kollektivtransport, det kan være helsevesen, det kan være skole eller ved en svekkelse av statsbudsjettet. Og bruker vi mer penger samlet sett, går prisstigningen og rentene i været, og det vil svekke norsk industri.

Vi støtter norske miljøorganisasjoner med penger, riktignok med vesentlig mindre enn de pengene oljeselskapene har til disposisjon, men oljeselskapene, også de statseide, har tradisjonelt hatt uavhengighet til å foreta den typen forretningsmessige vurderinger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren sa nå at avgiftsreduksjoner i stor grad kan svekke norsk økonomi. Det disse lobbyistene ber om, er å få tilbake i hvert fall den prisen på bensin og diesel som var hensikten til Regjeringen da den reduserte avgiftene noe. Jeg skulle ønske at statsministeren kunne forklare både meg og det norske folk hvorledes lavere drivstoffkostnader – lavere bensinpriser og dieselpriser – vil svekke norsk økonomi. Det får jo ingen praktisk betydning for norsk økonomi annet enn at folk flest får rimeligere bensin. Vi mener bensinprisen bør være på 6,50 –7 kr. Det samme gjelder dieselprisen. Norsk næringsliv vil få lavere transportkostnader – de høye transportkostnadene er nettopp en av ulempene for næringslivet i Norge i forhold til konkurrenter i andre land. Hvordan i all verden svekker lavere drivstoffpriser, som er til beste for folk flest i dette landet og til beste for næringslivet, norsk økonomi? Det behøver ikke å få noen annen innvirkning på statsbudsjettet eller norsk økonomi enn at det blir et mindre overskudd i statsbudsjettet. Det har ingen annen virkning enn lavere kostnader for folk flest og for næringslivet.

Statsminister Jens Stoltenberg: Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen er eksperter på å fremme en lang rekke forslag som har det til felles at de gir en viss kortsiktig glede og stimulans, men som gir langsiktige og alvorlige problemer. Den typen lettsindig omgang med statens budsjetter, statens budsjettbalanse og hensynet til eller ønsket om å ha lav prisstigning og orden i norsk økonomi er et eksempel på det.

Det er selvsagt fristende å redusere alle norske avgifter. Det er jo ingen som i utgangspunktet ønsker høye avgifter. Det er ikke slik at vi har avgifter i Norge for å være vemmelige mot folk. Vi har avgifter for å finansiere helsevesen, skoler, barnehager, trygder og pensjoner. Da er vi nødt til også å være villig til å forsvare et rimelig avgiftsnivå, men ikke et urimelig avgiftsnivå. Det er grunnen til at vi reduserte bensinavgiftene da vi mente at bensinprisene ble altfor høye. Men det er også grunnen til at vi advarer mot å gå for langt. For deler vi ut for mye penger, øker etterspørselen i økonomien totalt, og da vil prisene etter hvert begynne å stige. Det rammer ikke minst pensjonistene.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg er glad for at statsministeren så klart sier at han synes at den typen kampanje som vi nå ser, er uheldig. Det som har skjedd, er at statskassa taper 2,5 milliarder kr med disse avgiftsreduksjonene. Men dette kommer altså ikke forbrukerne til gode, for bensinprisen er omtrent den samme i dag som den var 1. januar. Nå skal bensinprisen på nytt ned – fra 1. juli etter de vedtak Stortinget har gjort tidligere. Den skal ned med 32 øre pluss moms. Men det er vel ingen grunn til å tro at forbrukerne vil få nyte godt av dette.

Det dette viser, er at vi får mer biltrafikk. Det vi ikke får mer av, er kollektivtrafikk. Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsministeren på følgende, for snart blir revidert nasjonalbudsjett lagt fram: Det vi har bruk for, er at flere benytter kollektivtransport, og at færre kjører bil; det krever rett og slett miljøet. Vil det i det reviderte nasjonalbudsjettet som nå blir lagt fram, komme en kompensasjon til kollektivtransporten, slik at flere faktisk synes at det blir så attraktivt at en velger å sette bilen i garasjen og heller benytter kollektivtransport? Vi har relativt sett de laveste offentlige overføringene til kollektivtransport i Europa, og det bærer dessverre norsk kollektivtransport preg av.

Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett 11. mai. Da vil alle få svar på alle enkeltheter i tall, tabeller, tekst og figurer på hva vi faktisk foreslår. Det vil bare skape uorden hvis jeg nå begynner å kommentere enkeltelementer i det reviderte budsjettet som alle får tilgang til 11. mai.

Rent generelt kan jeg si at de store satsinger, de store valg, kommer i de budsjettene som vi vedtar hver høst. Revidert nasjonalbudsjett er en revisjon, en gjennomgang av det budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Det ligger derfor ikke an til at vi på noe område legger opp til noen betydelige endringer av den økonomiske politikken. Det skal i tilfelle skje i selve statsbudsjettet, ikke i revisjonen av det ved halvgått løp.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt spørsmål går også til statsministeren.

Det er interessant å se at Høyres leder bruker sitt spørsmål til å omfavne statsministeren og sin hovedmotstander i valgkampen i år, men det er for så vidt ikke overraskende. Vi ser det også i andre viktige saker. Vi ser det i sykehusreformen, hvor Arbeiderpartiet må søke støtte fra høyresiden, i miljøspørsmål, hvor statsministeren renonserer på kravene i Kyoto-avtalen, i forhold til EU-medlemskap, hvor Arbeiderpartiet også må søke støtte fra Høyre, og vi ser det også i forhold til landbrukspolitikken, og det er der mitt spørsmål går.

Arbeiderpartiet kan selvsagt i trygg forvissning om å få støtte fra høyrepartiene legge fram et forhandlingsopplegg eller legge opp til et brudd i forhandlingene for Stortinget. Men jeg må si: Hvordan kan i det hele tatt Regjeringen tillate at en av Regjeringens tjenestemenn, som faktisk er Regjeringens forhandlingspart, går ut og avskriver krav fra en av forhandlingspartnerne som urealistisk, som fjernt fra virkeligheten, før staten har presentert sitt tilbud, og før forhandlingene i det hele tatt har startet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er litt usikker på hvilke uttalelser representanten Odd Roger Enoksen nå sikter til, men vi har ikke ferdigbehandlet statens tilbud i landbruksforhandlingene. Det skal vi gjøre en av de nærmeste dagene og så presentere det for organisasjonene i landbruket.

Det som er utgangspunktet, er for det første at vi ble enige om å gi en egen skattereduksjon for landbruket i budsjettet i fjor, 800 mill. kr, som jeg tror er viktig for mange innenfor landbruket, og vi hadde et landbruksoppgjør som det ikke ble enighet om, men som likevel inneholdt viktige elementer, som bl.a. flere hundre millioner kroner til et verdiskapingsprogram som har det ene overordnede mål å sørge for at vi får bedre og flere produkter i norsk landbruk, slik at man kan få mer kvalitet, mer nisjeproduksjon og dermed bedre inntjening i Norge og kunne forsvare et noe høyere kostnadsnivå.

Utfordringen vår er at internasjonale avtaler nå gjør at vi i hvert fall ikke kan legge opp til fortsatt vekst i landbruksoverføringene. Det er et press for at vi skal nedover.

I langtidsprogrammet dokumenterer vi at den samlede overføring til landbruket nå er om lag 280 000 kr pr. bruk, 12–13 milliarder kr over statsbudsjettet og 6–7 milliarder kr i form av tollbeskyttelse, eller skjermingsstøtte. 280 000 kr. pr. bruk er en betydelig sum. Vi føler at vi ikke får nok verdiskaping, nok distriktspolitikk, igjen for de pengene, og derfor satser vi altså på mer verdiskaping, nye og bedre produkter i norsk landbruk, slik at landbruket og det norske samfunnet kan få større verdier igjen for de betydelige ressursene samfunnet setter inn i norsk landbruk.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer at statsministeren langt på vei tar avstand fra de uttalelser som han selv kom med på årsmøtet i Oppland Arbeiderparti for knapt en måneds tid siden.

Mitt hovedspørsmål gikk på de kommentarer som ble gitt i etterkant av at landbrukets krav ble presentert i slutten av forrige uke, hvor de signalene som ble gitt fra Regjeringens representanter, kan tyde på at det allerede før statens tilbud er presentert, og før forhandlingene starter, styres mot et brudd. Det er en måte å drive forhandlinger på som knapt ville ha blitt akseptert av noen andre organisasjoner.

Mitt tilleggsspørsmål til statsministeren blir derfor: Hva er Regjeringens syn på forhandlingsinstituttet overfor landbruket? Vil det stå fast? Og tar man sikte på å føre reelle forhandlinger med sikte på å oppnå enighet, eller har man allerede før statens tilbud blir presentert, valgt å styre mot et brudd?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi tar sikte på å føre reelle forhandlinger, det er helt selvsagt, og vi styrer ikke mot noe brudd. Men vi har ikke ferdigbehandlet i Regjeringen tilbudet til landbrukets organisasjoner, derfor er det ikke noen tall klare nå. Det kommer også om få dager når dette skal presenteres.

Landbrukets krav var i størrelsesorden 1,5 milliarder kr – det er rundt den størrelsen, det kan regnes på litt ulike måter. Det er et svært høyt tall og langt over det vi tilbød i fjor. Så kan jo alle da gjøre seg opp sine meninger og vurderinger av hvorvidt vi kommer til å fremme et tilbud som ligger i nærheten av 1,5 milliarder, eller på et helt annet nivå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jon Lilletun.

Jon Lilletun (KrF): Statsministeren uttalte til Oppland Arbeidarparti at ein framleis ynskte eit småskalalandbruk. Det er òg i samsvar med dei internasjonale tendensane etter katastrofen som har ramma Europa.

Om ein gjer det og ein ser tala for det året som er gått, der utøvarane i landbruket i gjennomsnitt har gått ned i inntekt med 8 000 kr, mens vi andre har hatt 12 000 kr i tillegg, korleis skal ein i eit landbruksoppgjer kunne halde oppe eit småskalalandbruk og samstundes syte for den same inntektsutviklinga til dei som er utøvarar i landbruket? Det framstår som eit mysterium. Eg håpar at statsministeren er einig i at utøvarane i landbruket skal ha den same inntektsutviklinga som oss andre, og er villig til å leggje fram eit tilbod i samsvar med det.

Statsminister Jens Stoltenberg: Tilbudet skal vi først ta stilling til i Regjeringen, så skal vi forhandle med organisasjonene i landbruket, og så skal det legges fram for Stortinget. Jeg tror det er det som er rekkefølgen. Selve statens tilbud skal vi først sluttføre i Regjeringen.

Men generelt kan jeg si at vi fortsatt skal ha en støtteprofil hvor vi gir større støtte til små bruk enn til store bruk. I forbindelse med møtet i Oppland gikk jeg gjennom tallene punktvis. Jeg skal ta forbehold om at jeg husker det helt nøyaktig, men f.eks. i forhold til melkekyr mener jeg støtten for de minste brukene var 29 000 kr pr. dyr, mens den for de største brukene var godt under 10 000 kr, 7000–8 000 kr pr. dyr, så det er ikke slik at vi ikke har en veldig sterk profil i retning av å premiere små bruk. Spørsmålet er akkurat hvordan profilen skal være. Når vi bruker over 20 milliarder kr totalt sett fra samfunnets side på 70 000 årsverk i landbruket, 280 000 kr pr. bruk, må vi stille spørsmål om vi gjør dette på en god nok måte. Og det er det spørsmålet Regjeringen stiller.

Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Lund (Sp): Statens forhandlingsleder, departementsråd Grue, har altså uttalt seg, og han er ikke noen vanlig løsgjenger, så jeg håper at statsråden strammer opp systemet.

Stortinget har beskrevet i detalj hvordan inntektsutviklingen i landbruket skal være. 12 000 kr i ekstra inntekt for andre grupper skal føre til 12 000 kr i inntektsøkning også i jordbruket. Stortinget har bestemt hvem det skal sammenliknes med, og at det skal forhandles på det grunnlaget. I fjor ble det prøvd på, og det lyktes, å piske landbruket på plass, men de lyktes ikke med å piske på plass landbruket ved å si at hvis dere nå ikke skriver under det som vi tilbyr første gang, så skal dere få enda større inntektsnedgang enn det som vi la opp til nå. Dårligere økonomi er et problem for mattryggheten i dette landet. Kan vi være sikre på at staten denne gangen ikke prøver samme teknikken som i fjor, å piske landbruket på plass til å underskrive en avtale som gir nedgang i inntekten?

Statsminister Jens Stoltenberg: En viktig utfordring i alle landbruksforhandlinger er jo i og for seg at man kan bli enig om en del prinsipper. Spørsmålet er hvordan de anvendes på konkrete problemstillinger, og hvordan man tallfester viktige elementer. Det vil være lett å erklære seg enig i en del retningslinjer, men det kan være vanskeligere å bli enig om den konkrete tallfestingen. I år vil det f.eks. være diskusjon om hvordan man skal ta hensyn til momsreformen. En halvering av matmomsen vil kunne gi grunnlag for økt salgsvolum fra norsk landbruk – det er jo en av begrunnelsene for det. Hva slags inntektseffekt har det på norsk landbruk? Det har i hvert fall en positiv inntektseffekt – spørsmålet er hvor stor, og det vil selvfølgelig være avgjørende for hvilke rammer man mener landbruksoppgjøret skal ha.

Et annet spørsmål er: Hva tror man om produktivitetsutviklingen, om effektiviteten i landbruket? Vil den utvikle seg godt, taler det for lavere rammer – vil den utvikle seg dårlig, taler det for høyere rammer.

Et tredje spørsmål er verdiskapingsprogrammet. Hensikten med verdiskapingsprogrammet er å skape nye og gode produkter. I hvilken grad gir det nye inntekter i landbruket? Det er den type konkrete spørsmål vi nå arbeider med i Regjeringen, og som kommer til å være avgjørende for det endelige tilbudet.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jordbruksforhandlingene er omfattet med spesielt stor interesse nå i år, fordi Arbeiderpartiet i to år har lovt lavere matvarepriser for Kari og Ola nordmann. Bjarne Håkon Hanssen lovte dette som landbrukspolitisk talsmann i opposisjon for to år siden, og har gjentatt sine løfter som landbruksminister. Allikevel er alle misfornøyde med den norske landbrukspolitikken som føres. Vi har de høyeste matvareprisene i butikkene, vi har de høyeste overføringer, og samtidig har vi mange misfornøyde bønder.

Statsministeren nevnte dette med en halvering av matmomsen, som mange tror helt eller delvis vil tas ut i høyere marginer i matvarekjeden. Man må komme med mer krutt, mener det norske folk, for at Arbeiderpartiet skal kunne innfri sine løfter. Vil det ligge elementer i kravene fra departementet i jordbruksforhandlingene som tilsier lavere matvarepriser?

Statsminister Jens Stoltenberg: Ja, det vil det, i den forstand at vi har en helhet som skal bidra til lavere matvarepriser. Vi hadde det i fjor, ved at man i oppgjøret da ikke – i hvert fall i svært liten grad – tok ut tilleggene i form av økte priser, men at mye bl.a. ble tatt ut i form av reduserte kostnader, og det var også et eget skattefradrag for landbruket. Dermed var det mulig å opprettholde landbrukets inntektsutvikling – eller å gi bøndene en rimelig inntektsutvikling – samtidig som man lot være å øke prisene. Hvis man ønsker å gi bøndene økte inntekter, kan jo det gis i form av økte priser. Det ønsker vi ikke, derfor må vi finne andre virkemidler. Det vi da skal gjøre, når nå altså momsen på matvarer halveres, er selvsagt å ha en massiv prisovervåking, slik at vi bidrar til å sikre at den reduserte momsen på matvarer faktisk kommer forbrukerne til gode. Vi må også være veldig varsomme med å få et landbruksoppgjør som slår ut i økte målpriser. Tilbudet kommer snart, da vil man se hva vi foreslår når det gjelder målpriser – for å si det slik.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): For det første har jeg lyst til å si at jeg mener at statsministeren bruker tallene om støtte for hvert bruk litt utilbørlig, for ganske store deler av dette dreier seg jo om forbrukerstøtte. Men nok om det.

Da røykteppet lå tett etter bålene i England etter munn- og klovsyken, og kugalskapen var et hett tema, kom det veldig klare signaler fra Regjeringa om en kraftig omlegging av norsk landbrukspolitikk i retning av mer miljø, mer distrikt og flere arbeidsplasser, helt i tråd med det SV har ment, og helt i tråd med det statsministeren nå sier. Så får vi de utspillene som nå kommer fra departementet i forbindelse med forhandlingene, utspill som er helt i tråd med den gamle politikken, altså større bruk og mer til produksjon. Det er vanetenkinga i departementet som fortsatt rår. Er det i tråd med statsministerens og Regjeringas ønsker at landbruksforhandlingene nå skal fortsette i de gamle sporene, på tross av signalene fra Regjeringa om en omlegging?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg føler det slik at vi faktisk ikke er i de gamle spor i den forstand at vi nå ikke ser nytt og tenker nytt i forhold til landbruket. Hele ideen med å forsøke å utvikle nye og bedre produkter er et bidrag til å gjøre norsk landbruk mer lønnsomt, uten at man er avhengig av økt statsstøtte. For det er et problem at det i verdenssamfunnet altså er slik at man i økende grad nå blir enig om avtaler som i hvert fall gjør det vanskeligere for oss å øke landbruksoverføringene. Derfor må vi forsøke å sikre sysselsetting, verdiskaping og trygg og ren mat innenfor de rammer vi har i dag. Og det er den utfordringen Regjeringen har tatt, bl.a. ved å se på hvordan vi kan få til bedre produkter. Slik alle andre næringsdrivende må gjøre i Norge, må man altså bidra til å utvikle produkter, jobbe med markedsføring, for å få til lønnsomhet. Vi skal fortsatt ha små bruk i Norge, dels fordi ikke alle er heltidsbønder – mange er bønder på deltid – og dels også fordi små bruk i europeisk forstand jo er bruk under – la oss si – 100 kyr, og veldig mange bruk i Norge oppfyller det vilkåret.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V): Mitt spørsmål går også til statsministeren.

Statsministeren og Regjeringen har de siste ukene bidratt til å skape noe usikkerhet om hvilken rolle finanspolitikken skal ha i framtiden for å styre norsk økonomi. Det er enkelte, bl.a. sentrale økonomer, som hevder at Regjeringens opplegg er en permanent ekspansiv finanspolitikk, og at trykket dermed skal over på renten når det gjelder å regulere.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Hvilken rolle mener statsministeren at finanspolitikken bør ha i framtiden i forhold til i dag? Og er statsministeren enig i at en høyere rente, som kan være en mulig konsekvens av mer bruk av oljepenger i norsk økonomi, er uakseptabelt, ikke minst fordi det er usosialt og ikke er et bidrag til å bekjempe forskjellene i samfunnet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det hadde vært fristende å vise til de dokumenter Regjeringen har lagt fram, der vi beskriver både langtidsprogrammet og den egne meldingen vi hadde om pengepolitikken – forholdet mellom pengepolitikk og finanspolitikk – hvor svaret på Sponheims spørsmål er beskrevet i detalj. For å forsøke å gi en kortversjon: Budsjettpolitikken, eller finanspolitikken, skal fortsatt bidra til å jevne ut svingningene i norsk økonomi, men rundt en noe annen bane enn det vi opprinnelig la opp til, for da var det jo slik at man tenkte seg at man skulle ha null økning i bruken av oljeinntektene, dvs. vi tenkte oss ikke det, men de framskrivningene som lå inne i langtidsprogrammet, la opp til det: null økning i bruken av oljeinntektene. Det mener vi er en gal tilnærming, for da la man opp til null økning i noen år og så en kraftig økning om noen år. Vi mener det er bedre å ha en jevn bruk av oljeinntektene, og har altså sagt at vi kan bruke avkastningen av oljefondet.

Er det én ting jeg er helt sikker på, er det at det fortsatt vil framstå som en stram og ansvarlig finanspolitikk, og at kravet fra de aller fleste vil være å bruke enda mye mer. En bruk av et beløp 4 milliarder kr er viktig, men det er begrenset i forhold til alle de krav og ønsker som kommer om lavere skatter og økte utgifter.

Vi skal bruke finanspolitikken til å jevne ut svingningene i økonomien, men langs en litt annen bane enn den man opprinnelig så for seg.

Lars Sponheim (V): Disse dokumentene er i alle fall ikke klarere enn at det er tydelig at de har skapt noe usikkerhet, og derfor burde det være riktig å bruke enhver anledning til å skape sikkerhet rundt dette, for det er jo mulig å tenke seg at dette med «en annen bane» kan være et bidrag til en viss dobbelkommunikasjon i en valgkamp, hvor Regjeringen og statsministeren gjerne vil være med på en liten del av den pengegaloppen når det gjelder oljepenger, som Fremskrittspartiet legger opp til, men i realiteten, når det kommer til stykket, vil stå fast på det man har tradisjon for, og som jeg er glad for, nemlig at finanspolitikken skal være stram når det er nødvendig for å hindre at rentene går opp. Jeg velger å tolke svaret dit hen at når det kommer til stykket, skal ikke mer bruk av oljepenger bidra til at rentene øker for folk flest i dette landet. Da er det finanspolitikken som er overordnet eventuelt mer bruk av oljepenger eller «en annen bane» når det gjelder fordelingen av oljepengene over år.

Statsminister Jens Stoltenberg : Jeg føler at det er mange måter å se på dette på. Blant annet er det slik at da vi la fram to forslag, både om at vi kan bruke avkastningen av oljefondet – vi skal ikke bruke av selve fondet, men bare avkastningen – og om en tallfesting av at vi skal ha lav inflasjon, lav prisstigning i Norge, nemlig 2,5 pst., og gav Norges Bank et mer formalisert, eller regelfestet, mandat til å sikre det, var vurderingen at det i seg selv verken trakk i retning av høyere eller lavere renter. Det er vel kanskje det beste bildet på at denne omleggingen i seg selv ikke påvirker rentene verken positivt eller negativt.

Så er det vår evne til å praktisere denne politikken, holde kostnadene nede og også kunne bruke finanspolitikken til å jevne ut svingninger, som i lengden avgjør om vi lykkes i å få rentene ned, eller om de kan stige også i framtiden.

Presidenten: Vi går da videre med neste hovedspørsmål, som er fra Arne Lyngstad. Dersom tiden tillater det, vil siste hovedspørsmål bli stilt av Steinar Bastesen.

Arne Lyngstad (KrF): Statsministeren skal få lov til å gå og sette seg. Spørsmålet går til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Statsråden har både som stortingsrepresentant og som statsråd ivret sterkt for å gi elevene i videregående skole gratis lærebøker. Stortinget har bevilget penger til en utlånsordning, og dette er første skoleår utlånsordningen virker. En forutsetning var jo at pengene som ble bevilget, skulle redusere elevenes utgifter til skolebøker. På forhånd gikk rådene ut på at elevene burde få skolebokstipend, fordi disse ville gå direkte til å redusere elevenes utgifter. Erfaringene dette skoleåret viser at alle pengene ikke kommer elevenes bokutgifter til gode. Hva vil statsråden gjøre for at pengene i sin helhet kommer elevene til gode?

Statsråd Trond Giske: Det er helt riktig som representanten Lyngstad viser til, at det å sørge for at elevene i videregående skole skal slippe å betale 3 000-4 000 kr, kanskje 5 000 kr, for bøkene sine hver eneste høst, er en viktig sak for denne regjeringen, og det passer også godt inn i forhold til barnefamilier, fordi det her gjerne dreier seg om folk som har flere barn innenfor skoleverket. Det er også riktig at vi har krevd at fylkeskommunene bruker pengene på en slik måte at beløpet i sin helhet kommer elevene til gode i form av reduserte utgifter til skolebøker. Nå viser rapportene fra statens utdanningskontorer at ikke alle fylkene har vært flinke nok til å gjøre den jobben på den måten som de skulle. Derfor har vi krevd at de gjør rede for hvordan hele beløpet skal komme elevene til gode, før de får tildelt beløpet for høstens bokkjøp. Når det gjelder oppfølging av det, har de fått en frist som nå går ut 15. mai, så vidt jeg husker, og da vil beløpene bli tildelt til fylkeskommunene etter hvert som de redegjør for hvordan de i sin helhet vil bruke alle de tildelte pengene til skolebøker.

Når det gjelder forslaget om stipend, foreslo faktisk Arbeiderpartiet i Stortinget da vi hadde sentrumsregjering, at sentrumsregjeringen enten skulle utrede gratis skolebøker som skolene kjøpte, eller at man innførte en stipendmodell. Sentrumsregjeringen avviste begge forslagene, både stipend og skolebøker, så det er tydelig at det nærmer seg en ny valgkamp, i og med at sentrumspartiene nå lukter på stipendmodellen igjen. Men de har altså stemt ned forslag om det i Stortinget.

Jeg tror det er bedre ressursbruk at skolene kjøper bøkene, at de kan brukes flere år – en del av læremidlene kan det uten problemer, f.eks. leseboksamling i norsk osv. kan brukes i flere år – enn at hvert enkelt kull av elever er nødt til å kjøpe nye bøker, og at bøkene av og til er skiftet ut kanskje litt unødvendig ved at et kapittel eller en tabell blir endret i nye opplag fra forlagene.

Arne Lyngstad (KrF): Det ble advart mot en utlånsordning fra folk i skolesektoren, nettopp fordi en fryktet at en ikke hadde noen garanti for at hele beløpet ville komme skoleelevene til gode, og erfaringene viser at rådene fra grasrota var det egentlig verdt å lytte til. Det reises nå spørsmål ved statsrådens vilje til å lytte til folk i skolen, i praksisfeltet.

Statsråden ivrer også sterkt for å utvikle lærebøker på Internett, og lærerne ber nå om både bedre utstyr, opplæring og personer til å drifte skolenes dataanlegg før man tar i bruk lærebøker på Internett. Vil statsråden lytte til rådene i skolesektoren i sitt videre arbeid med læremidler i skolen?

Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke en skal bevege seg veldig mye rundt i videregående skole før du hører krav om at lærebøkene i videregående skole bør bli gratis. Jeg har ennå til gode å møte nesten en eneste elev, bortsett fra kanskje sentrumspartienes ungdomsorganisasjoner, som er uenig i kravet om gratis skolebøker i videregående skole.

Og særlig hvis vi skal utvikle læremidler på Internett, er det helt genialt å lage dem gratis, for hva er det som er kjennetegnet ved læremidler på Internett? Jo, det koster akkurat det samme om det er tusen eller hundretusen personer som bruker dem. Hvis vi da tar den regningen på statens hånd, kjøper læremidlene og legger dem gratis ut, vil alle elever kunne bruke dem. Og ikke bare alle elever, men også voksne som nå har fått rett til videregående opplæring, kan bruke dem, eller hele samfunnet som helhet. Man kan til og med bruke forskjellige læremidler i deler av fagene og få en mye større fleksibilitet i skolen. Derfor er målet om gratis skolebøker også i stor grad tilpasset moderne, digitale læremidler.

Og bare for å si noe om utstyret: Noe av det arbeiderpartiregjeringen gjorde etter at sentrumsregjeringen falt, var å øke bevilgningene til IKT i skolen med 100 mill. kr, så der føler jeg også at vi har et forholdsvis plettfritt rulleblad.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Rolf Reikvam.

Rolf Reikvam (SV): Hva slags undervisningsmateriell som brukes, og kostnadene ved det, har også konsekvenser for elevenes arbeidsmiljø.

For ett år siden, den 18. mai i fjor, bad et flertall her i Stortinget Regjeringen legge fram et forslag til arbeidsmiljølov for elever og studenter. I forslaget, som ble bifalt av Stortinget, var det forutsatt at dette skulle komme før jul. Vi ble lovet at et lovforslag skulle komme i løpet av vinteren. Vi har ennå ikke fått noe utkast til en egen arbeidsmiljølov for elever og studenter.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir derfor: Når kan vi regne med at Regjeringen vil følge opp det som et flertall her i Stortinget har bedt om, at vi skal få et forslag til en egen arbeidsmiljølov for elever og studenter?

Statsråd Trond Giske: Vi jobber med et lovforslag. Det er visse rutiner i forhold til høringsfrister osv. som vi nå må følge, men vi har utformet et konkret forslag som nå er til høring, og som vil bli framlagt om kort tid.

Men det er ikke bare viktig å få fram en skikkelig lovgivning for elevene, som Regjeringen er for, det er også viktig å sørge for at kommunene blir i stand til å innfri den lovgivningen. Derfor er en styrket kommuneøkonomi, ikke bare i form av frie midler, men også midler som kan brukes til skole, viktig for å nå det målet. Vi er nødt til å pusse opp mange skolebygg, vi er nødt til å bedre inneklimaet, og vi er nødt til å sørge for skikkelig utstyr til elevene. Jeg tror dette kommer til å være et av de viktigste løftene i utdanningssektoren i årene framover. Men så må vi også kreve at kommunene bruker de mulighetene som de har til å ruste opp skolene. Vi ser f.eks. i dag et stort oppslag i Dagsavisen om at skolene forfaller i landets hovedstad – Høyres utstillingsvindu. Her har man inntektsmuligheter i hundremillionersklassen som man ikke benytter seg av. Her må man også gjøre noe lokalt hvis vi skal få et skikkelig løft for skolene.

Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.

Steinar Bastesen (TF): Mitt spørsmål går til statsministeren.

Kysten er fremtiden for Norge. Det er der vi skal hente vår rikdom, det er der vår fremtid ligger, sies det i en rekke taler. Alle er enige om det. Samtidig opplever vi at prioriteringer som angår sikkerheten langs kysten, stadig går nedover. Vi har stilt totalt ca. 30 spørsmål siden nyttår om kystovervåkingen og bare fått motstridende svar.

Sjøforsvaret skal i stor grad nedlegges. Vi har fire fartøyer som skal overvåke kysten fra svenskegrensen og til Rørvik. Samtidig er vi Schengens ytre grense. Redningsselskapet mangler penger, og Kystvakten mangler penger. Samtidig har vi en ressurssituasjon i Barentshavet som er prekær, hvis det blir slik som det ser ut til.

Har Regjeringen tenkt å ta denne situasjonen alvorlig og begynne å sette kysten på dagsordenen?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at kysten er svært viktig for Norge. Norge har gjennom mange hundre år levd av de rikdommer havet kan gi oss. Og fisk og næringsliv langs kysten vil fortsatt være veldig viktig for oss. Derfor har vi satset på utvikling av nye næringer og utvikling av de tradisjonelle, knyttet både til oppdrett og havbruk, nå også f.eks. i forhold til oppdrett av torsk, som vi tror vil bli et stort potensial for Kyst-Norge.

Vi trenger sikkerhet til sjøs. Til det vil jeg bare si at det er ikke slik at vi nå skal ha en omfattende nedbygging av Sjøforsvaret. Vi foretar tidenes investeringer i nye fregatter. 15–16 milliarder kr er satt av, og vi kommer til å få svært moderne, havgående fregatter som kraftig kommer til å øke Norges mulighet til å ivareta norske interesser, og som vil være til stede på de store havområdene utenfor norskekysten. Det er ingen nedbygging, det er en veldig omfattende investering.

Så har vi nylig fått på plass et nytt kystvaktfartøy, KV «Svalbard», og vi arbeider med mange små og store tiltak for å styrke overvåkingen langs kysten. Fiskeriministeren har redegjort for dette i detalj tidligere og kan godt redegjøre for det på nytt, hvis representanten Bastesen er opptatt av å sette seg bedre inn i alle enkelthetene knyttet til bl.a. flere faste farleder, bedre bruk av det dataanlegg som Forsvaret har når det gjelder trafikk langs kysten og varsling av transport av farlig gods, bl.a. hvis det blir spørsmål om fast transport av radioaktivt avfall fra Russland langs norskekysten.

Steinar Bastesen (TF): Jeg lar meg ikke overbevise av statsministerens svar.

Kystvakten mangler i dag 30 mill. kr for å få normal seilingsaktivitet i Barentshavet. Om vi får fem nye fregatter, blir det knapt penger til å sende de båtene på sjøen med den budsjetteringen som foregår. De vil bli liggende på Haakonsvern. Redningsselskapet mangler penger for å ivareta den sivile trafikken og ligger i bøya når ulykker skjer. Vi mangler en avgjørelse i forbindelse med redningshelikopterspørsmålet. Sea King-helikopteret er nå i ferd med å bli utslitt. Det kan oppgraderes for en rimelig penge. Det er et helikopter som rekker helt ut til 250 nautiske mil. Samtidig krangler Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet om et enhetshelikopter, i realiteten et kamphelikopter som har en kapasitet som rekker bare til 150 nautiske mil, begrunnet med at det blir så mange flere helikopter. Det hjelper ikke om det står hundre helikopter ute på 150 nautiske mil når havaristen er 250 nautiske mil til havs.

Når kan vi forvente svar på det spørsmålet?

Statsminister Jens Stoltenberg: For det første er det ikke riktig at Kystvakten blir nedprioritert. Kystvakten legger vi stor vekt på, og vi har også nylig fått et nytt kystvaktfartøy som er veldig viktig for Kystvakten. Fregattene er viktige også for fiskerinæringen, fordi de kan patruljere, bidra til bedre ressursforvaltning, kontroll og oppsyn på de store havområdene, ikke minst utenfor Nord-Norge.

Når det gjelder Redningstjenesten, redningshelikopter, er den saken nå ferdigbehandlet i Regjeringen. Jeg er litt usikker på om den faktisk er presentert for Stortinget, men det vil i tilfelle skje en av de aller nærmeste dagene. Og det jeg kan si, er at det kommer til å bli en styrking av Redningstjenesten, en redusert reaksjonstid, slik at Helikoptertjenesten vil kunne være raskere på ulykkesstedet, selvfølgelig også til havs. Vi legger opp til en styrking av beredskapen, knyttet til bruk av redningshelikopter, i det forslaget vi vil fremme.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.