Stortinget - Møte onsdag den 30. januar 2002 kl. 10

Dato: 30.01.2002

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Rise til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Lars Rise (KrF): «Afghanistan har et akutt behov for hjelp, og det skal i løpet av dette året fra norsk side overføres minst 350 millioner kroner.

Hvordan er det mulig å sikre at pengene når frem til formålet i et land som mangler det meste når det gjelder banktjenester, riksrevisjon og kontroll med offentlige midler, og vil Norge som leder av ASG ta initiativ til å sikre at også de midler som overføres fra andre land, ikke blir gjenstand for misbruk og underslag?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Norge er på linje med andre giverland svært opptatt av at hjelpen til Afghanistan skal benyttes mest mulig effektivt for å imøtekomme befolkningens grunnleggende behov og understøtte den skjøre politiske prosessen i landet.

Norge vil, som representanten var inne på, yte minst 350 mill. kr til Afghanistan i 2002. Dette beløpet omfatter både støtte til overgangsadministrasjonen, humanitær hjelp, overgangsbistand og mer langsiktig utviklingsbistand.

For ikke å miste momentum i den politiske prosessen er det svært viktig at den FN-innsatte overgangsadministrasjonen kan vise til konkrete resultater for befolkningen, som f.eks. utbetaling av lønn og gjenåpning av skoler og sykehus. Norge har derfor i første omgang sagt seg villig til å støtte overgangsregjeringen med ca. 27 mill. kr.

For å sikre best mulig kontroll med pengene gir vi imidlertid ingen direkte støtte til afghanske myndigheter. Pengene kanaliseres gjennom et særlig fond som forvaltes av FNs utviklingsprogram, UNDP. Afghanske myndigheter kan bare benytte midler fra fondet etter samtykke fra FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Afghanistan.

Den langt største delen av den norske innsatsen er imidlertid humanitær bistand. Denne blir kanalisert gjennom FN, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Afghanistankomiteen. De fleste av de norske frivillige organisasjonene har arbeidet i Afghanistan i lang tid, og vi føler oss trygge på at de vil benytte midlene på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Når det gjelder den mer langsiktige bistanden til gjenoppbygging av Afghanistan, vil denne for en stor del bli kanalisert gjennom et felles fond som skal styres av Verdensbanken i samråd med FNs utviklingsprogram. Hensikten med fondet er nettopp å gi mest mulig effektiv bruk av ressursene gjennom åpenhet, klare prioriteringer og samordnet innsats fra giverlandene.

Samordning blant giverlandene, FN-organisasjoner og andre aktører er avgjørende for best mulig utnyttelse av ressursene, og for at grupper og landsdeler ikke skal falle utenfor. Effektiv samordning er også viktig for at afghanske myndigheter skal ha best mulig oversikt og kontroll over bistandsinnsatsen. Norge vil bruke formannskapet i Støttegruppen for Afghanistan, ASG, til å arbeide for dette.

Afghansk eierskap er dessuten viktig. Interimregjeringens leder, Hamid Karzai, har gjort det klart at overgangsregjeringen vil legge avgjørende vekt på å bekjempe korrupsjon, underslag og annen misbruk av offentlige midler. Full sikkerhet mot misbruk har vi ikke. Men med de kanaler som nå er på plass, har vi etter mitt syn et godt utgangspunkt for at bistanden vil bli brukt til det beste for Afghanistans befolkning.

Lars Rise (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det høres jo betryggende ut.

Jeg har tillit til at Regjeringen sørger for at alt gjøres for å sikre pengeoverføring til Afghanistan. Det er viktig i en dramatisk situasjon for Afghanistans befolkning, at man ikke legger større vekt på å utarbeide sikkerhetsrutiner enn å få sendt hjelp til et folk som lider. Vi vet at over halvparten av befolkningen i Afghanistan aldri har opplevd fred. Ett av fire barn risikerer å dø før de fyller fem år, og det er enorme problemer innenfor skole og helse, som også statsråden nevnte. Bare 39 pst. av guttene og 3 pst. av jentene går på skole. Primærhelsetjenesten ligger nede. Det er en akutt mangel på medisiner og sykehusutstyr. Afghanistan har nå 70 000 krigsenker, og mange av disse er svært unge. Behovet for krisepsykiatri er enormt.

Vil statsråden forsikre at Regjeringen gir høy prioritet til å få hjelpen fram så raskt som mulig?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: I tillegg til de rystende tall som Lars Rise helt riktig påpeker, kan jeg nevne også at Afghanistan etter våre tall har verdens høyeste barnedødelighet, og vi står overfor en meget, meget kritisk situasjon. Vi vet alle at klarer ikke giversamfunnet å passere det jeg vil kalle for denne prøven, vil det få meget dramatiske konsekvenser.

Representanten Rise har helt rett i betydningen av at befolkningen må se raske resultater – det må skje fort, og det må gå på grunnleggende behov. Vi gjør nå maksimalt for at man skal koordinere giverinnsatsen, slik at det ikke er på givernes side at feilene begås. Vi er ikke helt tilfreds med den struktur som er lagt, og vi jobber intenst for at nå skal all koordinering skje i Kabul, slik at man får mest mulig effektiv utnyttelse av midlene. I tillegg jobber vi altså i forhold til disse fondene, slik at full åpenhet eksisterer, og det er full kontroll med midlene så langt det overhodet er mulig.

Lars Rise (KrF): Jeg takker stastråden for svaret.

Den midlertidige regjeringen i Afghanistan, ledet av Hamid Karzai, har jo helt akutte behov, som nevnt her, når det gjelder utbetalinger av lønninger, og ikke minst det å lindre akutt nød. Karzai-regjeringen opererer i et katastrofeområde og har behov for å levere raskt for å overleve. Det kan selvsagt oppstå meget farlige situasjoner dersom regjeringen Karzai ikke makter å håndtere de akutte problemene. Det er nok av opponenter og revansjelystne grupperinger rundt omkring i landet. Det har vi sett eksempler på også i det siste. Hvordan vil Regjeringen bidra til at Karzai-regjeringen sikres stabilitet?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Vi har vært blant de land som har vært raskest ute med støtte til overgangsadministrasjonen, gjennom dette fondet til FNs utviklingsprogram, UNDP. Norge er blant de land som har støttet administrasjonen med mest midler og blant dem som har vært raskest på pletten med det, nettopp fordi vi ser at dette er en så skjør fredsprosess at hvis ikke regjeringen Karzai lykkes med å få stablet på bena en skikkelig administrasjon som kan levere, har vi et meget stort problem, og sikkerhetsproblemene kan da øke betydelig, slik representanten Rise er inne på. Vi har vel sagt internasjonalt og i forbindelse med Tokyo-møtet at mesteparten av våre langsiktige ressurser vil gå til det felles fondet som de multilaterale institusjonene, med Verdensbanken i spissen, vil få ansvaret for. Det er nettopp for å kunne styrke interimadministrasjonen og styrke koordineringen, slik at man får mest mulig på den ene siden afghansk eierskap og minst mulig problemer i form av ukoordinert giverinnsats. Så jeg vil mene at Regjeringen gjør maksimalt for å gjøre nettopp det representanten Lars Rise ønsker.