Trond Giske (A): Jeg har følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«Under behandlingen av kulturbudsjettet for 2002 var forskriften for Fond for utøvende kunstnere oppe til debatt. Flertallet ga klare føringer for hva forskriftene måtte ta hensyn til vedrørende styresammensettingen. 21. desember sendte Kulturdepartementet ut nye forskrifter som ikke tar hensyn til komiteens klare anbefaling om at utøverrepresentasjon skulle styrkes vesentlig.

Vil statsråden trekke tilbake forskriftene og sikre at Stortingets intensjoner blir tatt til følge?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det har vore eit stor engasjement frå fleire organisasjonar når det gjeld kva reglar som bør gjelda for oppnemning av styremedlemmer i Fond for utøvande kunstnarar.

Etter dei nye reglane har dei utøvande kunstnarane fått auka representasjon i styret. Styret er utvida frå fire til fem personar. Plateprodusentane har sin plass i styret som før. Styreleiaren blir vald på fritt grunnlag. Dermed har styret no fått tre utøvarrepresentantar, mot tidlegare to. Prosentvis synest eg faktisk dette er ein ganske vesentleg auke. Eg føler eg har følgt opp det som Stortinget sa i innstillinga.

Regelverket for fondet skal sikra at styret har naudsynt kompetanse på områda der fondet gir støtte. Departementet har sikra utøvarane ein vesentleg auke i styrerepresentasjonen, samstundes som det er tatt omsyn til fondet si evne til å styra. Eg ser difor ingen grunn til å endra regelverket på dette punket.

Trond Giske (A): Det er mulig at prosentregning kan vise en forholdsvis stor økning, men det er slik at en økning i antall personer i et styre kommer i enheter på én og én, så det er faktisk ikke mulig å få en mindre økning i utøverrepresentasjonen enn den kulturministeren fikk i forbindelse med utøvelsen av fondet.

Vi var kjent med de forskriftene som var sendt ut på høring. Vi var kjent med at forslaget gikk ut på å utvide med én. Det var nettopp derfor en enstemmig komite i budsjettinnstillingen på side 89 skriver at det er «viktig at utøvernes representasjon i fondet utvides vesentlig». Det var nettopp for å gi en beskjed til kulturministeren om at man måtte utvide det mer enn det som det lå an til i høringen. Det er faktisk en enstemmig komite som har gått inn for det.

I svaret sier kulturministeren nå at hun mener at hun har oppfylt dette. Det er helt klart at det var ikke det som lå i det vi sa i denne merknaden, og mitt spørsmål til kulturministeren er da: Ser hun på enstemmige komitemerknader fra kulturkomiteen som en rent veiledende praksis, eller synes hun de bør være bindende for den beslutning og virksomhet som kulturministeren gjør i sitt embete?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Sjølvsagt ser eg på kva ein samrøystes kulturkomite seier, og kva Stortinget har sagt. Eg meiner faktisk å ha følgt opp intensjonen. Eg har snakka med fleire som sit i komiteen, og dei har gitt meg støtte i at når eg har utvida med ein representant for utøvarane, så er det ein vesentleg auke.

Det er òg viktig at vi har eit styre som ikkje er for stort, slik at det kan fungera til beste for dei midlane som dei skal forvalta.

Trond Giske (A): Det er direkte feil det kulturministeren sier. Vi hadde en spesifikk diskusjon i komiteen, hvor jeg også spurte representanter fra kulturministerens eget parti om kulturministerens parti da skjønte at ordet «vesentlig» innebar mer enn én, som det var lagt opp til i høringen, og fikk til svar at det gjorde det.

Ett parti i komiteen hadde spesifikk beskrivelse av hvordan fondsstyret skulle sammensettes. Vi fant på det tidspunktet ikke grunn til å gå inn i en så detaljert beskrivelse, nettopp fordi vi hadde hatt en høringsprosess på gang, og vi fant sammen med regjeringspartiene en annen løsning.

Når kulturministeren så ser helt bort fra det vi har hatt av politisk prosess i komiteen, ser jeg ikke bort fra at det blir nødvendig å ta opp saken på nytt, og, med de flertallskonstellasjonene som er i komiteen, rett og slett vedta i Stortinget hvordan fondet bør se ut, for å sørge for at vi får den bredden som dette fondet skal ha, for å sørge for at utøverrepresentasjonen blir sterk nok fra ulike miljøer, ulike genrer, slik at utøverne selv har hånd om det.

Mitt spørsmål er også hvorfor kulturministeren ikke har fulgt opp det vi har sagt om innstillingsrett. I et brev til organisasjonene skriver kulturministeren at det neppe lar seg gjennomføre i praksis. En enstemmig komite sa også der at organisasjonene måtte få innstillingsrett, slik at organisasjonene foreslår, utpeker og innstiller de medlemmene som skal sitte i fondsstyret. Heller ikke her har kulturministeren fulgt opp.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, det har eg gjort. Eg har nemleg skrive brev til organisasjonane og bedt dei koma med innspel til departementet om kven som skal sitja i dette styret.

Innstillingsrett kan ikkje bety at alle dei som blir føreslått, skal få plass, for så mange representantar har vi ikkje. Men eg har sendt brev til organisasjonane og bedt dei koma med innspel, og eg vil sjølvsagt lytta til dei innspela som dei kjem med, når eg skal setja saman styret.

Elles vil eg òg gjerne sitera kva som vart sagt frå arbeidarpartifraksjonen då denne saka var oppe førre gongen. I Innst. O. nr. 67 for 1999-2000 står det:

«Når fondet må omgjøres til et rent kulturfond må det i forskriften vurderes om det er nærliggende å opprettholde en bestemmelse om at visse grupper skal ha rett til styrerepresentasjon framfor andre. Dette spørsmålet bør fortsatt være en forskriftssak og disse medlemmer går imot at det fra komiteens side skal legges noen føringer med hensyn til styrerepresentasjon i et fond som finansieres av en offentlig avgift.»

Det var det då arbeidarpartifraksjonen som sa, og det har eg òg lagt merke til når eg har jobba vidare med denne saka.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.