Åsa Elvik (SV): «Dei siste åra har torskekvotane lege vesentleg
over forskarane sine anbefalingar. Samtidig skjer
forhandlingane i den norsk-russiske fiskerikommisjonen utan
offentlegheit, i strid med internasjonale avtala som Noreg
har slutta seg til, og i strid med ønsket til mellom
andre norske miljøorganisasjonar og
50 ordførarar (Dagbladet 5. november 2001).
Vil statsråden i framtida
gjere den norske forhandlingsposisjonen i dei norsk-russiske
kvoteforhandlingane kjend på førehand?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Oppgaven med å forhandle med Russland
om fellesbestander i Barentshavet er
tillagt Fiskeridepartementet. Forhandlingsdelegasjonen utnevnes
ut fra hva som etter departementets vurdering er hensiktsmessig
og forsvarlig. I denne vurderingen ligger også overholdelsen
av eventuelle retningslinjer fra regjering og storting, samt internasjonale
forpliktelser i generell folkerett som Norge er bundet
av, og/eller forpliktelser i konvensjoner som Norge
har undertegnet.
I dag består den norske
delegasjonen av representanter fra norsk fiskerinæring
og norske myndigheter, også innbefattet
representanter fra Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning.
Til grunn for Fiskeridepartementets utnevnelse
av forhandlingsdelegasjon ligger en balansert
vurdering i hovedsak basert på representasjon fra næringen
og forvaltningen, legitimitet i næringen, forhandlingstaktiske
hensyn og at delegasjonen må ha en håndterlig
størrelse.
Fiskerimyndighetene forvalter nasjonale ressurser med
ansvar for å ivareta og videreutvikle fiskerinæringen langs hele
den norske kysten. Det er ikke lagt opp til noen
form for geografisk representasjon gjennom kommuner eller
fylkeskommuner, men derimot en funksjonell representasjon gjennom
næringsorganisasjonene. De næringsorganisasjonene
som deltar i det forberedende møte og i delegasjonen
under selve kvoteforhandlingene, er Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund
og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. I tillegg
møter også Miljøverndepartementet.
Fiskeridepartementet er kjent med de internasjonale forpliktelsene
vedrørende åpenhet og deltakelse i ulike beslutningsprosesser,
og det er Fiskeridepartementets vurdering at slik delegasjonen er
sammensatt, og slik forhandlingene blir forberedt, er forpliktelsen
i FN-avtalen av 1995 om åpenhet ivaretatt.
Forhandlingene med Russland om forvaltning
av bestandene i Barentshavet skal
ivareta mange hensyn. Blant de viktigste
er hensynet til en bærekraftig forvaltning, og herunder også at
en så langt som mulig kan nå de mål som
ligger i prinsippene om en føre var-tilnærming,
i tillegg til å ivareta de norske interessene
på en best mulig måte innenfor
de gjeldende fiskeripolitiske målsetninger.
Forhandlinger om fiskeriressursene handler
om å gi og ta for å komme fram til en enighet.
Å offentliggjøre den norske forhandlingsstrategien
på forhånd vil etter min vurdering medføre
en dårligere posisjon for Norge i forhandlingene,
med det resultat at norske interesser
blir skadelidende, både på kort og på lang
sikt. For å si det litt enkelt, man opplyser ikke
om hvilke kort man har på hånden før
spillet er satt i gang.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere med å si
at så lenge delegasjonens sammensetning reflekterer de
berørte parter, delegasjonens størrelse er håndterlig
og delegasjonens sammensetning ikke er i strid med internasjonale forpliktelser,
er det ikke aktuelt å gjøre forhandlingsposisjonene
kjent i forkant av kvoteforhandlinger. Da forhandlingene ofte
er repeterende øvelser, er det heller ikke aktuelt å offentliggjøre
mandatene i etterkant av forhandlingene.
Åsa Elvik (SV): Eg takkar for svaret. Eg må vel innrømme
at det var det svaret eg hadde venta, sjølv om det ikkje
var det svaret eg hadde ønskt. Men eg får finne
meg i at verdien av offentlegheit rundt og demokratisk
styring over fiskeriforvaltninga førebels er ulik for statsråden
og meg.
No svarte statsråden faktisk på tilleggsspørsmålet mitt,
så eg får gå vidare til neste tilleggsspørsmål:
Vil statsråden ta på alvor dei signala som kjem
frå næringsutøvarar, kommunar, ordførarar,
fylkeskommunar, miljøorganisasjonar og ikkje
minst opposisjonspolitikarar, og vurdere ei meir open fiskeriforvaltning,
der omsynet til berekraft, og for å vere sikker
på at vi snakkar det same språket, også omsynet
til framtidig forteneste, ikkje berre umiddelbar forteneste,
står i fokus? Vil statsråden vurdere meir openheit
i næringa, eller anser han dette som fullstendig
tilfredsstillande?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er jo hyggelig at statsråden
kan være i forkant og svare på spørsmål
som ikke er stilt. Det er heller ikke slik at
man er nødt til å stille tilleggsspørsmål,
men jeg skal i hvert fall forsøke å svare på det
som nå er gitt, og så får vi se om det
blir behov for et ytterligere spørsmål.
Jeg tar enhver henvendelse fra næringen
og fra aktører langs kysten på alvor, også når
det kommer henvendelser fra kyst-ordførere og andre, men
fra min side er det viktig at vi gjennomfører
forhandlingene – med russerne i dette tilfellet – på en måte
som sikrer at norske interesser blir
ivaretatt på en best mulig måte. Da føler
jeg meg overbevist om at en større grad av åpenhet
og kunnskap om norske mandat og forhandlingsposisjoner ikke
vil være til gagn for norsk fiskerinæring,
og at det heller ikke vil være til
gagn for bosetningen langs kysten. Derfor ser ikke jeg
at norske interesser er tjent med
at vi skulle ha en større grad av åpenhet i den
forstand at mandat og posisjoner skulle gjøres kjent i
forkant eller i etterkant. For det vil også medføre
at vår ærede motpart vil være kjent med
posisjonene til de kommende års forhandlinger – fordi
dette ofte er repeterende øvelser.
Åsa Elvik (SV): Eg må innrømme at svaret
bekymrar meg. Årets forskingstokt har avslørt at det er lite
torskeyngel å snakke om. Bladet Vesterålen
refererte den 20. oktober at torskeyngelen ikkje
berre har gøymt seg, den er rett og slett borte. Når
statsråden då sa til avisa Nordlys i forgårs
at dei langsiktige utsiktene er noko uklare, tok han ikkje
for hardt i. Statsråden er ikkje eingong villig
til å ta konsekvensane av ei så pass forsiktig utsegn,
tvert imot. Neste års torskekvote er over dobbel så stor
som det forskarane tilrår. Eg registrerer svaret
frå statsråden i forhold til openheit i forvaltninga.
Eg må seie at det bekymrar meg. Det har kome
ganske sterke signal frå kysten, også frå næringsutøvarar,
om at ein ønskjer ei omlegging. Det er signal som eg tar
på alvor, og som eg vil fortsetje å utfordre
statsråden på vidare.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg forstår bekymringen, men representanten
burde kanskje også være bekymret hvis
vår ærede motpart skulle være
kjent med alle posisjoner før vi går
i forhandlinger, og hvis de skulle være kjent med mandat
og posisjoner som vi har i langsiktige forhandlinger. Det vil etter
mitt skjønn være til større skade
for norsk fiskerinæring enn den mangel på total åpenhet
som etterlyses. Ut fra en totalvurdering er jeg på trygg
grunn i den forstand at den praksis som har vært ført
gjennom alle tider i forhandlinger med russerne, vil bli
videreført. Men jeg har et våkent øye
og øre for det som kommer.
Når det så reises spørsmål
knyttet til kvoteavtalen for 2002, er det litt utenfor det spørsmålet
som opprinnelig er reist. Men jeg bare understreker at
kvoten som er fastsatt, gir rom for at både totalbestanden
og gytebestanden vil vokse. Ut fra det mener jeg at avtalen
er forsvarlig.