Gjermund Hagesæter (FrP) (ordførar for saka): Det denne saka kort går ut på, er kva frådragsrett den enkelte skattytar skal ha når det gjeld gåver til frivillige, ikkje-kommersielle organisasjonar.

Forslagsstillarane bak dette Dokument nr. 8-forslaget, Åslaug Haga og Morten Lund, har gått inn for at ein skal gi skattefritak for gåver som blir gitt via lokale dugnadsfond til lokal organisasjon, og ein går dermed inn for ei utviding i forhold til dagens ordning både når det gjeld storleiken på beløpet, og kanskje også ei utviding når det gjeld kva for lokale organisasjonar som kan omfattast av ordninga.

Finansministeren har i ei fråsegn m.a. peikt på at ein slik ny måte å organisere det på vil vere administrativt kostbart for alle partar. Finansministeren sine utsegner har fleirtalet i komiteen, alle unnateke Senterpartiet, slutta seg til.

Men fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og SV, har den oppfatninga at dagens ordning, med rett til frådrag for inntil 900 kr pr. skattytar, bør utvidast, men altså då innanfor den måten det blir administrert på pr. i dag.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, konkluderer derimot med at dokumentet blir lagt ved protokollen utan realitetsbehandling.

Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa arbeider med ei slik utviding, og at eit vedtak derfor vil vere unødvendig, medan Arbeidarpartiet og SV, så vidt eg forstår, ikkje ønskjer ei slik utviding.

Mindretalet, beståande av Framstegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, har fremja eit forslag der ein ber Regjeringa snarast leggje fram forslag om ein betydeleg auke i frådragsgodkjent beløp ved gåve til frivillige organisasjonar.

Merknadene viser at eit fleirtal i denne salen altså er prinsipielt einig i innhaldet i forslaget, men at regjeringspartia likevel ønskjer å stemme imot, då dei ser på dette som eit unødvendig forslag fordi Regjeringa alt har sagt at ein ønskjer å utvide denne ordninga. Mindretalet fremjar likevel dette forslaget for å gi eit positivt signal til Regjeringa om at dette arbeidet må få høg prioritet, fordi vi ser på slik frivillig innsats og arbeid som så viktig og ei så god investering for framtida at det hastar med å få lagt til rette slik at desse frivillige organisasjonane får ein betre økonomi for å kunne drive sin viktige samfunnsinnsats.

På bakgrunn av dette vil eg fremje mindretalsforslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet.

Presidenten: Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Morten Lund (Sp): Dugnadsfolket fortjener mye mer enn ros. Alle honnørord er på sin plass, men i mye større grad må det følge penger med. Det er nok slik at lokale godord og lokale penger gjør mer godt og fører til større aktivitet enn de pengene som kommer fra sentralt hold.

Senterpartiet ønsker med det forslaget som nå er til behandling, å få Stortinget med på nytenkning: På hvilken måte skal vi kunne tilføre mye penger til lokale lag og foreninger som gjør godt for oss alle sammen, uten at de pengene skal komme fra statsbudsjettet?

Vi har 85 000 lag og foreninger med 5-6 millioner medlemskap, ifølge HSH-rapporten om frivillig sektor fra 1999. Frivillig arbeid utgjør 6 pst. av alle årsverk, men bare 6 pst. av inntektene til disse organisasjonene er gaver fra private. De gavene er nok ganske ulikt fordelt.

Senterpartiet ønsker at myndighetene skal bidra mer med direkte støtte og andre stimulanser, slik at frivillig innsats ikke stopper opp. Det er nok en reell fare for at noe av den kan gjøre det. Dugnadsfolket går fortere lei av å selge lodd og tigge penger enn av å jobbe med de unge f.eks. Driften i organisasjonene blir dyrere og dyrere.

Senterpartiet ønsker bl.a. å endre tippenøkkelen slik at alt overskuddet går til idrett og kultur, og den merinntekten skal da gå til lokalt arbeid. Totalt ønsker vi at idrett og kultur skal få 1 milliard kr ekstra i løpet av fire år.

Dette med politivakthold har vi vært inne på før. Vi ønsker at det skal være gratis der formålet med et arrangement er kultur, barn og unge, og at det prinsippet skal lovfestes. Vi kommer også til å følge opp det etter hvert.

Staten må gi skattefritak til dem som vil gi pengegave i stedet for å jobbe selv i lokalmiljøet. Det er det det forslaget vi nå behandler, handler om. Skattefritak er en stor stimulans. Det vet vi fra andre områder. Gavepengene må finne veien til det formålet som man ønsker å støtte, på en enkel og trygg måte. Jeg mener at mulighetene for skattejuks unngås best ved at pengene går via en lokal bankkonto – at ansvaret for å forvalte og formidle pengene skal legges til et lokalt styre, og at de passer på at det bare er de foreningene som har et godkjent formål ut fra forskrifter fra departementet, som får pengene. Et slikt lokalt styre ser hva pengene brukes til. Rapporteringen til skattemyndighetene vil kunne gjøres meget enkelt, og selvsagt også kunne gjøres maskinelt, slik at fradraget kommer på den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Givergleden og dugnadsviljen er i meget stor grad knyttet til det lokale, det nære og det konkrete. Ved en skattestimulans med romslige beløpsgrenser vil et prosjekt som er nyttig for mange, kunne få store bidrag. Dagens ordning med skattefritak gir beskjedne bidrag, 10 mill. kr totalt ifølge brev vi har fått fra departementet. Årsaken til at så lite penger kommer inn den veien, er åpenbart at gavene havner hos landsomfattende organisasjoner og i liten grad går til lokale formål. Et oppslag i Nationen i dag forteller om det. Der står det bl.a. at de som driver med korps og kor, får ikke fem øre gjennom den ordningen. Noregs Ungdomslag kjenner ikke til at ordningen eksisterer. Jeg tror det også blir slik senere, om ordningen utvides og beløpsgrensen blir større.

Det er positivt at et flertall i komiteen vil utvide den ordningen vi har i dag, tross alt. Arbeiderpartiet og SV sier ikke noe om det. Samarbeidspartiene varsler at fradragsbeløpet kan bli økt, mens Fremskrittspartiet, Kystpartiet og Senterpartiet sier at vi vil øke dette. Men hva Arbeiderpartiet og SV vil, får vi ikke vite noe om, annet enn at de slutter seg til Finansdepartementets skepsis. Det synes jeg er litt skuffende.

Så synes jeg selvfølgelig det er skuffende at bare Senterpartiet ønsker å foreslå ordningen med skattefritak for pengegaver til lokale formål. Det meste av skepsisen til dette forslaget synes nok å bunne i hensynet til de landsomfattende organisasjonene, at de har uttalt et ønske om at gaver bør gå den veien. Jeg synes det er rart at mulighetene for å øke pengestrømmen til de lokale lagene ikke vektlegges mye mer. Ved forrige korsvei, ved behandling av frivillighetsmeldingen, var Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i det minste enige om at vi ville prioritere de lokale lagene. Vi ønsket ikke det som flertallet sa, at det skal gå om de landsomfattende organisasjonene.

Departementets opplisting av motargument mot utvidet skatteunntak er ikke uventet. Noen av motforestillingene synes jeg er grunnløse og overdrevne. Det er slik at det forslaget som er levert inn med begrunnelse, skisserer hvordan en ordning med lokale dugnadsfond kan organiseres. Når det gjelder organisering, når det gjelder styreform og geografisk område, er det brukt «bør»-formen og «kan»-formen i forslaget, mens departementet i sitt svar tydeligvis oppfatter det som at det er et detaljert regelverk som er lagt fram. Slik er det slett ikke. Vi har bedt om at departementet legger fram et regelverk ut fra de begrensningene som trengs. Det er selvfølgelig ingenting i forslaget som antyder at vi ønsker et regelverk som ikke er til hinder for skattesubsidiering av voksne personers hobbyer og fritidsaktiviteter.

Jeg velger da å håpe at den bebudede forbedringen av dagens skattefritaksordning vil omfatte både et bredere nedslagsfelt, sterkt utvidede beløpsgrenser og bedre muligheter for å gi gaver til eget nærområde. Imidlertid lover Senterpartiet å ikke glemme dugnadsfolket og muligheten for at slike skattestimulanser skal kunne gis til lokale lag og foreninger gjennom lokale dugnadsfond. Det forslaget kommer nok til å dukke opp igjen.

Til slutt skal jeg fremme det forslaget som Senterpartiet har i innstillingen.

Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.