Ursula Evje (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«På oppdrag fra Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet utførte Statistisk
sentralbyrå i 1999-2000 en kartlegging av grunnskolelærernes
kompetanse i de ulike undervisningsfagene. Det ble avdekket til
dels grove mangler. Gjennomgående manglet minst én
av fem lærere på ungdomstrinnet lærerutdanning
i faget de underviser i. Mindre enn halvparten hadde utdanning
tilsvarende grunnfag på nevnte alderstrinn i grunnskolen.
Hva vil statsråden gjøre
for å følge opp resultatene på kort og
lang sikt?»
Statsråd Kristin Clemet: For å kunne undervise i grunnskolen
kreves godkjent lærerutdanning. Allmennlærerutdanningen
har stor faglig bredde, og etter dagens kompetanseforskrift
kan lærerne undervise på alle trinn.
Spørreundersøkelsene som
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1999 og
2000, viste at 96 pst. av de 6 286 lærerne
som ble spurt, oppgav at de hadde godkjent utdanning. Men undersøkelsen
viste også at mange lærere, både
på barne- og ungdomstrinnet, har få eller
ingen vekttall i de fagene de underviser i. Det er skoleeiers ansvar
at lærerne ved den enkelte skole har en kompetanse som
dekker behovene. Likevel ser jeg dette som bekymringsfullt,
og har satt i verk tiltak knyttet til sentrale skolefag.
Jeg har bl.a. gitt universiteter og høgskoler
i oppdrag å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud
i matematikk, norsk med vekt på lesing og skriving, engelsk,
tysk og fransk. Videreutdanningstilbudene skal være
fleksible og åpne, slik at de også kan
fungere som etterutdanning.
Kompetanseutvikling for lærere er
et viktig satsingsområde. Mer enn noensinne trenger skolen
motiverte lærere med faglig tyngde og pedagogiske egenskaper.
Etter- og videreutdanning er først og fremst skoleeiers
ansvar, men for å nå viktige utdanningspolitiske
mål har staten tildelt ca. 260 mill. kr
til ulike kompetanseutviklingstiltak rettet mot lærere
og skoleledere i 2002.
For å styrke lærernes faglige
kompetanse vil jeg også i den varslede lærerutdanningsmeldingen
foreslå vesentlige endringer i allmennlærerutdanningen.
Studentene vil få større muligheter til valg og
faglig fordypning.
Samlet sett er dette tiltak som på kort
og lengre sikt vil styrke grunnskolelærernes
kompetanse. Noen av dem vil ta tid, men målsettingen
må være at lærerne har god bakgrunn
og kunnskaper i de fagene de underviser i. Jeg tillater meg i den
forbindelse å vise til Sem-erklæringen, der
man sier at det er et mål at man har 20 vekttall
for å kunne undervise i de fagene man da skal undervise
i.
Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og
jeg tror at hun genuint har satt i gang et arbeid for å bedre
dette.
Men nå er det jo et faktum at det
er nettopp valgmulighetene som lærerstudentene
har vært gitt, som medfører at allmennlærerutdannelsen
har blitt utvannet. Man har valgt bort f.eks. faget matematikk,
som gjenspeiler at 27,1 pst. av lærerne i matematikk
faktisk ikke kan faget, mens 20,1 pst. av engelsklærerne ikke
kan faget sitt.
Når da valgmulighetene er med på å svekke
grunnlaget for at våre barn igjen skal få en
fornuftig opplæring, hadde jeg håpet
at statsråden hadde tenkt noe annet enn det frie valg.
Spørsmålet er: Har hun lagt inn noen
kriterier for å styre valgene noe i disse viktige fagene?
Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som representanten Evje sier,
at svært mange lærere i praksis mangler tilstrekkelig eller
den ønskede fordypning i det faget de underviser i.
For å ta et par eksempler: Cirka halvparten
av dem som underviser i 2. fremmedspråk, har null
vekttall i faget. 50 pst. av dem som underviser i matematikk
på barnetrinnet, har null vekttall i faget. 25 pst
av dem som underviser i matematikk på ungdomstrinnet, har
null vekttall i faget – ja de har kanskje bare
grunnkurs på videregående opplæring,
mens de da senere underviser på ungdomstrinnet.
Nå er ikke meldingen om
den nye lærerutdanningen fremlagt ennå, men det
har vært såpass mye offentlig de-batt om den at
jeg vel kan si hva som blir hovedelementene der. Vi kommer til å legge
opp til færre obligatoriske fag, men norsk og matematikk
og dette med begynneropplæring
i norsk lesing og skriving og matematikk kommer til å bli
vesentlige obligatoriske elementer. Så ønsker
vi større valgfrihet, men det skal ledsages av et større
krav til fordypning innenfor både
fag og trinn man retter seg inn mot.
Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for det svaret,
og begynner å bli mer beroliget.
Til slutt vil jeg bare henvise til
den undersøkelsen som departementet påla Statistisk
sentralbyrå å utføre, og det faktum at
statens utdanningskontorer i fylkene jo har et tilsynsansvar både
med hensyn til kvalitet og utvikling av skolene og med hensyn til
læringspotensialet i skolene i forhold til eleven. Har ikke
de gjort jobben sin siden det har vært nødvendig å sette noen
andre på å utrede forholdet, som denne
SSB-undersøkelsen?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at
de ikke gjør jobben sin, men det vil sikkert alltid
hevdes at man kunne gjøre mer. På lang sikt tror jeg
det blir vesentlig og viktig, særlig ettersom vi skal delegere
mer til lokalt nivå, å styrke tilsynsoppgaven.
Men det er riktig at kunnskapen her ikke
har vært tilstrekkelig. Vi vil om noen dager også få vite
mer om bakgrunnen til de lærerne som er ufaglærte
i skolen. Det har vi heller ikke visst mye om. Det kan
jo være alt fra at man virkelig mangler kompetanse og erfaringsbakgrunn, til
at man faktisk er ganske velutdannet – det er bare
det at man ikke har lærerutdanning. Dette trenger
vi kunnskap om, for bare da kan vi sette inn de riktige
tiltakene. Jeg tror bl.a. at det kan være lettere
enn vi tror å få til en kompetanseheving blant
såkalt ufaglærte i skolen, fordi de allerede kan
ha en interessant bakgrunn i mange tilfeller som man kan bygge videre
på.