Arne Sortevik (FrP): Jeg har også et spørsmål
til samme minister:
«Alt tidlig i valgkampen 2001 ble
det på nytt fokusert på det store behovet for
opprustning av skolebygg. Svært mange av landets skoler
er i dårlig forfatning og elevene tilbys arbeidsmiljø som
i tilsvarende arbeidssituasjon for voksne ville føre
til bruk av dagbøter og varsel om stengning fra stedlig
arbeidstilsyn. Det ble fra den forrige regjering lagt
inn 15 mrd. kr i lån til landets kommuner for å kunne
gjennomføre nødvendig opprustning, og dette ble
videreført av denne regjeringen.
Hva er status?»
Statsråd Kristin Clemet: Ordningen med en statlig ekstrasatsing for
finansiering av skoleanlegg ble vedtatt i Stortinget
i høst. I desember i fjor sendte departementet ut et rundskriv
til alle kommuner og fylkeskommuner med kopi
til Statens utdanningskontor, Kommunenes Sentralforbund og fylkesmennene.
Rundskrivet informerer om målsetting ved ordningen, vilkår
for tildeling og hvordan kommunene og fylkeskommunene kan søke
om midlene. Ordningen omfatter prosjekter som ferdigstilles etter
1. januar 2002. Vedlagt rundskrivet var også en foreløpig
fordeling av lånerammen mellom kommunene og fylkeskommunene.
Departementet arbeider nå videre med å formalisere ordningen
gjennom forskrift, retningslinjer og søknadsskjema. Kommunal-
og regionaldepartementet vil i samarbeid med
Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeide forskrift
for ordningen. Forskriften skal sendes på høring
til kommuner og fylkeskommuner med det første. Husbanken
skal forvalte ordningen, og Husbankens hovedstyre vil utarbeide
retningslinjer og rutiner for ordningen, og sende dette til kommuner
og fylkeskommuner i løpet av første
halvår 2002. Departementet har fått en del henvendelser
fra kommuner som er klare til å søke om
sin låneramme i 2002. I og med at søknadsskjema
og retningslinjer for ordningen ikke er sendt ut til kommunene
og fylkeskommuner, har departementet ennå ingen oversikt
over hvor mange som vil søke om ta ut sin låneramme
i 2002.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Dette går sent. Selv om det åpnes for anledning
til å søke på prosjekter som
er igangsatt fra 1. januar 2002, er det jo slik at mange kommuner
selvsagt vil vegre seg og vente med igangsettelse til de faktisk
vet om de får låne penger til spesialbetingelser eller
ikke. Altfor mange skoler i Norge preges av et omfattende
bygningsmessig forfall. Jeg har selv barn i grunnskolen, og derfor
vet jeg en god del om problemet. Foreldrene stiller seg spørrende
til hvordan dette omfattende forfallet av bygninger og inneklima
har kunnet bygge seg opp gjennom mange år, når vi
vet at Statens utdanningskontor er tilsynsansvarlig for norsk skole?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan forstå representanten Sorteviks
utsagn om at dette kanskje går sent. Da jeg kom inn i departementet,
måtte jeg konstatere at det ikke var gjort noe
særlig arbeid med hensyn til kriterier for ordningen, osv.
Samtidig var det jo klart i det offentlige rom at ordningen skulle
gjelde helst fra 1. januar 2002. Jeg så det da som særdeles
viktig at det faktisk skjedde, for ellers ville man oppleve den
typen tilpasninger som representanten Sortevik er inne
på, nemlig at man ville avvente utbedringer og bygg som
er hardt tiltrengte. Jeg gav da beskjed om at ordningen skulle gjelde
fra 1. januar 2002, og det gjør den.
Så kan man si at det kanskje likevel
går sent med høringer og utarbeidelse av forskrifter
og retningslinjer. Men det går da i det – la meg
si – sedvanlige tempo som det gjør i staten, med
de frister som gjelder. Og jeg tror kanskje at representanten Sortevik
og jeg er enige om at her kunne det kanskje gjøres forenklinger,
men da er det mer på et generelt grunnlag enn spesielt
for denne ordningen.
Arne Sortevik (FrP): Spørreren er helt enig i at det nok
kan gjøres forenklinger. Vi har altså et godt
erfaringsgrunnlag med tilsvarende støtteordning gjennom Handlingsplan
for eldreomsorgen, der man har laget et slikt system, og det måtte være
mulig å bruke det analogt i langt større
grad enn det man nå legger opp til.
Men jeg har et tilleggsspørsmål:
Ordningen som Regjeringen har satset på, er en låneordning.
I budsjettarbeidet ble det pekt på to forhold som trenger
avklaring: at det etableres en låneordning som også fattige
kommuner kan gjøre seg nytte av, for det er ikke alle
kommuner som har en økonomi som uten videre gjør
det klart at de kan pådra seg et stort låneansvar,
og at regnskapsforskriftene for kommunene må eller
bør justeres slik at man faktisk får glede av
tilbudet om avdragsfrihet som er brakt inn i denne store lånepakken.
Er disse forhold avklart?
Statsråd Kristin Clemet: Som sagt er det utgått et rundskriv,
som representanten Sortevik sikkert er kjent med, av 13. desember
2001, og man vil nå arbeide videre med de rutiner og retningslinjer
jeg har vært inne på. Det betyr at absolutt ikke alle
forhold er avklaret. Vi diskuterer i dag bl.a. kriterier knyttet
til adgangen for funksjonshemmede, osv.
La meg bare si at jeg kan være
helt enig med representanten Sortevik i at ordningen ikke
er perfekt. Slike ordninger har også svakheter.
Man kan kanskje også si, hvis jeg kan være
så fri, at den har svakheter på den motsatte måte
av det representanten Sortevik er inne på, for
dette er jo selvfølgelig en form for belønning,
kan man si, til de kommuner som hittil ikke har prioritert
skolebygg, mens de kommuner som har vært flinke og har
prioritert skolebygg, ikke i samme grad får nyte
godt av ordningen. Dette er hva jeg vil kalle en type
systemfeil som ofte har en tendens til å komme
frem i offentlig sektor, og som vi vel har et felles ansvar for å minimalisere
så godt vi kan.