Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille
samferdselsministeren følgende spørsmål:
«Ifølge et oppslag i Hamar
Arbeiderblad 2. mai 2001 vil ikke automatisk togkontroll, ATC, bli
tatt i bruk på Rørosbanen før tidligst
våren 2002. Etter Åsta-ulykken i januar 2000 ble det fra
Jernbaneverket uttalt at dette arbeidet skulle forseres, og at deler
av anlegget allerede var montert.
Bør ikke noen i Jernbaneverket snarest
gjøres ansvarlig for denne saken, eller
vil statsråden selv nå gripe inn?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder spørsmålet
om når ATC kan tas i bruk på Rørosbanen, viser
jeg til mitt svar på spørsmål 11 fra
representanten Karin Andersen.
Som jeg redegjorde for i mitt svar på spørsmål
11, er ATC på Rørosbanen ferdig utbygd. Denne
saken er imidlertid nært knyttet til den konstruksjonsgjennomgangen som
pågår av signal- og sikringsanlegget, NSB 87,
langs Rørosbanen, som er en del av oppfølgingen
av Åsta-kommisjonens anbefalinger. Dette arbeidet forventes å være
ferdig våren 2002. Jernbaneverket vurderer nå å ta
i bruk ATC langs Rørosbanen fra sommeren 2001, som et supplement
til manuell togekspedering ved stasjonene. Fjernstyring av Rørosbanen
vil ikke bli satt i gang før konstruksjonsgjennomgangen
av NSB 87 er fullført og nødvendige tiltak
er iverksatt. Dette arbeidet er, som nevnt, planlagt ferdigstilt
våren 2002.
Etter det jeg forstår, er konstruksjonsgjennomgangen av
sikringsanleggene NSB 87 et komplisert og nitid arbeid,
som må gjøres grundig og riktig. Jeg ønsker
derfor ikke å presse fram en forhastet avslutning av dette
arbeidet. Jernbaneverket er fortsatt ansvarlig
for sikkerheten på det nasjonale jernbanenettet, og jeg
har ingen planer om å endre på dette
ansvarsforholdet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg er ikke fullt og helt fornøyd med det.
Jeg stiller spørsmål ved
hvor kompetansen på ATC-anlegg er. Det må da finnes
kompetanse både nasjonalt og internasjonalt som må kunne
bistå her. Jeg er enig i at signalanlegg
og ATC-anlegget hører i hop, og at begge deler skal fungere,
men det går på troverdigheten løs når dette
gang på gang blir utsatt. Hvis Rørosbanen fortsatt skal
ha persontrafikk, må tilliten opprettes og sikkerheten komme
på plass på en skikkelig måte.
Jeg har for øvrig ingen problemer
med å se at man kan kombinere togekspedering med sikkerhetssystemer
av automatisk art. Jeg synes at NSB kanskje skal tenke litt mer
på å ha noe mer manuell betjening, slik at de
kan ta imot også kunden og passasjeren. Men det er helt
klart at det som man lovet skulle være på plass
umiddelbart etter Åsta-ulykken, og som ifølge Jernbaneverket
skulle forseres, ennå ikke er i orden og vil ikke bli det
på nesten ett år.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg understreke at det som kom på plass
sommeren 2000, var utbyggingen av ATC. Det som da skjedde i november
2000, var at vi fikk fremleggelsen av Åsta-kommisjonens, Groth-kommisjonens,
anbefaling om å ha en fullstendig reengineering av det
anlegget som allerede da var installert. Og det er det man holder
på med nå.
Så vidt jeg forstår, er det
på disse områdene en rekke nasjonale løsninger.
Jeg antar at også betegnelsen NSB-87 nettopp
peker hen på det. Det medfører at det nok er noe
problematisk å finne mennesker med kompetanse på dette,
og at man da er henvist til å bruke den kompetansen
man har, samtidig som man utvikler ny kompetanse.
Jeg vil igjen understreke at sikkerheten ivaretas
på manuell måte så lenge dette arbeidet
pågår. Jeg er helt enig i at det ikke er bra at
man her har fått disse utsettelsene og at gjennomgangen
trekker ut, men vi må til slutt foreta en avveining, om
vi skal pushe dette arbeidet, eller om det skal gjennomføres
på en skikkelig og grundig måte. Og da er i og
for seg valget enkelt.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har også merket meg at nåværende
prosjektsjef sier at datoen fortsatt kan bli skjøvet på dersom
det oppdages ting som må endres. Dette gjør at
det begynner å bli litt tragisk, og troverdigheten er ganske
tynnslitt. Jeg skulle gjerne sett hvordan det hadde vært
om en annen virksomhet hadde hatt så lang tid på å gjennomføre
noe som man sa skulle prioriteres og forseres. Er det ikke da slik
at noen bør gjøres ansvarlig
for at man ikke har en bedre framdrift og bedre
innsikt og kompetanse på dette? Det er dessverre
slik at dette går på hele jernbanesystemets troverdighet
og viljen til å bruke det.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa, er jeg enig i at det er beklagelig
at vi har fått disse utsettelsene.
Jeg antar at når representanten Gløtvold
snakker om konsekvenser, er det altså noen som eventuelt
må finne på noe annet å gjøre.
Det som er problemet vårt, er først og
fremst mangel på god kompetanse på dette området, og
jeg forutsetter at Jernbaneverket bruker det de har av kompetanse.
Vi stiller opp når det gjelder økonomi på den
måten at det ikke skal være noen begrensning.
Da er den beste veien å gå, å sørge
for at dette gjøres grundig og ordentlig. Og det er dessverre
slik at det har oppstått komplikasjoner som, ønskelig
sett, absolutt ikke burde være der. Men jeg tror at på lang
sikt er tilliten til jernbanen absolutt tjent med at man har troverdighet
med hensyn til at det er gjort en skikkelig jobb når man
blir ferdig med dette.