Presidenten: Dette spørsmålet, fra Geir-Ketil
Hansen til samferdselsministeren, vil bli besvart av justisministeren
på vegne av samferdselsministeren.
Geir-Ketil Hansen (SV): «Den nasjonale rassikringsgruppen
har beregnet at det vil koste 15 mrd. kr å rassikre det
offentlige vegnettet i Norge. Handlingsprogrammet for rassikring
har en ramme på 2 mrd. kr innen 2005. Midlene
på årets budsjett gjør at vi
er på etterskudd for å nå målet
i handlingsprogrammet. Det haster med å få sikret
de mest rasutsatte vegstrekningene i landet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å få fortgang
i dette arbeidet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er enig med representanten Hansen i at
betydningen av rassikring er stor i et land
med Norges geografi, noe ikke minst denne vinteren har
vært et bevis på. Økt trygghet for liv og helse, både
i by og land, er en viktig grunn til at Regjeringen har ambisjoner
om en langt mer offensiv samferdselspolitikk. Samtidig har Regjeringen
igangsatt en rekke effektiviseringstiltak for å få «mer
veg ut av hver krone», bl.a. full konkurranseutsetting
av vegproduksjonen. Samlet sett vil dette gi økte
muligheter for å ferdes trygt i de områder
av landet der det er mange rasutsatte veger, og få fortgang
i nødvendige tiltak.
Oppfølgingen av handlingsplanen for
rassikring må ses i sammenheng med
Nasjonal transportplan og oppfølgingen
av denne gjennom handlingsprogrammer og de årlige budsjett.
Handlingsprogrammene, som gir en prioritert rekkefølge
av investeringstiltak på vegnettet, ble fylkespolitisk
behandlet våren 2001. Fylkeskommunene gav da en uttalelse
til Vegdirektoratets forslag til investeringer på stamvegnettet,
mens de hadde en avgjørende myndighet i forhold til prioriteringene
på det øvrige riksvegnettet, jf. Innst. S. nr.
119 for 2000–2001 om Nasjonal transportplan
2002–2011, side 147, hvor det står:
«Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til at fylkeskommunene foretar fordelingen av rammen på det øvrige
riksvegnett.»
Gjennom denne fylkespolitiske behandlingen
ble det gjort en prioritering av hvilke prosjekter som skal realiseres
innenfor den økonomiske planleggingsrammen
for perioden 2002-2005. I den forbindelse ble rassikringstiltak
sett i sammenheng og prioritert opp mot andre politiske
satsingsområder, som trafikksikkerhet, kollektivtrafikk,
bygging av gang- og sykkelveger, miljøtiltak
o.a. Det er disse fylkespolitiske prioriteringene som ligger til grunn
for satsingen på rassikringstiltak – så vel
som andre typer tiltak – ved utarbeidelsen av
de årlige budsjetter. I 2002 er det bevilget om lag 320 mill. kr
til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster.
Samferdselskomiteen har ved sin behandling
av St.prp. nr. 1 for 2001-2002 bedt Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en orientering om framdriften av Handlingsplan for
rassikring, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2002. En redegjørelse
vil bli framlagt for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg synes kanskje ikke at ministeren
var veldig tydelig med hensyn til om han vil satse mer penger på rassikring, for
det sentrale her er nemlig at det bevilges for lite penger
i dette landet for å oppfylle de programmene og planene
som er vedtatt, og som ligger til grunn for rassikring. Den nasjonale
rassikringsgruppen som består av personer fra de sju mest
rasutsatte fylkene, har i tillegg beregnet at det vil koste 15 milliarder kr.
Det vil si at hvis vi skal følge handlingsprogrammet, som
innebærer 2 milliarder kr fram
til 2005, vil det ta 25–30 år før vi
har rassikret det nasjonale vegnettet.
Rasfaren representerer både
et stort trygghetsproblem og et stort fremkommelighetsproblem for
en stor del av befolkningen i dette landet, spesielt på Vestlandet
og i Nord-Norge. Rasfaren er også et stort problem
for næringslivet, ikke minst for fiskeindustrien
og havbruksnæringen.
Vi bevilger altså for lite, og jeg
må derfor utfordre ministeren på nytt:
Kan statsråden være mer tydelig med hensyn
til om Regjeringen vil satse mer på rassikring, både
i forhold til revidert nasjonalbudsjett og i forhold til neste års
budsjett?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg har en felles beskrivelse
når det gjelder viktigheten av rassikring, både
med hensyn til de forhold han nevner, og det som er utdypet i forbindelse
med rassikringsgruppens arbeid.
Nå er det slik at prioriteringene
foretas av fylkeskommunene. Det legger vi begge til grunn. Men det
som er Regjeringens ansvar, er gjennom budsjetter å sørge
for å gi svar på de utfordringer som foreligger,
og så er det Stortingets oppgave å behandle det.
Som statsråd har jeg verken i den stedfortrederposisjon
jeg nå har hatt, i den tidligere rollen i den posisjonen eller
i min nåværende rolle som justisminister pleid å dele
ut penger før jeg har dem.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
9.