Brit I. H. Andreassen (H) (ordfører for saken): Det er bred enighet om svalbardpolitikken, og derfor er det ikke behov for mange kommentarer eller en lang debatt om Svalbardbudsjettet for neste år. På den annen side står vi på mange måter ved et veiskille for vår forvaltning av Svalbard som det er grunn til å stoppe opp ved et lite øyeblikk. Innføringen av lokaldemokrati også på Svalbard er en milepæl for lokalsamfunnet, og er med på å gjøre livet – og virksomheten – på Svalbard litt mer «normalt» og likt livet på fastlandet.
Det første valget ble gjennomført tidligere i høst, og fra årsskiftet trer Longyearbyen lokalstyre i funksjon og overtar samtidig eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS. Dette gir beboerne både innflytelse på servicetilbudet lokalt og et ansvar for virksomheten. Dette er en naturlig og riktig utvikling, og det blir interessant og spennende å følge denne utviklingen neste år og i årene som kommer. Dette får Stortinget utvilsomt mulighet til å komme tilbake til.
Svalbardbudsjettet øker neste år med drøyt 47 mill. kr. Dette er i hovedsak en følge av omorganiseringen, i og med at tilskuddet til Svalbard Samfunnsdrift AS tidligere ble bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, men nå går over Svalbardbudsjettet.
Det skjer også en annen viktig begivenhet neste år. Lov om miljøvern på Svalbard trer i kraft. Det vil gjøre slutt på en lengre periode med midlertidige tiltak og bidra til å sikre et helhetlig arbeid med miljøvern i de utsatte og sårbare områdene som utgjør Svalbard. Fra departementets side må iverksettelse og oppfølging av denne loven være svært viktig i tiden som kommer, noe også Samarbeidsregjeringen legger stor vekt på.
Miljøhensynene er selvsagt også viktige når avgjørelsen skal tas om fremtidig kulldrift på Svalbard. Den saken er imidlertid ikke en del av Svalbardbudsjettet og behandles i en annen komite. Jeg skal derfor ikke kommentere den her. Også den saken vil Stortinget ganske snart få komme tilbake til.
Ytterligere en sak fortjener spesiell oppmerksomhet i tiden som kommer, og i motsetning til det som gjaldt lokalstyret og miljøvernloven, er dette en sak som ikke er løst. Det dreier seg om energisituasjonen i Longyearbyen. Det sier seg selv at svikt i energiforsyningen i et så klimatisk utsatt område kan få store konsekvenser. Det vil rett og slett ikke være mulig å fungere hvis kraftanlegget eller fjernvarmesystemet skulle svikte. Vi vet at det på dette området er store behov for investeringer hvis vi skal kunne sikre oss mot svikt i deler av eller hele energiforsyningen.
Samarbeidsregjeringen har foreslått en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr for å komme i gang med dette arbeidet. Ut fra de utredninger som foreligger, vil dette bare være starten på en større prosess. Nettopp derfor er det viktig at man nå kommer i gang. Under Stortingets behandling i fjor ble det forutsatt at man hadde funnet en løsning på energiforsynings- og fjernvarmespørsmålet og kostnadene ved dette i god tid før lokalstyret skulle overta. Det har altså ikke skjedd. Det øker bare behovet for at det nå blir tatt skikkelig tak i.
En enstemmig komite ber Regjeringen utrede muligheten for omlegging til et fornybart energisystem i Longyearbyen. Komiteen tar utgangspunkt i at Longyearbyens fjernvarmenett også vil ha en sentral plass i et framtidig fornybart energisystem, og at investeringene som Samarbeidsregjeringen har startet opp, er nødvendig uansett energisystem.
Utenrikskomiteen behandler også budsjettet for Norsk Polarinstitutt. Det skaper sjelden den store uenighet. Slik er situasjonen også i år. Komiteen har derfor ingen spesielle merknader til Polarinstituttets budsjett for neste år.
Med dette anbefaler jeg innstillingen om Svalbardbudsjettet og forslag til bevilgning på kapittel 1471 og 4471, Norsk Polarinstitutt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Komiteen er enstemmig, og den synes også at den måten Regjeringen følger opp meldingen og arbeidet på Svalbard på, er positiv.
Jeg skal knytte innlegget mitt til to korte forhold. Det første forholdet er det som er tatt opp om energiforsyningen. Jeg vil vise til at Regjeringen ser den bevilgningen som er nevnt i innstillingen, som et innledende bidrag til den opprusting og det vedlikehold som er nødvendig når det gjelder energiforsyningen i Longyearbyen. Jeg har for øvrig merket meg at utenrikskomiteen i sin innstilling er opptatt av spørsmålet om omlegging til et fornybart energisystem i Longyearbyen, og jeg kan forsikre om at Regjeringen også legger vekt på dette. Vi vil i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre utrede hvilke alternativer som foreligger når det gjelder bruk av andre energikilder enn kull og diesel, og da særlig muligheten til å benytte vindkraft. Jeg skal for øvrig til Svalbard i midten av januar neste år, og vil bl.a. benytte anledningen til å besøke energiverket i Longyearbyen.
Så en kort kommentar: Det hender at både politikere og statsråder møter seg selv i døra. Det gjør jeg – bokstavelig talt – i tilknytning til kommende kommentar.
Den 5. mars 2000 besluttet jeg, som justisminister, at polaravdelingen i Justisdepartementet burde legges ned og legges inn under en annen avdeling i departementet. Jeg har nå kommet fram til at dette var en gal beslutning. Jeg har kommet fram til at det er riktig at polaravdelingen bør opprettholdes, og synes selvfølgelig det er riktig å orientere Stortinget om det. Grunnen til det er at norsk forvaltning i nordområdene er gjenstand for stadig økende interesse, og det viser seg at sentrale parter i Svalbardtraktaten har foretatt henvendelser som viser at det er stor oppmerksomhet når det gjelder utøvelsen av norsk svalbardpolitikk. Det er også enighet mellom berørte departementer og instanser om behovet for en koordinering av polarspørsmål, og at Norge utad må vise at svalbardpolitikken vektlegges i sentralforvaltningen. Som følge av det skal Det interdepartementale polarutvalg styrkes. Blant annet på dette grunnlag har jeg kommet fram til at jeg bør reversere det standpunkt jeg som statsråd i Justisdepartementet tok den 5. mars 2000, og opprettholde polaravdelingen som en egen avdeling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
På Svalbardbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
Utgifter |
1 | | Svalbard kirke | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 725 000 | |
2 | | Tilskudd til kulturelle
formål m.m. | | |
| 70 | Tilskudd til velferdsarbeid
på Svalbard | 960 000 | |
| | | | |
3 | | Tilskudd til Longyearbyen
lokalstyre | | |
| 70 | Tilskudd til Longyearbyen
lokalstyre | 46 240 000 | |
| | | | |
5 | | Sysselmannen (jf.
kap. 3005) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 150 000 | |
| | | | |
6 | | Sysselmannens transporttjeneste
(jf. kap. 3006) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 850 000 | |
| | | | |
7 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 100 000 | |
| | | | |
9 | | Kulturminnetiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 050 000 | |
| | | | |
11 | | Bergmesteren (jf.
kap. 3011) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 830 000 | |
| | | | |
17 | | Refusjon til Norsk
Polarinstitutt | | |
| 50 | Refusjon | 2 450 000 | |
| | | | |
18 | | Fyr og radiofyr | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 300 000 | |
| | | | |
20 | | Statens bygninger
i Longyearbyen (jf. kap. 3020) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 622 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 950 000 | |
| | | | |
22 | | Likningsforvaltningen
for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 750 000 | |
| | Totale utgifter | | 141 977 000 |
Inntekter |
3005 | | Sysselmannen (jf.
kap. 5) | | |
| 1 | Diverse inntekter
| 200 000 | |
| | | | |
3006 | | Sysselmannens transporttjeneste
(jf. kap. 6) | | |
| 1 | Leieinntekter | 1 700 000 | |
3020 | | Statens bygninger
i Longyearbyen (jf. kap. 20) | | |
| 1 | Inntekter | 2 884 000 | |
| | | | |
3030 | | Skatter og avgifter | | |
| 70 | Skatter m.m.. | 29 000 000 | |
| 71 | Utførselsavgift
| 800 000 | |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift
| 1 400 000 | |
| | | | |
3035 | | Tilskudd fra statsbudsjettet | | |
| 70 | Tilskudd | 105 993 000 | |
| | Totale inntekter | | 141 977 000 |
II Om formues- og inntektsskatt til Svalbard
for inntektsåret 2002
§ 1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning
og endelig utskrivning av skatt på formue
og inntekt for inntektsåret 2002 etter
bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, og svalbardskatteloven § 5-1 første
ledd, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til Svalbard for inntektsåret 2002. Ved beregningen og
innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue beregnes etter
disse satsene:
a) Personlig skattepliktig og dødsbo:
0,0 pst. av de første kr 140 000 antatt formue.
0,9 pst. av de neste kr 400 000.
1,1 pst. av det overskytende beløp.
b) Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak:
0,3 pst. av antatt formue.
c) Selskap og sammenslutning
som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke
er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel
2:
0,0 pst. av de første kr 10 000 antatt formue.
0,3 pst. av overskytende beløp.
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt beregnes etter
disse satsene:
a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter
svalbardskatteloven § 3-1:
10 pst. av alminnelig inntekt.
Personlige skattytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt
på kr 10 000.
b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter
svalbardskatteloven § 3-2:
6 pst.
§ 4 Avrundingsregler
Ved beregning av skatt ved ligning avrundes
antatt formue nedover til nærmeste hele 1 000
kroner, og inntekt avrundes nedover til nærmeste hele
100 kroner.
Ved beregning av skatt ved lønnstrekk
avrundes inntekten nedover til nærmeste hele
krone.
§ 5 Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av person-
inntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd, jf. svalbardskatteloven § 3-1, skal være den
samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske
fastlandet.
§ 6 Normalrentesatsen
for rimelig lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde
ledd, jf. svalbardskatteloven §§ 3-1 og 3-2, skal være
den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det
norske fastlandet.
III Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2002 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale
bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.
IV Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2002 kan overskride bevilgningen under
V Om avgift av kull som utføres fra Svalbard
for budsjetterminen 2000
For budsjetterminen 2002 skal det svares avgift
til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter
en sats på 1 pst. av verdien for de første
100 000 tonn, og deretter etter satser fallende med 0,1
pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.