Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«I forbindelse med oljeutvinning slippes det ut store mengder borevann inneholdende alkylerte fenoler, som har hormonell virkning på fisken. Dette kan føre til store problemer med reproduksjonen. Det er i de siste 30 årene sluppet ut 300 mill. tonn, og utslippene bare øker.

Hva vil statsråden gjøre for å få bukt med dette problemet, og er det en tanke å pålegge produksjonsstopp i de tilfellene reinjisering av borevann til havbunnen ikke kan gjennomføres?»

Statsråd Einar Steensnæs: Alkylerte fenoler er organiske forbindelser som finnes naturlig i reservoaret, og som blir med det produserte vannet opp av brønnen. Mengden produsert vann avhenger av aktivitetsnivået og feltenes modenhet. Med en stadig større andel av eldre oljefelt på norsk sokkel forventes det at mengden produsert vann vil øke i årene som kommer. Samtidig tilsier den teknologiske utviklingen de senere årene at vi har flere muligheter enn tidligere for å håndtere dette produserte vannet, og dermed også alkylerte fenoler. Jeg tenker her bl.a. på ytterligere reinjeksjon og ytterligere rensing før utslipp til sjø. Selskapene utprøver nå lovende renseteknologi for å hindre utslipp av produsert vann. Jeg legger stor vekt på å gjennomføre tiltak som kan redusere miljøproblemene knyttet til oljevirksomheten på sokkelen. Jeg kan likevel ikke se at pålegg om produksjonsstopp er et særlig aktuelt virkemiddel.

Havforskningsinstituttet har foretatt laboratorieforsøk på alkylfenolers hormonelle innvirkning på torsk. Alkylfenoler mistenkes for å ha samme virkning som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og kan bidra til å påvirke reproduksjon og utvikling hos fisk. Det er nå viktig å finne ut i hvilken grad forsøkene er representative for den reelle eksponeringen rundt installasjonene på sokkelen. Fortsatt vet vi for lite om eventuelle effekter av alkylerte fenoler på fiskens reproduksjonsevne.

For å møte utfordringen utslippene av alkylerte fenoler representerer, er det viktig å styrke kunnskapen om hvilke eventuelle effekter disse forbindelsene kan ha. Det pågår allerede betydelig forskning på området. Samtidig synes det å være stor enighet om at på dette feltet er kunnskapsbehovet fortsatt stort.

Regjeringen ønsker å bidra til økt kunnskap generelt om langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Det er allerede utarbeidet en oversikt over kunnskapsstatus, forskningsbehov og kompetansebehov innen dette området. Det synes også å være bred enighet blant de ulike fagmiljøene og industrien selv om hvor behovet for økt kunnskap er størst, og jeg stiller meg bak de vurderinger som har vært gjort så langt. På denne bakgrunn vil jeg, sammen med andre berørte departementer og industrien, så raskt som mulig ta initiativ til et eget forskningsprogram om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumssektoren.

Regjeringens målsetting er å sikre rammebetingelser for norsk petroleumsvirksomhet innenfor et bærekraftig perspektiv.

Virkemidler basert på prinsippet om føre var er viktige også i denne sammenheng. Selskaper på norsk sokkel må bl.a. søke om utslippstillatelse hos SFT for å kunne slippe ut olje og kjemikalier til sjø. Disse utslippstillatelsene er gitt i henhold til bestemmelsene i forurensningsloven, og det anliggende som spørreren tar opp, er selvfølgelig inkludert i den vurderingen.

I forbindelse med utslippstillatelsen er rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel videre pålagt å gjennomføre regelmessig overvåking av det marine miljø. Hensikten med overvåkingen er å ha oversikt over og god kontroll med den påvirkningen offshorevirksomheten har på miljøet og de levende marine ressursene.

Nullutslippsfilosofien er et annet viktig verktøy for å begrense miljøskadelige utslipp til sjø fra produksjon av olje og gass, dvs. en kontinuerlig reduksjon av miljøskadelige utslipp mot et praktisk nullnivå. Regjeringen ser det som viktig å nå målet om et praktisk nullutslippsnivå for miljøskadelige stoffer til sjø innen 2005.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for et fyldig, men ikke fyllestgjørende svar.

Det er et faktum at i 2003 blir det produsert mer produksjonsvann enn olje på norsk sokkel. Ved henvendelse til oljeselskapene fra Havforskningsinstituttet da det skulle begynne å forske på dette, ble havforskerne utsatt for hets og ble beskyldt for dyreplageri når de skulle utsette torsk for forsøk med alkylerte fenoler. Det er hemmelighold av hva slags kjemikalier som blir brukt for å behandle borevann. Det har ikke statsråden oversikt over, for det er hemmelig. Tiltro til at selskapene på egen hånd vil ta dette problemet alvorlig, er for min del ikke til stede.

Statsråden legger veldig mye ut om forskning på dette problemet og behovet for det. Havforskningsinstituttet har jobbet med dette. Det er et tungt og møysommelig arbeid som må gjennomføres.

Vi har en reduksjon i fiskebestandene i Nordsjøen, spesielt når det gjelder torsk, som blir begrunnet i overfiske. Men 300 mill. tonn skadelig vann som er sluppet ut disse 30 årene, kan vel også ha hatt innvirkning på reduksjonen av fiskebestandene i Nordsjøen. Ser statsråden det problemet? Og er han villig til å finansiere en forskerstilling ved Havforskningsinstituttet, som jobber med å forske på disse tingene?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ingen problemer med å dele representanten Bastesens bekymring i forhold til alkylerte fenolers eventuelle påvirkning på fertiliteten når det gjelder torsk og andre fiskeslag. Det er nettopp for å finne ut av dette at Olje- og energidepartementet sammen med andre berørte departementer tar et aktivt initiativ. Vi vet noe om virkningen, men vi vet ikke nok i forhold til hvordan virkningen på fisken er rundt installasjonene i Nordsjøen.

Som jeg nevnte i mitt svar, er det det at flere av oljefeltene blir eldre, som gjør at vi får større mengder produsert vann og dermed et økende problem i forhold til det spørsmålet som representanten Bastesen tar opp.

Når det gjelder budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen, har sikkert representanten Bastesen merket seg at jeg for min del har styrket mitt budsjett på områder som nettopp går på å undersøke virkningen av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel i forhold til miljø. Dette inkluderer også de problemene som hr. Bastesen tar opp.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.

Jeg må inn på en annen liten sak, som kanskje ligger under miljøvernministeren, men også under Olje- og energidepartementet, for jeg har kopi av et brev her som har gått med kopi til Oljedirektoratet. Det går på oljevernberedskapen på feltene, etter at ekstra slepefartøy er demobilisert fra samtlige felt og erstattet med en liten motorbåt på 24 fot – jeg har hatt flere runder om det her i Stortinget med miljøvernministeren i den forrige Bondevik-regjeringen. Det er en båt med 12 000 hk og en annen med 160 hk som skal slepe på oljelensa.

Jeg skal sitere hva Statoil skriver – jeg har det skriftlig – etter at jeg har jobbet siden 1999 med å få lov til å komme om bord på en båt og være med på en realistisk øvelse på havet. Statoil skriver, med kopi til Oljedirektoratet:

«Ved land er det større garanti for at øvelsen kan bli gjennomført. Oljevernutstyret har begrensninger med hensyn til bølgehøyde. Det er bedre muligheter for å finne tilfredsstillende sjø- og værforhold ved land i og med øvelsen kan gjennomføres i fjorder eller viker som gir ly for ekstremt vær.»

Kopi av dette brevet ligger i statsrådens direktorat. Har han tenkt å undersøke saken og kanskje gjøre noe med oljevernberedskapen, som etter mitt syn, og jeg tror også etter presidentens syn, må være helt fraværende på norske oljefelt?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er mulig at representanten Bastesen går ganske langt utenfor reglementet og rammene for spørretimen, for det er et helt nytt tema han nå introduserer. Men jeg skal svare mer generelt og si at ansvaret for at petroleumsvirksomheten foregår på en ansvarlig måte i forhold til miljøforskrifter og i forhold til fiskeriinteressene, er ikke bare miljøvernministerens – det er også mitt. Jeg påtar meg fullt og helt et ansvar for dette, og jeg ønsker faktisk å stå for en virksomhet som også tar hensyn til andre viktige samfunnsinteresser, bl.a. fiskeriinteressene. Jeg kan forsikre Bastesen om at her har jeg et sterkt, heftig og begeistret engasjement.