Eva M. Nielsen (A): Jeg vil rette følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«Reiselivsnæringen er fortvilet
over å bli fratatt muligheten til ytterligere satsing på vinterturisme etter
at miljøvernministeren utsatte gjennomføring av
endring i lov om motorferdsel slik at reiselivsnæringen ikke
har muligheter til å søke om næringskjøring
med turister også utenfor regulære scooterløyper.
Hva vil statsråden gjøre
for å bedre forholdene slik at norsk reiseliv
gis samme konkurransefortrinn som eksempelvis Finland?»
Statsråd Børge Brende: Jeg vil først kort orientere om hvilke
regler som gjelder for bruk av snøscooter i reiselivet
i dag. I visse sammenhenger er snøscooter tillatt brukt
i forbindelse med reiselivsnæringen, f.eks. kan snøscooter
uten nærmere søknad nyttes til transport
av varer, gods og personale som er nødvendig for drift
av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilveg.
Videre er det tillatt med transport av gjester til overnattingssteder
langt unna veg dersom det er nødvendig for å opprettholde driften
av stedet. Motorkjøretøy kan også nyttes
til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker.
Det er bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring
uten et selvstendig nytteformål som ikke er tillatt.
Snøscootersafari er således ikke tillatt etter
gjeldende ret med unntak av i Finnmark og Nord-Troms, der slik kjøring
kan foregå i særskilte rekreasjonsløyper.
I mitt brev av 11. januar 2002 til Stortingets
presidentskap orienterte jeg om min beslutning om ikke å foreta endringer
i den nasjonale forskriften for motorferdsel i utmark og vassdrag
nå.
Det endringsforslaget som har vært
på høring, har blitt møtt med en rekke
motforestillinger. Det er viktig at den høringsrunden som
er gjennomført, blir tatt på alvor. Når det
er kommet viktige innvendinger, må det være riktig å ta
hensyn til disse. Særlig pekes det på en del problemer som
forslaget kunne medføre i forhold til håndheving
av regelverket. I brevet til Stortinget er det lagt vekt på at det
under den forrige regjeringen ble igangsatt en forsøksordning
med planstyrt motorferdselsforvaltning i åtte
kommuner. Gjennom forsøket vil det bli utprøvd
om denne modellen kan gi bedre forutsigbarhet, mindre
arbeidsmengde og mindre ulovlig ferdsel. Forsøket
har en ramme på tre år og vil bli evaluert av
Norsk institutt for naturforskning. Det er riktig å få frem
erfaringer fra forsøket før man går inn
for endringer i den nasjonale forskriften. Beslutningen om ikke å endre
forskriften nå vil ikke bli revurdert før
forsøket er gjennomført.
Når det ellers gjelder Finnmark, gir
någjeldende forskrift muligheter for å legge
rekreasjonsløyper slik at de også kan være
av interesse ut fra turisthensyn. Det må imidlertid
tas hensyn til sårbare områder, og det kan ikke opprettes
løyper som forbeholdes reiselivskjøring.
I fylkesplansammenheng har Finnmark tidligere
gitt uttrykk for at dette løypenettet er stort nok, og
at dersom nye løyper skal legges ut, bør tidligere
løyper legges ned.
Mange legger faktisk veldig stor vekt på at
uberørt natur er en viktig del av turistopplevelsen i Norge,
og at det kan være et fortrinn i seg selv. Jeg
viser i den forbindelse til hva en arbeidsgruppe oppnevnt av det
daværende Nærings- og energidepartementet uttalte
i rapporten «Reiseliv, natur og miljø» i
1996:
«Motorisert
ferdsel i utmark bør normalt ikke være en
del av et miljøbasert reiseliv. Gruppen mener
derfor en bør unngå reiselivsvirksomhet som genererer
unødig motorferdsel i utmark.»
Det er en uttalelse som vi også bør
kunne legge til grunn i Økoturismens år 2002.
Eva M. Nielsen (A): Jeg synes det er veldig trist at miljøvernministeren ikke
vil ta innover seg at mens gresset gror, dør kua. Det er
for sent å vente tre år til prosjektet er gjennomført,
for så skal det evalueres, og så skal det på en
ny høringsrunde. Det er ikke godt nok. Konkurransen
mellom reiselivsbedriftene på Nordkalotten er meget tøff.
Ulike rammevilkår, spesielt mellom Norge og
Finland, har ført til at reiselivsbedrifter har flyttet
sin virksomhet ut fra Nord-Norge, ut fra Finnmark og fire mil
over til Finland. I dag ligger arbeidsplasser og overnattingssteder
i Finland, mens bedriftene som driver med reiseliv, har tilhørighet
bl.a. i Kautokeino, som har 15 pst. arbeidsledighet. Mener
ministeren at dette er riktig næringspolitikk? Og: Hvordan
harmonerer dette med statsministerens hundredagerskronikk i Dagbladet,
med at Regjeringen kommer til oss og sier at dere i distriktene må være
kreative og utnytte naturens fortrinn? I denne saken gis man ikke
mulighet til å utnytte de særlige lokale fortrinn,
bl.a. med besøk av turister til reinflokker mv.
Statsråd Børge Brende: Når Norge bruker titalls millioner
på å markedsføre oss som turistnasjon
bl.a. til utlandet, legges det stor vekt på stillheten
og den uberørte naturen. For 100 år siden var
50 pst. av norsk natur villmark, i dag er det 10 pst. Jeg tror at
vi skal gjøre mye fremover for å verne
om de perlene vi har.
Det er med stor forundring
jeg ser at Arbeiderpartiet her nå går
sammen med Fremskrittspartiet i et
forsøk på å liberalisere for fulle mugger
i forhold til motorferdsel i utmark. Er det slik at Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet har funnet hverandre
i miljøpolitikken også på dette området?
Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker
brølende scootere rundt omkring i utmarka vår?
Det er også et relevant spørsmål å ta
opp.
For meg har det vært helt avgjørende
at man først nå gjennomgår erfaringene
med prøveprosjektet i de åtte kommunene
før man trekker en endelig konklusjon.
Det er vel naturlig at man ser hva dette har ført til,
før man eventuelt endrer på forskriften?
Det blir jo meningsløst å sette i gang med et
sånt prøveprosjekt hvis man trekker konklusjonene
i forkant.
Eva M. Nielsen (A): Stortingsrepresentant
Raymond Robertsen fra Høyre sier torsdag
17. januar 2002 til bladet Finnmarken at Brende «er ikke
i takt med utviklingen når han også vil
begrense nødvendig nærings- og nyttekjøring».
Ja, det er slik at Arbeiderpartiet
og et flertall på Stortinget har sagt ja til denne typen
reiselivsvirksomhet, næringsvirksomhet, bl.a. i Distrikts-Norge.
Hvordan vil miljøvernministeren forsvare det faktum at
ministeren i denne saken ikke følger opp Høyres
eget forslag i forbindelse med Innst. O. nr. 56 for 1999-2000 om
lov om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag? Høyre
har i den forbindelse sjøl foreslått nøyaktig
det samme som det ministeren nå avviser. Høyre
gikk faktisk lenger enn Arbeiderpartiet
i akkurat den innstillinga, bl.a. om reindriftsnæringas
muligheter for guidede snøscooterturer. Mitt
spørsmål er: Er det mulig å vurdere en særskilt
tilrettelegging for reiselivsnæringa i disse nevnte konkurranseutsatte
områdene?
Statsråd Børge Brende: Representanten tar opp spørsmålet
om nødvendig næringskjøring. Som jeg
redegjorde for i mitt første svar, er nødvendig
næringskjøring tillatt i dag. Det er også slik
at det finnes et stort løypenett, bl.a. i Finnmark,
der det er gitt anledning til rekreasjonskjøring. Etter
hva jeg er kjent med, er det enkelte kommuner som har et løypenett
på 800 km allerede, hvor det kan foretas rekreasjonskjøring.
Dette kan også brukes i turistøyemed.
Men det interessante for meg er jo å få vite
om det representanten gir uttrykk for, er Arbeiderpartiets offisielle
standpunkt. Er det slik at Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet har funnet hverandre
i denne saken og vil ha fritt frem på tross av alle
de motforestillingene som har kommet i høringsrunden når
det gjelder snøscooterkjøring i den norske
fjellheimen?
Høyre har ikke
endret standpunkt. Det vi har sagt, er at vi vil evaluere
prosjektet i de åtte kommunene som skal prøve
det ut, og så skal vi trekke konklusjonene i etterkant.
Ville ikke det naturlige vært at man gjennomfører
prøveprosjektet før man trekker en konklusjon
i forhold til en total utglidning her som ingen ønsker?
85 pst. av den norske befolkning ønsker
ingen utglidning på dette punktet.