May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus
salaris (Gyro) er nå påvist i et oppdrettsanlegg
for regnbueørret på svensk side av Enningdalselva.
Det er nå stor fare for at parasitten skal smitte
laksestammen i Enningdalselva.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at Gyro spres til laksen i Enningdalselva?»
Statsråd Børge Brende: Opplysningene om at det var påvist
Gyrodactylus salaris i det svenske oppdrettsanlegget i
Bullaren, nådde Miljøverndepartementet i slutten
av oktober. I et brev til den svenske jordbruksministeren
den 2. november gav jeg uttrykk for sterk bekymring for at parasitten
kan spres til den verdifulle laksebestanden i Enningdalselva, som også representanten
var inne på, og bad om at det infiserte anlegget
ble sanert fra svensk side så snart som overhodet
mulig. I tillegg bad jeg henne medvirke til at det ikke
blir drevet oppdrett av regnbueørret i nedbørsfeltet
til Enningsdalselva i fremtiden.
Oppdrettsanlegget i Bullaren er et merdanlegg,
dvs. et anlegg som benytter åpne merder som ligger
ute i vannet. Dette regnes som den desidert mest risikofylte formen for
oppdrett, på grunn av faren for sykdomsspredning og rømning.
Oppdrett av regnbueørret i Norge
ble tidligere i all hovedsak drevet som oppdrett i merd i ferskvann.
All slik oppdrett er nå avviklet, og det gis heller ikke
tillatelse til nyetablering. Fordi regnbueørret kan fungere
som vert for Gyro, gis det ikke nye tillatelser til oppdrett
av denne arten i ferskvann overhodet – verken i merdanlegg eller
i landbaserte anlegg i Norge.
Siden påvisningen av parasitten har
norske miljøvern- og veterinærmyndigheter
vært i løpende kontakt med sine svenske
kolleger. De foreløpige signalene fra svensk side
tyder på svakheter i regelverket, og det fremkommer fra
svensk side at det er vanskelig for
svenske myndigheter å gjennomføre nødvendige
saneringstiltak raskt. Dette spørsmålet vil bli
nærmere avklart i et møte mellom svenske
og norske fagmyndigheter som er planlagt i neste uke. Etter
at møtet er avholdt, vil landbruksministeren og jeg vurdere
hvordan vi skal håndtere saken videre i forhold til svenske
myndigheter. Heldigvis er det ikke funnet Gyro i de prøvene
som er tatt av villaksen i Enningsdalselva så langt, men
vi kan likevel ikke være
sikre på om parasitten alt har spredd seg til elva
og vil nå intensivere overvåkingen av vassdraget.
Det er det gitt beskjed om i dag tidlig, og det er nå igangsatt.
Etter min mening viser denne saken
at det er nødvendig å styrke det langsiktige samarbeidet
med våre naboland for å forhindre at
Gyrodactylus salaris spres til nye områder. Jeg vil derfor
sørge for at både utbruddet i Bullaren og det
langsiktige arbeidet på dette området blir høyt
prioritert fremover.
Jeg vil også legge til at
den norske atlantiske laksen faktisk ikke tåler
Gyro-smitte, mens den østersjøiske laksen over
mange år har blitt vant til Gyro. Det er en annen genetisk
laksestamme, og den tåler det. Det samme ser vi når
det gjelder den russiske laksen som er knyttet til Østersjøområdet.
Hvis den regnbueørreten som nå finnes i Bullaren,
skulle komme ned i Halden-vassdraget, vil smitten derfor spre seg
raskt, og laksen i det flotte vassdraget vil dø.
Nå må vi rett og slett først
få til en forståelse i Sverige for at
det faktisk er farlig med Gyro i Norge, noe det ikke er
på samme måte i Sverige. Dette gis nå høy
prioritet fra min side.
May Hansen (SV): Jeg takker for svaret fra miljøvernministeren
og setter pris på at han reagerte så raskt på mitt – jeg
velger å tro det – innsendte spørsmål,
datert 1. november i år. Allerede 2. november sendte miljøvernministeren
brev til den svenske jordbruksministeren, som han her
var inne på. Miljøvernministerens engasjement når
det gjelder Sellafield, har vært veldig positivt, og jeg lurer
nå på hvilke virkemidler han vil ta i bruk hvis ikke denne
dialogen fører fram.
Statsråd Børge Brende: Jeg vil først si at representanten
May Hansen har utvist et veldig bra engasjement, som jeg setter
stor pris på, og som også er nødvendig
for at vi skal nå frem.
I går ettermiddag tok jeg en telefon
til den svenske jordbruksministeren og kom i en direkte
dialog med henne. Det tror jeg faktisk var nødvendig
for at vi skal få denne saken skikkelig på sporet.
Under samtalen lovte jeg å sende henne tilleggsinformasjon
utover det brevet jeg har sendt, og jeg ble lovt en tilbakemelding
direkte fra den svenske jordbruksministeren i løpet
av denne uken. Hun har på helgens partikonferanse i Sosialdemokratene
markert seg med å stenge alle bur for pelsoppdrett
i Sverige, og hun er kjent for å ha et sterkt miljøengasjement.
Jeg prøvde å komme gjennom med en forståelse
for at laksen i Norge faktisk ikke tåler
denne smitten, for da dør den ut. Å opprettholde
et regnbueørretanlegg i Sverige, hvor
det er stor fare for smitteoverføring til Haldenvassdraget,
er ikke akseptabelt. Det er faktisk også slik
at man kan stille spørsmål i forhold til de miljøkonvensjonene
som fins. Der foregår det en gjennomgang, men først
og fremst vil vi komme i en god dialog med svenskene,
slik at de nå får en forståelse av problemet.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret, men det er klart
at dette haster veldig, det vet vi jo. Det er smale nasjonale interesser
og nasjonalt lovverk som nå får store regionale
miljøkonsekvenser for Norge, så jeg forventer
at vi må handle framover, og at miljøvernministeren
gjør det hvis ikke disse samtalene når
fram.
Statsråd Børge Brende: Dilemmaet er at norske myndigheter
faktisk ikke kan gå inn på svensk område og
stenge og sanere et slikt anlegg, noe som ville ha skjedd hvis det
hadde vært på norsk område. Derfor er
vi helt avhengig av å få en dialog og
en forståelse i Sverige for at dette anlegget
skal saneres. Jeg har nå prøvd å gjøre
mitt aller beste i forhold til dette overfor den svenske jordbruksministeren,
og jeg er veldig glad for at hun har lovt meg tilbakemelding allerede
denne uken.
Jeg har også bedt om at
vi tenker gjennom nasjonale tiltak som kan gjennomføres
hvis vi ikke skulle komme i mål. En mulighet – selvsagt
rent teoretisk – finnes, og det er å sette
opp en sil i elven. Problemet er at oppdrettsanlegget
ligger høyt og Haldenvassdraget ligger lavt.
Å sette en sil for å stoppe alt som kommer fra Bullaren,
er teknisk veldig krevende. Det er dyrt og kanskje umulig, for vannstanden
endrer seg, og det kan også få andre
biologiske følger hvis man stopper det som naturlig skal
komme nedover elven. Men som sagt – ettersom jeg er veldig opptatt
av denne saken og veldig opptatt av at laksen i Haldenvassdraget
skal bestå og ikke smittes – har jeg bedt
om at vi tenker gjennom det som mange mener er en umulighet.
Men først og fremst håper jeg nå at jeg
når frem i denne dialogen.