Arne Lyngstad (KrF): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Seks kommuner i Indre Namdal
har hatt en tidsbegrenset forsøksordning
for ettergivelse av studielån i tre år
med siste opptjeningsår 2001. Målet var å fremme
tilflytting til regionen. Statens lånekasse for utdanning
opplyser at denne ordningen ikke blir videreført
i 2002.
Er denne ordningen evaluert ut fra målsettingen
om å fremme tilflyttingen til regionen, og hvilke erfaringer legger
statsråden til grunn i sin vurdering av nedskriving av
studielån som regionalpolitisk virkemiddel?»
Statsråd Erna Solberg: Som et ledd i Kommunal- og regionaldepartementets
satsing på utkantkommuner ble det startet et begrenset
forsøk med delvis ettergivelse av studielån
for låntakere som er bosatt og utøver
et yrke i seks kommuner i Indre Namdal. Prøveordningen
er treårig, og siste opptjeningsår var 2001. Dette
sammenfaller med avslutningen av utkantprosjektet, som fra 2002
erstattes av småsamfunnssatsing.
Først nå etter
at opptjeningsperioden er over, vil det være
mulig å si noe om resultatene av forsøket med
nedskriving av studielån i Indre
Namdal. Sluttevalueringen av utkantprogrammet skal startes opp nå,
bl.a. skal resultatet av programmet vurderes. Detaljene
i hva som skal evalueres, er i ferd med å bli klarlagt.
Evalueringen vil først foreligge i løpet av sommeren
2002.
Nedskriving av studielån
inngår også som et av tiltakene i tiltakssonen
for Nord-Troms og Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet har
satt i gang en strategisk analyse av tiltakssonen,
som også vil foreligge i løpet av sommeren
2002. Her vil en se på alle tiltakene i sonen,
bl.a. nedskriving av studielån.
La meg i tillegg nevne at Regjeringen har satt
i gang en gjennomgang av alle de offentlig finansierte
virkemidlene rettet mot næringslivet. Hensikten er å vurdere innretning
og omfang. Denne gjennomgangen skal foreligge sommeren 2002 og er
en oppfølging av den omlegging av virkemidlene som ble
varslet i Regjeringens tiltredelseserklæring.
Det er videre nedsatt et ekspertutvalg som
skal se på virkningen av alle de ulike typer
statlig politikk for regional utvikling og distriktspolitiske mål.
Utvalget skal så langt som mulig både gi en vurdering
og sammenligning av virkninger av ulike typer tiltak. Utvalget skal etter
planen legge fram en rapport innen utgangen av 2003, samt en
undervegsrapport høsten 2002 om innsats som påvirker
næringsliv og arbeidsmarked.
Jeg forventer at disse undersøkelsene
og gjennomgangene vil kunne gi et godt grunnlag for å svare
på de spørsmålene som representanten
Lyngstad stiller. Jeg ønsker ikke nå å gi
uttrykk for noen konkret mening om enkeltvirkemidler
før vi har foretatt den samlede vurderingen. For å si
det slik: Det er et godt spørsmål representanten
Lyngstad stiller, men vi har altså ikke noe grunnlag
for å gi et svar, annet enn en generell synsing. Da vil jeg
heller ikke gå grundigere inn i hva jeg selv
mener om studielånet som sådant. Vi
venter nå på evalueringen av denne ordningen.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Indre Namdal ble jo av regjering
og storting utpekt som et slikt tiltaksområde
for å stoppe fraflyttingen. En rekke prosjekter er satt
i gang, deriblant nedskriving av studielån. Jeg konstaterer
at ordningen avvikles, eller ikke føres
videre, både før evalueringen er gjennomført og
før vurdering av tiltaket er foretattt. Da dette tiltaket ble
satt i gang, var det med utgangspunkt i erfaringene fra Finnmark
og Nord-Troms. Der ser vi jo tydelig at nedskriving av studielån
har vært viktig for å rekruttere folk med høyere
utdanning til regionen.
Skal forsøk være
adekvate, må de kunne fungere over tid. En periode
på tre år kan synes å være
for kort tid for å gi gode svar. Dessuten
må Stortinget få tilbakemelding om virkningene
av forsøkene for å kunne ha noen formening
om de virker.Vil en i en evaluering av dette
forsøket også drøfte erfaringene
med forsøkets varighet? Og: Hvordan vil evalueringen av
forsøket bli meldt tilbake til Stortinget?
Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det er helt naturlig at man har en
kritisk holdning til det faktum at man avslutter forsøk
før evalueringen er gjort.
Nå er det slik at premissene for dette
prosjektet var lagt da man igangsatte det for tre år siden.
Premissene var da at hele satsingen skulle evalueres etter
avslutningen av dette treårige forsøket. I ettertid
kan man kanskje spørre seg om klokskapen i at man ikke
la opp til en midtveis evaluering og så hvordan
tingene fungerte, og hadde en annen varighet på selve forsøket.
Samtidig har jeg lyst til å si at
det ofte dreier seg om en politisk markering
når vi gjør slike ting, og av og til koster evalueringer
nesten mer enn tiltakene. Generelt synes jeg kanskje at man skal
tenke seg litt om før man bare bruker forsøk
som en markeringssak uten at man har tenkt igjennom hvordan de skal
videreføres. Det er en lærdom jeg mener
vi skal kunne ta av disse prosjektene, og som vi skal ha med oss
når vi eventuelt igangsetter nye forsøk
senere. Men premissene og rammene i forhold til videreføring
av arbeidet var altså lagt av den forrige regjering.
Jeg er nå opptatt av å få frem
erfaringene og virkningene i denne evalueringen, og så får
vi se om dette er et tiltak som kan nyttes i fremtiden.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg er glad for at statsråden er lærevillig.
Men skal vi finne fram til målrettede tiltak, må vi også være
villige til å drive forsøksvirksomhet. Det er
klart at en del av forsøksvirksomheten kan oppfattes som
politiske markeringer, men slik virksomhet er jo nettopp
for å teste om virkemidlene fungerer. Og det var grunn
til å tro ut fra erfaringene i Nord-Troms og Finnmark at
dette var et virkemiddel som kunne fungere.
Men det er et problem at kvaliteten
på forsøkene og satsingene kan bli litt tvilsom
når forsøksperiodene er for korte, og fordi en
har problemer med erfaringsoverføringer
og læringseffekt, og kanskje også fordi
en bare ser på pengepungen og ressursene i stedet
for å se at dette også henger sammen
med regelverk.
Statsministeren varslet i helgen at fylkeskommunen skulle
få mer ansvar for de regionalpolitiske virkemidlene, og
det ser jeg som positivt. Men det må være
samsvar både mellom penger og regelverk. Mitt
spørsmål til statsråden blir: Er statsråden
villig til i større grad å bruke forsøksloven
og dispensasjonsmuligheter som virkemidler i regionalpolitikken?
Statsråd Erna Solberg: Statsråden er opptatt av å bruke
forsøksloven både i distriktspolitikken
og i forhold til modernisering og effektivisering av offentlig sektor, med
ansvar ned til den enkelte kommune. Vi har fra Høyres side
tidligere fått et enstemmig storting med på at vi
burde ha mange forsøk innenfor delegering
av myndighet og få ulike deler av sektorregelverket oppmyket. Dessverre
har listen over kommuner som har søkt, vært svært
liten. Så her er det på mange måter et ønske
om at man lokalt finner frem til flere forsøk som man ønsker å gjennomføre.
Vi er innstilt på at hvis man klarer å oppfylle
forsøkslovens krav, bør vi kunne innrømme
de fleste typer forsøk, også i en periode
hvor det kanskje bare pågår et forsøk
som går på å kunne få oppmyket
loven fremover. Jeg synes distriktspolitikk her står jevnført med
denne delegeringen, for delegeringen er en del av moderniseringsprogrammet
til Regjeringen.
Jeg er enig i at vi kan bruke forsøk
i dette arbeidet, men da må vi også vite
hvordan vi skal bruke erfaringer fra det forsøket.
Og det er klart at når man avslutter sitt forsøk
uten at det var evaluert, burde man kanskje tenkt gjennom den prosessen
ved forsøkets start.