Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«I forbindelse med oljeutvinning slippes
det ut store mengder borevann inneholdende alkylerte fenoler, som har
hormonell virkning på fisken. Dette kan føre
til store problemer med reproduksjonen. Det
er i de siste 30 årene sluppet ut 300 mill. tonn, og utslippene bare øker.
Hva vil statsråden gjøre
for å få bukt med dette problemet, og er det en
tanke å pålegge produksjonsstopp i de tilfellene
reinjisering av borevann til havbunnen ikke kan gjennomføres?»
Statsråd Einar Steensnæs: Alkylerte fenoler er organiske forbindelser
som finnes naturlig i reservoaret, og som blir med det produserte
vannet opp av brønnen. Mengden produsert vann avhenger
av aktivitetsnivået og feltenes modenhet. Med en stadig
større andel av eldre oljefelt på norsk
sokkel forventes det at mengden produsert vann vil øke
i årene som kommer. Samtidig tilsier den teknologiske utviklingen
de senere årene at vi har flere muligheter enn
tidligere for å håndtere dette produserte vannet,
og dermed også alkylerte fenoler. Jeg tenker
her bl.a. på ytterligere reinjeksjon og ytterligere rensing
før utslipp til sjø. Selskapene utprøver
nå lovende renseteknologi
for å hindre utslipp av produsert vann. Jeg legger
stor vekt på å gjennomføre tiltak som
kan redusere miljøproblemene knyttet til oljevirksomheten
på sokkelen. Jeg kan likevel ikke se
at pålegg om produksjonsstopp er et særlig aktuelt
virkemiddel.
Havforskningsinstituttet har foretatt laboratorieforsøk på alkylfenolers
hormonelle innvirkning på torsk. Alkylfenoler mistenkes
for å ha samme virkning som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen,
og kan bidra til å påvirke reproduksjon
og utvikling hos fisk. Det er nå viktig å finne
ut i hvilken grad forsøkene er representative for den reelle
eksponeringen rundt installasjonene på sokkelen. Fortsatt
vet vi for lite om eventuelle effekter av alkylerte fenoler
på fiskens reproduksjonsevne.
For å møte utfordringen
utslippene av alkylerte fenoler representerer, er det viktig å styrke
kunnskapen om hvilke eventuelle effekter disse forbindelsene kan
ha. Det pågår allerede betydelig forskning
på området. Samtidig synes det å være
stor enighet om at på dette feltet er kunnskapsbehovet
fortsatt stort.
Regjeringen ønsker å bidra
til økt kunnskap generelt om langtidsvirkninger fra utslipp
til sjø. Det er allerede utarbeidet en oversikt over kunnskapsstatus,
forskningsbehov og kompetansebehov innen dette området.
Det synes også å være bred
enighet blant de ulike fagmiljøene og industrien selv om
hvor behovet for økt kunnskap er størst, og jeg
stiller meg bak de vurderinger som har vært gjort så langt.
På denne bakgrunn vil jeg, sammen med andre berørte
departementer og industrien, så raskt som mulig ta initiativ
til et eget forskningsprogram om langtidsvirkninger av utslipp til
sjø fra petroleumssektoren.
Regjeringens målsetting er å sikre
rammebetingelser for norsk petroleumsvirksomhet innenfor
et bærekraftig perspektiv.
Virkemidler basert på prinsippet om føre
var er viktige også i denne sammenheng. Selskaper
på norsk sokkel må bl.a. søke
om utslippstillatelse
hos SFT for å kunne slippe ut olje og kjemikalier
til sjø. Disse utslippstillatelsene er gitt i henhold til
bestemmelsene i forurensningsloven, og det anliggende som spørreren
tar opp, er selvfølgelig inkludert i den vurderingen.
I forbindelse med utslippstillatelsen er rettighetshavere
på norsk kontinentalsokkel videre pålagt å gjennomføre
regelmessig overvåking av det marine miljø.
Hensikten med overvåkingen er å ha oversikt over
og god kontroll med den påvirkningen offshorevirksomheten
har på miljøet og de levende marine
ressursene.
Nullutslippsfilosofien er et annet viktig verktøy
for å begrense miljøskadelige utslipp til sjø fra
produksjon av olje og gass, dvs. en
kontinuerlig reduksjon av miljøskadelige
utslipp mot et praktisk nullnivå. Regjeringen ser det som
viktig å nå målet om et praktisk nullutslippsnivå for
miljøskadelige stoffer til sjø innen
2005.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for et fyldig, men ikke
fyllestgjørende svar.
Det er et faktum at i 2003 blir det produsert
mer produksjonsvann enn olje på norsk sokkel.
Ved henvendelse til oljeselskapene fra Havforskningsinstituttet
da det skulle begynne å forske på dette, ble havforskerne
utsatt for hets og ble beskyldt for dyreplageri når de
skulle utsette torsk for forsøk med alkylerte fenoler.
Det er hemmelighold av hva slags kjemikalier som blir brukt for å behandle
borevann. Det har ikke statsråden oversikt over,
for det er hemmelig. Tiltro til at selskapene på egen hånd
vil ta dette problemet alvorlig, er for min
del ikke til stede.
Statsråden legger veldig mye ut om
forskning på dette problemet
og behovet for det. Havforskningsinstituttet har jobbet med dette.
Det er et tungt og møysommelig arbeid som må gjennomføres.
Vi har en reduksjon i fiskebestandene
i Nordsjøen, spesielt når det gjelder
torsk, som blir begrunnet i overfiske. Men 300 mill. tonn skadelig
vann som er sluppet ut disse 30 årene, kan vel også ha
hatt innvirkning på reduksjonen av fiskebestandene i Nordsjøen.
Ser statsråden det problemet? Og er han villig til å finansiere
en forskerstilling ved Havforskningsinstituttet, som jobber med å forske
på disse tingene?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ingen problemer med å dele
representanten Bastesens bekymring i forhold til alkylerte fenolers
eventuelle påvirkning på fertiliteten når
det gjelder torsk og andre fiskeslag. Det er nettopp for å finne
ut av dette at Olje- og energidepartementet sammen med andre
berørte departementer tar et aktivt initiativ.
Vi vet noe om virkningen, men vi vet ikke nok i forhold
til hvordan virkningen på fisken er rundt installasjonene
i Nordsjøen.
Som jeg nevnte i mitt svar, er det det at flere
av oljefeltene blir eldre, som gjør at vi får
større mengder produsert vann og dermed et økende
problem i forhold til det spørsmålet
som representanten Bastesen tar opp.
Når det gjelder budsjettforslaget
fra Samarbeidsregjeringen, har sikkert representanten Bastesen merket
seg at jeg for min del har styrket mitt budsjett på områder
som nettopp går på å undersøke
virkningen av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel i forhold
til miljø. Dette inkluderer også de
problemene som hr. Bastesen tar opp.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.
Jeg må inn på en annen liten
sak, som kanskje ligger under miljøvernministeren, men også under
Olje- og energidepartementet, for jeg har kopi av et brev
her som har gått med kopi til Oljedirektoratet.
Det går på oljevernberedskapen på feltene, etter
at ekstra slepefartøy er demobilisert fra samtlige
felt og erstattet med en liten motorbåt på 24
fot – jeg har hatt flere runder om det her i Stortinget
med miljøvernministeren i den forrige
Bondevik-regjeringen. Det er en båt med 12 000 hk
og en annen med 160 hk som skal slepe på oljelensa.
Jeg skal sitere hva Statoil skriver – jeg
har det skriftlig – etter at jeg har jobbet siden
1999 med å få lov til å komme om bord
på en båt og være med på en
realistisk øvelse på havet.
Statoil skriver, med kopi til Oljedirektoratet:
«Ved
land er det større garanti for at øvelsen kan
bli gjennomført. Oljevernutstyret har begrensninger med hensyn
til bølgehøyde. Det er bedre muligheter
for å finne tilfredsstillende sjø- og værforhold
ved land i og med øvelsen kan gjennomføres i fjorder eller
viker som gir ly for ekstremt vær.»
Kopi av dette brevet ligger i statsrådens
direktorat. Har han tenkt å undersøke saken og
kanskje gjøre noe med oljevernberedskapen, som etter
mitt syn, og jeg tror også etter presidentens
syn, må være helt fraværende
på norske oljefelt?
Statsråd Einar Steensnæs: Det er mulig at representanten Bastesen går
ganske langt utenfor reglementet og rammene for spørretimen,
for det er et helt nytt tema han nå introduserer.
Men jeg skal svare mer generelt og si at ansvaret for at petroleumsvirksomheten
foregår på en ansvarlig måte
i forhold til miljøforskrifter og i forhold til fiskeriinteressene,
er ikke bare miljøvernministerens – det
er også mitt. Jeg påtar meg fullt og
helt et ansvar for dette, og jeg ønsker faktisk å stå for
en virksomhet som også tar hensyn til andre
viktige samfunnsinteresser, bl.a. fiskeriinteressene. Jeg kan forsikre
Bastesen om at her har jeg et sterkt, heftig og begeistret
engasjement.