Olav Gunnar Ballo (SV): «I statsbudsjettet for 2002 ble det
vedtatt fulle egenandeler for sterilisering. Ved landets sykehus
meldes det nå om masseavbestillinger av sterilisering.
Særlig melder kvinner avbud etter at egenandelen
har blitt 6 000 kroner for å la seg sterilisere.
Vil statsråden vurdere gjeninnføring
av refusjon for sterilisering, med bakgrunn i at så mange ikke
ser seg råd til å gjennomføre sterilisering
med de egenandelene som er innført?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I behandlingen av budsjettet for 2002 sluttet
stortingsflertallet seg til et forslag fra den tidligere arbeiderpartiregjeringen
om å innføre egenbetaling for sterilisering ved våre
offentlige sykehus. Den statlige betaling som tidligere gikk til
sykehusene via det polikliniske takstsystemet og via innsatsstyrt
finansiering, er derfor opphørt med virkning fra 1. januar
2002 i samsvar med Stortingets vedtak.
Full egenbetaling på høyde
med total kostnad er bare innført for sterilisering
av menn, som heretter avkreves maksimal egenbetaling på 1 268
kr. For kvinner er det innført halv egenbetaling, dvs.
at pasienten avkreves en egenbetaling på 6 079
kr, som tilsvarer halvparten av den reelle kostnaden ved inngrepet.
I tilfeller der sterilisering av kvinnen foregår mens hun
er innlagt ved sykehus for annen behandling eller årsak,
f.eks. i forbindelse med fødsel, er det ikke
anledning for sykehuset til å kreve egenbetaling fra pasienten.
Jeg er klar over at denne innføringen
av egenbetaling har kommet brått på mange, og
ser at det har ført til at mange pasienter nå har
trukket seg fra avtalte timer for sterilisering. Hvilke konsekvenser
en slik reduksjon i steriliseringsomfanget vil
gi, og hvor stort omfanget vil bli når dette har blitt
innarbeidet, er ennå usikkert. Jeg har derfor
bedt om at Sosial- og helsedirektoratet overvåker denne
utviklingen nøye. Formålet med dette er bl.a. å se om
nedgangen i antall sterilisering av kvinner fortsetter, eller
om dette er en midlertidig reaksjon. Det kan være grunner
til at enkelte pasienter bør få utført
sterilisering, f.eks. for å unngå videre sykehusbehandling eller
inngrep på et senere tidspunkt. I tilknytning til overgangen
må det utøves et praktisk skjønn. Jeg
vil derfor ta opp med de regionale
helseforetakene at det i dette skjønnet utøves
en årvåkenhet for at pasienter som er inne
i behandlingsprosessen, ikke utsettes for urimelige løsninger.
Øyvind Halleraker hadde
her overtatt presidentplassen.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil tro at helseministeren og jeg har sammenfallende
syn med hensyn til at svangerskap kan unngås på andre
måter enn via aborter. Det er jo all mulig grunn til å tro
at de som lar seg sterilisere, gjør det fordi de allerede
har fått de barna de ønsker, og at de gjennom
sterilisering ønsker å unngå å bli gravid
på nytt. Dersom dette fører til at en rekke personer som ønsker å la
seg sterilisere, ikke blir sterilisert, er det rimelig å anta
at en del av dem vil kunne bli gravide, og at de dermed får
uønskede svangerskap – at abort rett og slett
kan bli et alternativ, noe jeg oppfatter som svært uheldig.
Diskusjonen omkring grenseoppganger mellom
medisinsk behandling og ikke-medisinsk behandling har ført til
denne typen egenandeler. Men dersom konsekvensen av denne typen høye
egenandeler skulle bli økte aborttall, ser helseministeren
det uhyre betenkelige i det, og at man kan ha som et virkemiddel lave
egenandeler for sterilisering for å hindre en
slik utvikling?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det har vel aldri vært slik
at det at man ikke har egenandeler på sterilisering, har
vært et virkemiddel for å få ned aborttallene.
På den annen side er det helt klart at tilgang
til prevensjon, herunder tilgang til å få utført
sterilisering, er et virkemiddel som er viktig i forhold til det å unngå uønskede
svangerskap og abort. Der har representanten Ballo og helseministeren
helt sammenfallende interesser.
Det oppdraget jeg har gitt Sosial- og helsedirektoratet, er å overvåke
denne utviklingen nøye, bl.a. se om det skulle være
en slik utvikling. Og hvis det er det, er det klart at det gir grunn
til alvorlig ettertanke og reaksjon. Jeg vil også be Sosial-
og helsedirektoratet se på behovet for å etablere
et regelverk som fanger opp de kvinner som får utført
sterilisering av medisinske grunner,
f.eks. som følge av mange aborter.
Olav Gunnar Ballo (SV): SV gikk jo helt imot egenandeler i forhold
til sterilisering, mens vi gikk imot de høye
egenandelene som er innført ved assistert befruktning – vi
gikk inn for en egenandel i størrelsesorden rundt
23 000–24 000 kr for tre forsøk
med assistert befruktning.
Jeg har lyst til å trekke fram en
annen problemstilling knyttet til det med egenandeler nå. Også når
det gjelder assistert befruktning, meldes det om et betydelig antall avbestillinger
i Norge, og det er en betydelig økning med hensyn til å få gjennomført
behandlingen i utlandet, og da spesielt i Danmark. Selv
om jeg vil understreke at SV i sitt forslag også hadde
egenandeler, var de altså lavere ved assistert befruktning.
Men hvis konsekvensene av så høye egenandeler
som man har på den type tjenester, blir at vi
risikerer å tape fagmiljøene i regi
av det offentlige i Norge, ser helseministeren også der
betenkeligheten knyttet til så høye
egenandeler som man har fått i relasjon til assistert befruktning?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har lyst til å minne representanten
Ballo om at han faktisk var en av dem som var mest positive til
forslaget om økte egenandeler på kunstig
befruktning da forslaget ble presentert av den forrige regjeringen,
og at han den gangen, så vidt jeg erindrer, la vekt på nettopp
hensynet til prioritering av helsetjenester. Vi må ikke
glemme at bakgrunnen for disse forslagene er at disse inngrepene
gjennom to Lønning-utvalg og drøftinger i forbindelse
med verdimeldingen har vært ansett som lavt prioriterte
helsetjenester. Dette er et av de første forsøkene
vi gjør på å løfte ut i en offentlig politisk
debatt og behandling noen prioriteringsspørsmål i
helsetjenesten, og jeg synes det er ganske viktig at vi ikke
slipper det av syne. Så skal vi selvfølgelig se
på hvordan ting virker, og følge det.
Men det er overhodet ikke noe som
tilsier at fagmiljøene i Norge rundt kunstig
befruktning skulle forsvinne fordi man avkrever dem som får
denne behandlingen, en egenandel. Tvert imot er det min klare målsetting
at vi skal ha dette fagmiljøet, vi skal ha dette tilbudet,
og det skal forskes i Norge på dette området
for å utvikle tilbudet.