Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
vår ærede fiskeriminister:
«Kystselbestanden i Østfold øker
faretruende, mens fiskeressursene er sterkt redusert. Fjorårets
telling viste at det var 500 dyr i Heia-området i tillegg
til 2 200 dyr i Koster-området. Ifølge Fiskeridirektoratets
kystoppsynsmann har selbestanden ytterligere økt med 350
dyr. Fangstkvoten i fylket for 2001 med 18 dyr er oppfylt.
Vil statsråden gå inn for
en betydelig økning av fangstkvoten i Østfold?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil først få understreke
at formålet med forvaltningen av sel på kysten
er å sikre livskraftige selbestander. Innenfor
denne rammen kan selbestandene beskattes som en fornybar ressurs,
og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige
hensyn.
Kvoter på jakt på kystsel
fastsettes med utgangspunkt i vitenskapelige anbefalinger. Forskerne
har de senere år anbefalt årlige kvoter for kystsel
basert i hovedsak på et uttak på 5 pst.
av den tellbare del av de enkelte bestander. Kvotefastsettelsen
har møtt til dels sterk motstand fra fisker- og jegerhold,
idet oppfatningen har vært at kvotene har vært
satt for lavt i forhold til den reelle selbestanden.
Fiskerimyndighetene har imidlertid økt
kvotene under henvisning til at selbestandene utgjør samfunnsmessige problemer
i forhold til fiskeri- og havbruksvirksomhet. Økningen har delvis
vært gjort som et generelt påslag på 20 pst.
i alle regioner, slik man gjorde i 1999, og som et spesielt
påslag på 30 pst. i områder
hvor det kan dokumenteres særlige problemer
i forhold til fiskeri- og havbruk, slik man gjorde i 2000.
Kvotene for inneværende år
ble fastsatt etter samme mønster. Det ble vedtatt å øke
kvoten med 30 pst. for steinkobbe også i
Østfold, slik at kvoten for 2001 var 18 dyr.
Fiskeriforsknings forslag til kvote for Østfold
i 2002 er basert på bestandstallene fra august 2000, hvor
høyeste anslag var 320 dyr. I tillegg ble det observert
160 dyr like over grensen til Sverige som sannsynligvis
utgjør en del av en relativt stor bestand på svensk
side, estimert til å være minst 2 650
steinkobber. Denne bestanden kan gi store variasjoner i tallmaterialet.
Myndighetene legger imidlertid til grunn bestandsanslagene på norsk side
ved fastsetting av kvoten.
Fiskeriforskning anser det som forsvarlig å øke
beskatningstrykket for steinkobbe til inntil 30 pst. utover
5 pst. av bestandsanslaget, som en midlertidig ordning
inntil nye bestandsestimater foreligger. Disse anbefalingene gir
en kvote for 2002 på mellom 16 og 21 dyr i Østfold.
Når det gjelder kvotene for 2002,
vil disse bli fastsatt av Fiskeridirektoratet basert på anbefalingene
fra forskerne. Fiskeridirektoratet vil fastsette kvotene på kystsel etter
at det er holdt møte i Sjøpattedyrrådet.
Sjøpattedyrrådet er høringsinstans i
saker vedrørende deltakelse i og regulering av fangst av
sjøpattedyr og gir råd til fiskerimyndighetene
om bl.a. neste års regulering av kystsel.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden har ved en rekke anledninger
poengtert at det er viktig at man fanger en større prosentuell
andel av kystselen, og på landsbasis er det bare
halve kvoten som fanges. I Østfold blir samtlige dyr, altså 18
dyr for inneværende år, fanget. Til tross for
at kvoten er fastsatt på vitenskapelig basis, øker
selbestanden hele tiden. Oppsynsmannen i Østfold har vurdert
det slik at det er en økning på 350 sel, og til
tider er det svart hav i Oslofjorden, i hvert fall på Østfold-siden
av Oslofjorden. Ville det ikke nå være
forsvarlig å øke kvoten og ikke bygge
på prosenter? Når man har et veldig lavt antall,
altså 18 dyr, kan jo 20, 30 og 5 pst., som nevnes
fra statsrådens side, tyde på en betydelig økning,
men i realiteten er det snakk om noen ganske
få dyr. Det har man forsøkt nå noen år, likevel øker
selbestanden betydelig. Både Fiskeridirektoratets kystoppsynsmann
og regiondirektøren mener at et langt høyere
antall dyr, f.eks. 50, ville være forsvarlig. Skal
vi ikke nå ta i litt, så kan man vurdere
det til neste år igjen og se om dette har gått
ut over bestanden?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg forstår bekymringen til representanten
Hedstrøm.
Jeg understreker at bestandsanslagene på norsk side må ses
i sammenheng med den bestanden som også befinner
seg på svensk side, og dette kan gi variasjoner i tallene.
Men fra min side vil jeg si at det er viktig at vi ser
på sjøpattedyrforvaltningen som en del av en helhetlig økosystemforvaltning.
Kommersiell fangst av en fornybar matressurs er viktig, men det
er også helt sentralt at vi opprettholder
livskraftige selbestander, og at vi tar et uttak som bygger på vitenskapelige
anbefalinger. Slik tallene foreligger pr. i
dag, før Sjøpattedyrrådet har hatt sitt
møte, er altså bestandsanslaget på 320
dyr. 5 pst. uttak, i tråd med det som har vært
praksis, gir 16 dyr. Skulle vi øke i Østfold med 20 pst.,
ville det gi 19 dyr. Trekker man det til 30 pst., som har
vært praksis til nå, er vi oppe på 21
dyr.
Jeg har ikke planer om å øke
tallet i år utover de anslag og de anbefalinger som kommer
fra forskerne. Jeg forstår at dette er et problem
som man er opptatt av også i Østfold, men jeg
understreker at det er viktig at formålet med forvaltningen
er å opprettholde livskraftige
selbestander.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.
I Østfold fungerer denne fangsten helt utmerket.
Man har fangstlag, og alt tidlig på året hadde
man tatt den mikroskopiske mengden sel, altså 18 dyr. Tidligere,
for noen år tilbake, var kvotene langt større,
og da var det en viss biinntekt også i dette
ved at man leverte kjøtt til en del Oslo-restauranter.
Mener ikke statsråden at også det økonomiske
argument må tillegges en viss betydning? Da må man øke
kvotene med noe mer enn et par–tre dyr, som det her forsiktig
antydes.
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at uttak av kystsel landet sett
under ett i de senere år har vært under 50 pst.
Det er jeg bekymret for, for det er ikke en god nok forvaltning
av sjøpattedyrene i et økosystem. I Østfold tar
man kvoten, og det er jo en relativt liten kvote i antall dyr, men,
igjen, den er satt i tråd med de anbefalinger og de veiledninger
som er lagt til grunn nasjonalt.
Det økonomiske argument er viktig,
at vi får best mulig økonomi ut av de fornybare
ressursene vi har, men den viktigste føringen
må være å bevare og sikre livskraftige
selbestander. Og man kan ikke gå på akkord
med det for å utløse det verdiskapingspotensialet
som måtte ligge i sjøpattedyrene.
Men jeg er til enhver tid åpen for å ha
et våkent øye for om våre anslag
er gode nok, enten det gjelder Østfold eller
i landet for øvrig.