Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Karin Galaaen til arbeids- og administrasjonsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Morten Lund og vil bli besvart
av helseministeren som rette vedkommende.
Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Det er grunn til å tro at
konflikten med Sykepleierforbundet kunne vært løst
på en smidig måte om Regjeringen hadde
lovet lik avlønning ved alle statlige sykehus fra
vårens lønnsoppgjør.
Er årsaken til NAVOs steile holdning
at Regjeringen ønsker lokale forhandlinger og økte
lønnsforskjeller for stadig flere yrkesgrupper?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er partene i arbeidslivet, i denne sammenheng
arbeidsgiverforeningen NAVO og Norsk Sykepleierforbund, som har
ansvaret for å gjennomføre det kommende lønnsoppgjøret.
Helseforetaksloven gir rammer for de former
for styring som skal skje, og det er viktig at både
regjering og helsestatsråd i sin styring respekterer den
strukturen som Stortinget har vedtatt.
Innenfor denne modellen
er det lagt til grunn at lønnsdannelsen og lønnsutviklingen
skal skje i samsvar med de helsepolitiske og inntektspolitiske mål
som er trukket opp av overordnede myndigheter. Styrene for foretakene har
et helhetlig ansvar. Jeg vil ikke utelukke at det over tid
kan skje en større grad av lokal lønnsdannelse
enn man har i dag, i forhold til spesialisthelsetjenestens spesifikke
behov. Men det er foretaksstyrene som gjennom den valgte arbeidsgiverforeningen
har det helhetlige ansvaret for at foretakenes tiltak innenfor
lønns- og personalområdet er i samsvar med mål
og rammer både for helsepolitikken og inntektspolitikken.
Morten Lund (Sp): Hvis det som NAVO har gjort i denne saken,
er i samsvar med det som politisk er ønsket fra
Regjeringen, så er det negativt for vårt helsevesen. Sykepleierne
opplevde det som en nei-linje. Den linjen førte til stor
bitterhet. Og økt bitterhet blant en så stor gruppe
innenfor vårt helsevesen er ikke
til fordel for pasientene eller for det offentlige helsevesenet.
Helsetilbudene kommer etter hvert til å bli gitt
av andre enn det offentlige helsevesenet. Det føler
jeg meg nokså sikker på.
Vi trenger flere sykepleiere
og mer fornøyde sykepleiere
ved sykesengen, og fast ansatt ved de offentlige helseforetakene.
Jeg mener at sykepleiernes krav om å få en
felles tariffavtale for alle
offentlige sykehus, når de nå eies av
staten, er et rettferdig krav. Man kommer ikke unna å fjerne
de store lønnsforskjellene som nå er mellom
dem som var ansatt i staten, og alle
dem som nå nylig er blitt ansatt i staten.
Jeg vil spørre om det kommer til å bli
tatt politiske initiativ for å imøtekomme
sykepleiernes rettferdige krav og få denne bitterheten
og uheldige situasjonen bort snarest mulig?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at representanten Morten
Lund har en altfor dyster prognose for utviklingen i norsk
helsetjeneste. Samtidig er jeg helt enig med ham i at den offentlige
helsetjenesten er avhengig av å ha
godt motiverte og kompetente medarbeidere, og den er avhengig av å føre
en politikk på alle plan som innebærer
at man både rekrutterer og beholder dyktige, kompetente
og motiverte medarbeidere.
Når det er sagt, vil jeg takke nei
til invitasjonen fra representanten Lund til å gå inn
og legge føringer for vårens lønnsoppgjør
her i stortingssalen.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg synes det var synd
med en slik avvisning. Jeg tror faktisk at dette er vi nødt
til å få snudd på, i hvert fall hvis
det fortsatt er flertall i Stortinget for at vi skal ha et godt
offentlig helsevesen, og ikke bare et godt helsevesen.
Jeg tror det er til stor skade for pasientene
hvis vi får en langvarig lønnskamp. Det er det
offentlige helsevesen som vil tape på det, for
rekrutteringen til det offentlige helsevesen vil tape. Sykepleierne
har bl.a. sagt at de heller vil gå til de private tilbudene
og ta jobbene der, eller søke engasjement
i vikarbyråer. Det blir dyrere, det blir dårligere
helsetilbud – det er ingen tvil om det. Sykepleierne har
satset på solidaritet. Ikke noen, uansett hvor
i landet de holder til, ønsker femti ulike tariffavtaler,
som for noen av dem ville ha gitt større framgang
lønnsmessig. De ønsker å stå i
lag, hand i hand.
Har man fra Regjeringens side utredet
hva som blir effekten for helsevesenet om NAVOs
linje kommer til å bli den som blir ført framover?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare kort bekrefte at det
er min oppfatning at Regjeringen har bred støtte i Stortinget
for at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen i dette landet.
Det er den nasjonale helsepolitikken, og det er de nasjonale helsepolitiske
mål som både helseforetakene og helseministeren
har å forholde seg til. Utover det ønsker
jeg ikke nå å gå inn i en diskusjon
om hva som har vært eller hva som kommer når
det gjelder det som går på forholdet mellom
partene i tariffoppgjøret.