Torstein Rudihagen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til miljøvernministeren:
«I Gudbrandsdalen har det nå vært
påvist mer eller mindre kontinuerlig
aktivitet av ulv i flere kommuner siden 18. april 2001. Dette området
ligger utenfor forvaltningsområdet for ulv. Situasjonen
er nå blitt tilspisset ved at ulv den 20. januar d.å.
drepte og skadet flere sauer. Fylkesmannen i Oppland har gitt fellingstillatelse,
men dette er blitt overprøvd av Direktoratet for naturforvaltning.
Hvordan vurderer statsråden forvaltningen
av ulv utenfor forvaltningsområdet, herunder regelverket
og fortolkningen?»
Statsråd Børge Brende: Som representanten Rudihagen viser til, er
det siste år registrert ulv og skader
forvoldt av ulv, flere steder i Oppland fylke. Siste skadetilfellet
skjedde 20. januar i Heidal i Sel kommune. Det er også senere
påvist aktivitet av ulv nær utegående
sau lenger vest i Otta-dalen. Det er også riktig
som Rudihagen påpeker, at vi her er utenfor forvaltningsområdet
der det skal aksepteres familiegrupper av ulv.
På grunn av de registreringer som
er gjort, følges situasjonen i området nå opp
med særskilt sporingsinnsats. Med bakgrunn i dagens sporingsdata
er det ennå for tidlig å fastslå om
det er etablert et stasjonært og revirmarkerende par i
dette området. Videre er det ingen sikre holdepunkter for å anta
at det dreier seg om samme skadevolder som i fjor.
Selv om disse delene av Oppland ligger utenfor
forvaltningsområdet for familiegrupper av ulv, er det ikke slik
at de aktuelle områdene til enhver tid skal være
fri for ulv. Ulven har en slik atferd at det må påregnes
utvandringer av ungdyr fra familiegrupper. Utenfor forvaltningssonen
legger den differensierte forvaltningsmodellen opp til at det ikke
skal tillates etablering av par eller familiegrupper,
mens streifdyr skal kunne bevege seg også utenfor
sonen forutsatt at tap og skader ikke blir for store.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, men eg trur at vi på bakgrunn
av det miljøvernministeren seier her nå,
bør fokusere litt på forvaltninga av ulv utanfor forvaltningsområdet.
For skal vi oppnå forståing og respekt for det
forvaltningsregimet vi har, trur eg vi må ha ei restriktiv
haldning til å tillate ulv utanfor forvaltningsområdet.
Utgangspunktet burde eigentleg vere at her skal det ikkje vere
ulv, og det var jo òg på ein måte
intensjonen bak heile forvaltningsregimet for å unngå konfliktar, spesielt
i forhold til beitedyr. Etter mitt syn – og det
er kanskje litt meir ytterleggåande enn det som ligg i
regimet – burde ein nærmast hatt eit ståande
fellingsløyve utanfor forvaltningsområdet.
Men problemet her, og det peikte òg
miljøvernministeren sjølv på, er at det
er dokumentert observasjon og skadar både i Valdres
og i Gudbrandsdalen sidan i vår, og det er òg
gitt fleire løyve til felling, men ulv er ikkje
felt. Meiner da miljøvernministeren at det er ein logikk
i ikkje å gi løyve nå?
Eg ber om at miljøvernministeren presiserer sitt syn med
omsyn til om dette blir forvalta i samsvar med dei politiske intensjonane
som ligg bak det, om regelverket er
godt nok, eller om han finn at det er grunn til å gå inn
og sjå på det.
Statsråd Børge Brende: Som nevnt er det så langt ingen sikre
indikasjoner på at det dreier seg om en begynnende
pardannelse eller revirmarkering utenfor forvaltningssonen
for familiegrupper av ulv. I løpet av neste måned
vil sporingen bli intensivert i dette området med sikte
på å fastslå om det dreier
seg om streifdyr eller en ny pardannelse. Så politikken
er ikke endret på dette området
i forhold til den politikken den regjeringen som stod Rudihagen
nær, også hadde på dette punktet,
nemlig at streifdyr som er utenfor forvaltningssonen, forholder man
seg til, og hvis det ender i pardannelser, vil man konkret
vurdere tiltak forutsatt at det er en bærekraftig stamme
innenfor forvaltningsområdet.
Torstein Rudihagen (A): Det er mogleg at politikken ikkje
er forandra, men eg vil utfordre statsråden
litt på korleis politikken blir forvalta. Mellom anna
har det lokale rovviltutvalet sagt ja til felling av ulv. Fylkesmannen
har òg på grunnlag av dei avgrensa fellingsløyva som
han har, etter ei samla vurdering sagt ja. Er miljøvernministeren
da einig i at ein i større grad må leggje vekt
på lokal vurdering og lokal forvaltning?
Dette må òg sjåast
i lys av at bygdene for tida kjenner seg pressa og er pressa i høve til
fråflytting og det at overføringane til landbruket
skal reduserast. Landbruksministeren sa frå Stortingets
talarstol at jordbruket i framtida ikkje kan
baserast på mjølkebruk med 13–14 mjølkekyr eller
mindre. Reaksjonen blir derfor sterk når ulven nå skal
få lov å operere i desse bygdene og skade ei frå før
pressa næring. Bør ikkje rovdyrforvaltninga òg vere
slik at den ikkje øydelegg all optimisme og alt
pågangsmot i denne utsette landbruksnæringa?
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med representanten Rudihagen i
at dette er et av de vanskeligste områdene som man er gitt
forvaltningen av. Stortinget har jo vedtatt at vi skal ha en bærekraftig
rovdyrstamme, men samtidig skal man ha aktiv virksomhet i utmarka,
bl.a. med sau. I kjerneområdene, hvor man skal kombinere sau
og rovdyr, er dette fryktelig vanskelig. Det er en utfordring. Norge
har sine internasjonale forpliktelser å forholde
seg til, og jeg må også forholde meg
til Stortingets vedtak. Men vi har lovet en egen stortingsmelding om
rovdyrforvaltningen, der vi ser på hvilke skadebøtende
tiltak vi kan komme med.
Jeg forstår godt bøndene
i Oppland som er fortvilet når de finner dyrene skadet eller
drept. Når det gjelder de konkrete eksemplene i Oppland,
er det slik at hvis det blir etablert et revirmarkerende par, må vi
gå inn og se nærmere på saken, og da,
som sagt, også vurdere aktuelle tiltak. Men som også representanten
er kjent med, har jeg en konkret sak til behandling, så jeg
kan ikke gå noe nærmere inn på det
nå.