Britt Hildeng (A): «I april 1998 bad et flertall i Stortinget
Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer
slik at den også ville omfatte spesielle slitasje-
og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede.
Hvilke utredninger har departementet gjort,
og på hvilken måte er resultatet av
disse utredningene fulgt opp mht. å endre lov
og forskrifter slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede,
blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer?»
Statsråd Ingjerd Schou: Personer som blir rammet av en yrkesskade,
kan ha rett til en rekke særfordeler i folketrygden og
erstatning fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Som en
yrkesskade regnes først og fremst
skader som skyldes en arbeidsulykke. I tillegg er det i forskrifter
gitt en liste over visse typiske yrkessykdommer som likestilles
med yrkesskade. Dette er lidelser som det erfaringsmessig er en
særlig risiko for å pådra seg i arbeidssammenheng.
Belastningslidelser som skyldes langvarig påvirkning, er
på et generelt grunnlag unntatt fra yrkesskadedekningen.
Stortinget bad i 1998 den daværende
Bondevik-regjeringen om å utrede muligheten for å inkludere
enkelte spesielle belastningslidelser som er klart yrkesbetingede, på listen
over yrkessykdommer.
Departementet har sørget for at muligheten
for å inkludere enkelte belastningslidelser på listen
er utredet, bl.a. med bistand fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.
En rapport om saken ble avgitt til departementet den 22. november
1999 og deretter sendt på høring.
I rapporten frarådes en generell utvidelse
av yrkesskadedekningen til å omfatte belastningslidelser.
Statens arbeidsmiljøinstitutt foreslår likevel noen
få spesielle belastningslidelser som man bør vurdere å ta
med på listen over likestilte yrkessykdommer. I høringsrunden
var det delte oppfatninger. Arbeidstakerorganisasjonene er stort sett
positive til utvidelser, mens arbeidsgiversiden og de som administrerer
yrkesskadeordningene, Rikstrygdeverket og forsikringsbransjen, går
imot.
I rapporten ble det ellers foreslått
en særregel for skader oppstått etter
personløft, noe som særlig er et problem
i pleie- og omsorgssektoren. Høringsinstansene er stort
sett positive til dette forslaget, men forsikringsnæringen
går imot.
Saken ble ikke fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen etter
denne høringsrunden. Jeg ser at saken har betydelige administrative
problemer, og innebærer vanskelige avgrensningsspørsmål.
Stoltenberg-regjeringen satte ned et offentlig
utvalg som skal vurdere viktige spørsmål på yrkesskadeområdet, bl.a.
når det gjelder organisering og saksbehandling. En yrkesskadet
person kan i dag ha rett til særskilte yrkesskadefordeler
fra folketrygden og erstatning fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen.
Den skadelidte må altså forholde seg til flere
ulike regelsett og instanser. Utvalget skal vurdere å samle
de ulike ytelsene ved yrkesskade i én ordning
for å oppnå forenkling og
bedre ressursbruk. Utvalget skal levere sin innstilling
innen 1. mai 2003.
Eventuelle endringer i organiseringen og saksbehandlingen
på dette området bør derfor vurderes
før man tar stilling til en eventuell utvidelse.
Å innføre erstatning for enkelte belastningslidelser nå vil etter
min mening kunne belaste et administrativt og medisinsk apparat
som allerede er under kritikk fra ulike hold.
Britt Hildeng (A): Takk for svaret.
De motforestillingene som statsråden
viser til, er jo sånt som er kjent. Og utgangspunktet for
at denne saken i sin tid ble reist i Stortinget, var en bred vilje
til å gjøre noe med det. Det er åpenbart
at lovgivningen på dette området er klart kvinnediskriminerende,
noe som også NOU-utredningen påpekte
når det gjelder kvinners helse.
Det er og var et bredt ønske
fra stortingsflertallets side å gjøre
noe med dette, og det har gått lang tid uten at Stortinget
i hvert fall har fått noen tilbakemelding på den henvendelsen
som ble gjort i form av dette vedtaket.
Vil statsråden ta initiativ
til at vi får en bredere behandling av dette?
Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig at den enkelte blir vurdert med
utgangspunkt i seg selv og sin sykdom. Likevel har Regjeringen
fokusert på at det er arbeidsevnen som må være
i fokus i forhold til å klare å tilbakeføre
til arbeid.
Utvalget er nedsatt. Det er riktig som representanten sier,
det er et uklart lovverk, og det må følges opp.
Utvalget skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade i én
ordning for å oppnå forenklinger og bedre
ressursbruk. Innstillingen kommer som nevnt 1. mai 2003, og vi vil
følge opp saken deretter.
Britt Hildeng (A): Det er jo flere sider innenfor
trygdelovgivningen som klart diskriminerer kvinner, og det er også sider
ved helsetilbudene som har en diskriminerende effekt. Det beskrives
i denne NOU-en når det gjelder kvinner og helse. Det er
vel et forhold som Regjeringen også vil følge
opp med en sak til Stortinget.
Vil sosialministeren bidra til at man får
en bred vurdering av kvinners forhold til helsetilbud og til trygdelovgivningen?
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det er viktig at både kvinners
og menns helse vurderes i en helhet, og vi vil selvfølgelig
fokusere på det når vi følger opp saken etter at
utvalget har kommet med sin innstilling. Da skal vi ha en god, bred
og grundig gjennomgang.