Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Unge voksne med funksjonshemmingen ADHD får ofte ikke tilstrekkelig hjelp, bl.a. har kommuner i Vestfold avslått søknad om brukerstyrt personlig assistanse. Foreldres nødrop blir ikke fulgt opp, og konsekvensene kan bli katastrofale både for personene med ADHD og deres omgivelser.

Hva mener statsråden må gjøres for å bedre situasjonen for disse?»

Statsråd Ingjerd Schou: Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet. Søknader om brukerstyrt personlig assistanse skal vurderes innenfor de samme rettslige rammene som de andre tjenestene nevnt i sosialtjenesteloven § 4-2. Dette innebærer at kommunen, i samråd med brukeren, skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov for hjelp. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. Det er imidlertid kommunen som fatter beslutning om hvilken type tjeneste som skal tilbys. Hvis det skulle være slik at kommunen erkjenner at det er et hjelpebehov, men mener den hjelpeformen det er søkt om, ikke passer, skal kommunen rådføre seg med søkeren for å komme fram til en bedre løsning som begge parter kan akseptere.

Representanten Skarbøvik har tidligere vist til at en kommune i Vestfold har avslått en søknad om brukerstyrt personlig assistanse med den begrunnelse at brukeren ikke kan ivareta arbeidsgiveransvaret alene. Da ordningen med brukerstyrt personlig assistanse ble behandlet i Stortinget, pekte sosialkomiteen på at ut fra erfaringene i forsøksperioden skal nærstående personer eller hjelpeverge ikke utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen. Dette er i dag ikke tydeliggjort godt nok i rundskrivet til kommunene, og jeg vil derfor sørge for at dette kommer tydelig fram.

Hjelpeapparatet i kommunene vil ikke alltid ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere alle typer hjelpebehov. Når det gjelder ADHD, er det helt klart at det er behov for å tilføre mer kompetanse. Det er derfor etablert et statlig kompetansesenter, «Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi», som skal spre kompetanse og bistå øvrig hjelpeapparat.

Når det gjelder voksne med ADHD, er det i tillegg etablert tre regionale sakkyndige team knyttet til medisinske fagmiljø, lokalisert til henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. Disse teamene bistår hjelpeapparatet i enkeltsaker og bidrar til å bygge opp kompetanse lokalt.

Elsa Skarbøvik (KrF): Takk for et positivt svar, som jeg tror vil bidra til at vi kan hjelpe enda flere enn i dag.

Det er viktig å finne løsninger som hjelper dem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, og da er nettopp dette med brukerstyrt personlig assistent så viktig, og en god løsning. Jeg er glad for at statsråden vil tydeliggjøre dette overfor kommunene, for her har det antakelig vært en misforståelse, ved at det sosialkomiteen sa i sin merknad om at nærstående personer eller hjelpeverge ikke skal utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen, ikke har nådd godt nok fram.

Av svaret forstår jeg det da slik at en kommune ikke kan utelukke denne løsningen, hvor altså en mellommann, en nærstående person – en mor eventuelt – kan ta del i arbeidslederfunksjonen og hjelpe til slik at man kan få en brukerstyrt assistent.

Jeg vil gjerne ha slått fast at dette nå vil bli sendt rundt – at kommunene får det tilsendt.

Statsråd Ingjerd Schou: Svaret er ja.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det er fint at det kan slås fast, for jeg vet konkret at dette ikke har vært fulgt opp i kommunene på en slik måte.

Til slutt vil jeg bare følge opp det siste som ble sagt i svaret vedrørende kompetansesenterne for ADHD, som skal bistå hjelpeapparatet. Jeg vet at dette med medisinering er et problem. For å få Ritalin må man gå i tre måneder og vente før man kan komme inn på medisinering, hvis man altså er diagnostisert etter at man er 18 år. Vi vet at fengslene i dag er fulle av personer med ADHD på grunn av narkomani og mange som har en kriminell løpebane. Kan statsråden også se på om det kan gjøres noe med dette, slik at man kan komme tidligere inn til behandling?

Presidenten: Statsråd Ingjerd Schou, vær så god – i den grad det er mulig, vi begynner jo å bevege oss litt bort fra hovedspørsmålet .

Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det slo meg også.

Til representanten er det vel det å si at det er viktig at de som har diagnosen ADHD, får hjelp og tilbud. Jeg vet også at det er lagt spesielle rammer omkring hvordan denne behandlingen skal være. Jeg kjenner det imidlertid i detalj ikke godt nok, men jeg ser selvfølgelig på saken hvis det er ønskelig.