Kenneth Svendsen (FrP): «Ifølge Norges Lastebileier-Forbund
er strøingen av glatt veibane meget dårlig. I enkelte
tilfeller, bl.a. over Haukeli, må sjåførene
ringe politiet for å få strødd
veiene slik at de blir sikre. Grunnen til dette er bl.a. Vegvesenets egne
definisjoner om hva som er glatt.
Vil statsråden sørge for
at veier som er glatte, blir strødd, og at sjåførene
slipper å ringe politiet for å få Vegvesenet
til å strø veiene?»
Statsråd Torild Skogsholm: Statens vegvesen har som målsetting å sørge
for gode og sikre kjøreforhold til enhver tid.
Men samtidig er det klart at det vil være en utfordring å nå dette
målet 100 pst. i vårt langstrakte land med
svært skiftende værforhold.
Det er laget retningslinjer om akseptable friksjonsforhold
som alle vegkontor skal bruke. Strøstandarden
er i tillegg differensiert etter trafikkmengden på vegen.
Dette gjelder f.eks. den tiden som kan gå fra det er oppdaget glatte
veger, til vegene er strødd. For den laveste trafikkklassen
er tiltakstiden 4 timer. Disse retningslinjene ble gjort gjeldende
i 1999 og innebar en skjerping av tidligere krav med hensyn til
strøing av veger. På veger i og omkring våre
største byer legges det opp til at
det skal være mest mulig bar vegbane. På disse
vegene benyttes salt som spres ut før snøfall
og/eller etter temperaturendringer
som kan medføre isdannelse.
Haukelifjell blir strødd etter
den strengeste vintervegstandarden. Tiltakstiden er her 2 timer.
Det er beklagelig dersom vegbrukerne ikke
er fornøyd med den tjenesten Vegvesenet utfører.
Samtidig vil jeg peke på at enhver bilist har
ansvar for å sikre kjøringen. Spesielt
gjelder dette førere av tunge kjøretøy,
som skal ha kjettingutstyr tilgjengelig når de ferdes i
områder der det kan bli glatt. Alle
må være forberedt på at det
kan bli glatt på vegene i Vinter-Norge. Dette må påvirke
kjøremåten, og kjettinger må legges på i
tide. Jeg har nylig tatt initiativ overfor Vegdirektoratet
for å skjerpe innsatsen overfor utenlandske
vogntog som er dårlig skodd for norske vinterforhold.
Jeg er blitt gjort kjent med at Norges Lastebileier-Forbund
har henvendt seg til Vegdirektoratet, der en tar opp spørsmål
om vintertjenesten. Vegdirektoratet vil med bakgrunn i denne henvendelsen
vurdere mulige forbedringer. Jeg vil holde meg orientert om resultatet
av dette.
Kenneth Svendsen (FrP): Jeg takker for svaret.
Det er bra at man har tatt tak i dette med
utenlandske trailere, som klart er et problem.
Men når Norges Lastebileier-Forbund hevder at det i år
har vært dårligere vintervedlikehold enn noensinne,
så er det et problem. Mangel på strøing
og dårlig brøyting har gjort mange sjåfører helt
oppgitt, og det er jo sjåførene som på mange
måter får skylden for dette. Lastebileier-Forbundet
hevder også at sjåfører henges
ut med påstand om at de ikke vil bruke kjettinger,
mens realiteten er at det nesten ikke finnes plasser til å legge
på kjettinger, og at de plassene som er, ikke
blir brøytet.
Statsråden var inne på den
definerte standarden for når det glatt eller
ikke. Når man så får slike opplysninger om
at det er veldig glatt, vil da statsråden se på om
disse definisjonene er riktig utformet, slik at det virkelig ikke er
for glatt når de her slår til?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har også hørt
disse innvendingene som er kommet fra Lastebileier-Forbundet. De
er oppfordret til å komme med en skriftlig henvendelse
til Vegdirektoratet om denne situasjonen som vi har hørt
om. Det er ikke kommet inn noen henvendelse om
det.
Det er likevel viktig å presisere
at trafikksikkerheten skal stå i høysetet. Derfor
er det viktig at Statens vegvesen følger opp retningslinjene
i forhold til hvordan man skal behandle vegbaner som er glatte.
Det har jeg tillit til at de gjør, og de vet at det er
trafikksikkerheten som er i fokus, samtidig som jeg vil understreke
at det er viktig å huske at enhver som ferdes på vegene,
det være seg om man er lastebilsjåfør eller
annen sjåfør, må ta de forholdsreglene
som gjelder.
Kenneth Svendsen (FrP): Takk for svaret.
I forrige uke var komiteen
i Telemark og fikk høre om problemene der. Der
manglet man 600 mill. kr til vedlikehold
på veiene. Det gjaldt selvfølgelig ikke bare
brøyting og strøing, men også dårlig
asfalt.
Hvis det er penger som er problemet
for at man skal ha sikre veier, og for at strøing og brøyting
skal foregå på en skikkelig måte
for å holde veiene åpne, er det da slik å forstå at
departementet vil sørge for at det vil bli penger nok i
budsjettene til at dette kan opprettholdes på en ordentlig måte
og sikkerheten ivaretas?
Statsråd Torild Skogsholm: Nå er det selvfølgelig alltid
slik at det er ønskelig med mye større budsjetter
på alle felt, så også på dette
området. Budsjettene blir forelagt Stortinget, og slik
sett har Stortinget mulighet til å komme med innspill i
forhold til det. Jeg vil likevel også presisere
at vi har alle et ansvar i forhold til sikkerheten. Som
vegmyndighet har vi et ansvar som vi skal følge opp, på samme måte
som lastebileiere og sjåfører har et ansvar, når
det gjelder den siden av ansvaret.