Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål
til sosialministeren:
«Unge voksne med funksjonshemmingen
ADHD får ofte ikke tilstrekkelig hjelp,
bl.a. har kommuner i Vestfold avslått søknad
om brukerstyrt personlig assistanse. Foreldres nødrop
blir ikke fulgt opp, og konsekvensene kan bli katastrofale både
for personene med ADHD og deres omgivelser.
Hva mener statsråden må gjøres
for å bedre situasjonen for disse?»
Statsråd Ingjerd Schou: Brukerstyrt personlig assistanse
er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for
sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet.
Søknader om brukerstyrt personlig assistanse
skal vurderes innenfor de samme rettslige rammene
som de andre tjenestene nevnt i sosialtjenesteloven § 4-2.
Dette innebærer at kommunen, i samråd med
brukeren, skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov
for hjelp. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller
er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie
dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. Det
er imidlertid kommunen som fatter beslutning om hvilken type
tjeneste som skal tilbys. Hvis det skulle være
slik at kommunen erkjenner at det er et hjelpebehov, men mener
den hjelpeformen det er søkt om, ikke passer,
skal kommunen rådføre seg med søkeren
for å komme fram til en bedre løsning
som begge parter kan akseptere.
Representanten Skarbøvik har tidligere
vist til at en kommune i Vestfold har avslått en søknad
om brukerstyrt personlig assistanse
med den begrunnelse at brukeren ikke kan ivareta
arbeidsgiveransvaret alene. Da ordningen med brukerstyrt personlig
assistanse ble behandlet i Stortinget,
pekte sosialkomiteen
på at ut fra erfaringene i forsøksperioden skal
nærstående personer eller hjelpeverge ikke
utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen.
Dette er i dag ikke tydeliggjort godt nok i rundskrivet
til kommunene, og jeg vil derfor sørge for at dette kommer
tydelig fram.
Hjelpeapparatet i kommunene vil ikke
alltid ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere alle
typer hjelpebehov. Når det gjelder ADHD, er det
helt klart at det er behov for å tilføre mer kompetanse.
Det er derfor etablert et statlig kompetansesenter, «Nasjonal
Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom
og Narkolepsi», som skal spre kompetanse og bistå øvrig
hjelpeapparat.
Når det gjelder voksne med ADHD, er
det i tillegg etablert tre regionale
sakkyndige team knyttet til medisinske
fagmiljø, lokalisert til henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim.
Disse teamene bistår hjelpeapparatet i enkeltsaker og bidrar
til å bygge opp kompetanse lokalt.
Elsa Skarbøvik (KrF): Takk for et positivt svar, som jeg
tror vil bidra til at vi kan hjelpe enda flere enn i dag.
Det er viktig å finne løsninger
som hjelper dem som er helt avhengig av praktisk eller
personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål,
og da er nettopp dette med brukerstyrt personlig assistent
så viktig, og en god løsning. Jeg er glad for
at statsråden vil tydeliggjøre dette overfor kommunene,
for her har det antakelig vært en misforståelse,
ved at det sosialkomiteen
sa i sin merknad om at nærstående
personer eller hjelpeverge ikke skal utelukkes
fra å bistå i arbeidslederfunksjonen, ikke
har nådd godt nok fram.
Av svaret forstår jeg det da slik
at en kommune ikke kan utelukke denne løsningen,
hvor altså en mellommann, en nærstående
person – en mor eventuelt – kan ta del
i arbeidslederfunksjonen og hjelpe til slik at man kan få en
brukerstyrt assistent.
Jeg vil gjerne ha slått fast at dette
nå vil bli sendt rundt – at kommunene får
det tilsendt.
Statsråd Ingjerd Schou: Svaret er ja.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er fint at det kan slås fast, for
jeg vet konkret at dette ikke har vært
fulgt opp i kommunene på en slik måte.
Til slutt vil jeg bare følge
opp det siste som ble sagt i svaret vedrørende kompetansesenterne
for ADHD, som skal bistå hjelpeapparatet. Jeg vet at dette
med medisinering er et problem. For å få Ritalin
må man gå i tre måneder og vente før
man kan komme inn på medisinering, hvis man altså er
diagnostisert etter at man
er 18 år. Vi vet at fengslene i dag er fulle av personer
med ADHD på grunn av narkomani og mange som har en kriminell
løpebane. Kan statsråden også se
på om det kan gjøres noe med dette, slik at man
kan komme tidligere inn til behandling?
Presidenten: Statsråd Ingjerd Schou,
vær så god – i den grad det er mulig,
vi begynner jo å bevege oss litt bort fra hovedspørsmålet
.
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det slo meg også.
Til representanten er det vel det å si
at det er viktig at de som har diagnosen ADHD, får hjelp
og tilbud. Jeg vet også at det er lagt spesielle
rammer omkring hvordan denne behandlingen skal være. Jeg
kjenner det imidlertid i detalj ikke godt nok, men jeg
ser selvfølgelig på saken hvis det er ønskelig.