Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Karl-Anton Swensen til samferdselsministeren, vil bli besvart
av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.
Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren som da skal besvares av fiskeriministeren:
«Det er kommet nye regler fra EU,
som gjennom EØS-avtalen gjøres gjeldende i Norge, som fører
til at det blir ulovlig å benytte flere av dagens ferjer.
Dette innebærer at man må bygge om storparten
av ferjene, noe som medfører store kostnader for selskapene.
Det er kalkulert med at kostnadene med denne endringen vil være 20
mrd. kroner.
Hvorledes ser statsråden på denne
utfordringen?»
Statsråd Svein Ludvigsen: EU vedtok i 1998 et nytt direktiv – det
såkalte EU-direktiv 98/18 – for bygging
og besiktigelse av eksisterende passasjerskip i innenriksfart. Direktivet
gjelder innenfor EØS-området. Norge
er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge
dette direktivet for passasjerskip i norske farvann. Med
virkning fra 1. mai 2000 fastsatte Sjøfartsdirektoratet
direktivet i sin helhelt som norsk forskrift.
Forskriften er gjort gjeldende for ferjer som
opererer i kystnære områder, mens ferjer i beskyttet
farvann ikke er omfattet. De aller fleste ferjene i riksvegferjedriften
trafikkerer i beskyttet farvann. Forskriften stiller krav til innfasing
av forskjellige tiltak om bord i de ferjene forskriften gjelder.
Det er satt tidsfrister for gjennomføring av tiltakene.
Fristene strekker seg fra 2001 fram til 2010.
Investeringer i riksvegferjedriften de senere årene
har prioritert nybygg til de sambandene som omfattes av forskriften.
I lys av det og sett på bakgrunn av fristene for gjennomføring
av tiltakene vil ikke gjennomføringen av forskriften
isolert sett ha dramatiske konsekvenser for riksvegferjedriften.
Statens vegvesen opplyser at Sjøfartsdirektoratet tidligere
har beregnet at de økonomiske og administrative konsekvensene
av å gjennomføre direktivet samlet vil utgjøre
et sted mellom 500 og 600 mill. kr. Bare
en mindre del av dette var knyttet til riksvegferjer,
så her er det dramatiske forskjeller i de beregningene
og det som antydes i spørsmålet.
Det er uklart om direktivet vil få – og
eventuelt hvilke – konsekvenser for de gjenværende
ferjene dersom kravene i direktivet også gjøres
gjeldende for passasjerskip i beskyttet farvann. Statens vegvesen
opplyser imidlertid at direktoratet derfor har satt i gang et arbeid
for å kartlegge konsekvensene for norske bilferjer
generelt.
Karl-Anton Swensen (Kp): Undertegnede har fra et ferjeselskap i Nordland
fått seg forelagt to rapporter, for bilferjene «Stetind» og «Røst»,
som går til øyer ute i havet, som gir et godt
bilde av regelverkets konsekvens og omfang.
I perioden fra nå og fram til 2006
kommer det en rekke krav til eksisterende ferjer som vil koste mange
penger. I begynnelsen av perioden kommer første
bolken av EU-krav. Kravene blir etter hvert i perioden
så rigide at dagens ferjer ikke kan brukes til
det formål de er tiltenkt, nemlig å være
en forlengelse av vegen på havet. Etter 2005
vil det være urealistisk å innfri kravene.
Man snakker her om enorme kostnader samt at fartøyene blir
ubrukelige og ødelagt som ferjer, hevder selskapene. Det
går bl.a. på nye krav til stabilitet etter
urealistiske kostnader. Det er ingenting i rammene til riksvegferjedriften
som indikerer bevilgninger til disse utfordringene. Vil Regjeringen
pålegge selskapene å gjennomføre dette
EU-regelverket, eller vil man lage et særnorsk
regelverk som begrenser kravene til eksisterende fartøy?
Det vil i så tilfelle være viktig med en rask
avklaring, da kontrollmyndighetene har den samme usikkerhet vedrørende
kommende regelverkspraktisering.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg understreker det jeg allerede har sagt,
nemlig at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge
dette direktivet. Men vi har også lagt opp til
at gjennomføringen av tiltakene skal kunne strekke seg
fra 2001 fram til 2010. Det viser at det er vilje til å ha
en tilpasningstid.
I Norge har vi et komplett nasjonalt
regelverk som dekker de samme områdene og de samme fartøyene
som direktivet dekker. Men jeg understreker at det norske
regelverket må endres
til strengere krav på de fleste områdene for å oppfylle
EU-direktivet. Vi må også huske på at
en viss harmonisering og oppgradering av sikkerhetskravene jo bør være
i norsk interesse. Dette dreier seg om sikkerheten for
vegfarende og ferjefarende. Mannskap og passasjerer vil få økt
sikkerhet i forbindelse med transport med de aktuelle skipene, også med
de to ferjene som det er referert til. Rederiene
og verftene vil i tiden fremover få en mer enhetlig
standard å operere ut fra innenfor
EØS-området. Det bør være til fordel også når det
gjelder kjøp og salg av brukt tonnasje over landegrensene.
Så man må ikke fremstille dette bare
som noe negativt. Ikke minst er det positivt sett fra
de reisendes side hva angår sikkerhet, og sikkerhet
på ferjer har vært i fokus i de senere år.
Karl-Anton Swensen (Kp): Man skal være oppmerksom
på at dette er ferjer i vegtrafikksamband der man ikke
har andre alternativer, eksempelvis til Verøy, Røst,
Træna, og jeg kan nevne Bolga i Nordland fylke. Innen
oppdrett, fiskerinæring og marginal virksomhet der er man
100 pst. avhengig av denne transportformen for å få sine
varer ut i markedet.
Det kan for øvrig nevnes at siden
en god del av transportstøtteordningen og fraktutjevningen
er fjernet, har marginene gått i disfavør av distriktene,
spesielt for de nevnte næringene. Det kan synes
som om dette er en bevisst politikk fra Regjeringen for å utarme
distriktene. Står man her i fare for å belaste
forbrukerne med milliardinvesteringer for videre å utarme
distriktene? Betyr det at vi kan få en slags bompengefinansiering
av investeringsbehovet? Eller sagt på en annen
måte: Kan man forvente at investeringsbehovet i ferjeflåten
blir belastet forbrukeren? Spørsmålet blir egentlig:
Hvilke takster vil man få framover? Blir det
forbrukerne og næringslivet som må ta belastningen, eller
vil man vurdere å gi nyttetrafikken, næringslivet,
særordninger på grunn av de store kostnadene?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg legger ikke skjul på at
jeg er litt overrasket over at man kan trekke den konklusjonen at
dette skulle være et tiltak iverksatt
for å utarme distriktene. Jeg må minne om at jeg
sa i mitt første svar at Statens vegvesen har satt direktoratet
i arbeid med å kartlegge konsekvensene av dette, også konsekvenser av økonomisk
karakter.
Jeg synes at spørreren overser det
særdeles viktige her, nemlig at vi ønsker å øke
sikkerheten, nettopp fordi dette er et transportmiddel
som det ikke finnes alternativer til. Det skal være like
trygt å reise med ferjer i Norge som i andre
land. Det er hensikten med dette direktivet. Vi må ikke
nå fremstille dette som om det skulle ha en negativ konsekvens.
Jeg understreker at hensikten med dette er å sikre de vegfarende
når det gjelder transport på ferjer. Det synes
jeg spørreren overser eller tar for lett på.