Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål
til justisministeren:
«De siste tre månedene er
det avslørt to bordeller i Bergen, hvor utenlandske
kvinner utnyttes av kyniske organiserte kriminelle. Mange av disse
kvinnene har gitt skremmende skildringer av sin livssituasjon. I
Bergensavisen 3. mars i år kommer det fram at Hordaland
politidistrikt ikke har prioritert disse sakene, til tross
for at bordellene er godt kjent.
Hva vil statsråden gjøre
for å få politiet til å prioritere bekjempelse
av hallikvirksomhet høyere?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Hallikvirksomhet
rammes av straffeloven § 206.
Det er et faktum at Norge er mottakerland
for utenlandske prostituerte. Det kommer kvinner
fra Asia og Latin-Amerika, men et økende antall kommer
fra Øst-Europa, særlig de baltiske landene og Russland.
Inntil nylig har det stort sett vært aktivitet på innendørsmarkedet
for prostitusjon. Problemet finnes hovedsakelig
i Oslo og i noen av de andre byene.
I tillegg er det registrert slik virksomhet
med basis i Murmansk til Nord-Norge.
I internasjonal sammenheng omtales denne typen grensekryssende
kjønnshandel for Trafficking in Women. Dette er et internasjonalt
problem, som bl.a. har medført at Interpol har opprettet
en arbeidsgruppe som arbeider med dette temaet, Interpol Working
Group on Trafficking in Women. Norge deltar aktivt i dette
arbeidet, der Kripos er utpekt som nasjonalt kontaktpunkt. I disse
sakene samarbeider vi også med de øvrige
nordiske land og de baltiske land gjennom Baltic Sea Task Force, som
er en sammenslutning av statene i
Østersjøområdet, nettopp for å intensivere
arbeidet mot grenseoverskridende
kriminalitet, som hallikvirksomhet
av den karakter representanten spør
om, er.
I tilknytning til FNs konvensjon
mot transnasjonal organisert kriminalitet er det også utarbeidet
en protokoll om handel med mennesker, særlig kvinner og
barn. Norge har undertegnet konvensjonen, og den skal
følges opp med ratifisering. Protokollen framhever forpliktelsene landene
har til å bekjempe handel med mennesker, spesielt
kvinner og barn, bl.a. med prostitusjon
som formål.
Når det gjelder spørsmålet
om eventuell organisert bordellvirksomhet i Hordaland
politidistrikt, har Justisdepartementet, etter å ha
konsultert Politidirektoratet, ingen indikasjoner på at
det drives slik virksomhet i større utstrekning i distriktet.
Det har heller ikke så langt vært mulig å avdekke
hvem som har stått bak de tilfeller av tilbud om seksuelle
tjenester mot betaling, som er fremsatt av utenlandske
kvinner.
Jeg ser alvorlig på at bordeller kynisk
utnytter utenlandske kvinner. Mange av disse
kvinnene kommer i en tvangssituasjon, f.eks. ved at de er avhengig
av penger til narkotika, eller at de er redd for å bli
avslørt uten lovlig opphold i landet. Dette kan derfor også ses
på som et overgrep mot kvinnene. I flere tilfeller kan
hallikvirksomhet dertil
ses på som organisert kriminalitet, slik jeg tidligere
har vært inne på.
Hvordan politiet skal prioritere
straffesaker tilligger imidlertid den høyere påtalemyndighet
og til slutt Riksadvokaten. Justisministeren kan derfor ikke
gripe inn på Riksadvokatens ansvarsområde. Jeg
vil derfor ta kontakt med Riksadvokaten om spørsmålet.
At politiet har tilstrekkelige ressurser til å bekjempe
kriminalitet, er mitt ansvar. Jeg kan forsikre at Hordaland politidistrikt
skal ha ressurser til å håndtere slik kriminalitet.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.
Det virker som om justisministeren deler den
analysen som vi i SV har, om nødvendigheten av å bekjempe
markedet for prostitusjon i Norge
hvis man ønsker en effektiv bekjempelse av «trafficking».
Jeg er også glad for at
justisministeren vil ta et initiativ i forhold
til denne saken. Men jeg må få lov til å peke på at
hans beskrivelse av situasjonen ved Hordaland politidistrikt ikke
er den samme som politidistriktets, og at når journalister
fra Bergensavisen har greid å finne fram til bakmennene
bak bordeller i Bergen, så burde politiet også være
i stand til det.
Jeg har lyst til å henlede statsrådens
oppmerksomhet på et sitat i Bergensavisen søndag
17. februar fra en talsmann for Hordaland politidistrikt,
der han bekrefter at disse sakene er blitt nedprioritert.
«Generelt
gjør vi det fordi det ofte er vanskelig å avdekke
det konkret ulovlige i sakene det blir skrevet om»,
sier han. Dette til tross for at det skjer åpenlyst.
Hva er statsrådens kommentar til denne
prioriteringen fra Hordaland politidistrikt?
Statsråd Odd Einar Dørum: Den informasjonen som jeg nå har gitt,
at man ikke har indikasjoner på at det drives
slik virksomhet i større utstrekning, og at det heller ikke
så langt har vært mulig å avsløre
dem som står bak, har jeg innhentet gjennom Politidirektoratet.
Det kan godt tenkes at virksomheten man står
overfor i Bergen, kunne være av interesse
for den delen av politiet som heter «Catch».
Det er et forhold jeg skal se nærmere på.
Men som sagt: Prioritering når det
gjelder konkrete straffbare forhold, tilligger Riksadvokaten, mens
de forhold som knytter seg til ressursbruken, tilligger statsråden,
altså meg selv, gjennom Politidirektoratet, og etter min
kunnskap skal politidistriktet ha mulighet til å håndtere
dette.
Det er også samarbeid mellom
sentrale politienheter som «Catch» og lokale politidistrikter
når man nettopp ser sporene av store pengestrømmer,
altså hvitvasking av penger. Generelt vet man at dette
skjer i tilknytning til prostitusjon, ran og grove narkotikaforbrytelser,
slik at jeg generelt er oppmerksom på det og vil ta det
med meg videre.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har lyst til å peke
på en gang til at når den lokale pressen i Bergen
har greid å avdekke flere tilfeller av organisert bordellvirksomhet
det siste halvåret, og også har funnet
fram til bakmennene, er det vanskelig å forstå hvordan
politiet for det første ikke
kan være klar over dette, og for det andre ikke
kan være i stand til å trenge dypere
inn i saken.
Jeg har lyst til å sitere noe som
står i årsmeldingen til Pion, Prostituertes Interesseorganisasjon,
der de sier:
«Tilbakemeldingene
vi får er at politiet ikke
har ressurser til å spane og følge opp disse henvendelsene.»
Pion synes dette er svært kritikkverdig.
Mitt spørsmål til justisministeren
blir da: Når justisministeren signaliserer at han vil foreta
en henvendelse til Riksadvokaten, hvilke signaler er det statsråden ønsker å gi
til Riksadvokaten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det som skjer i den sammenhengen, er ikke
noe jeg kan komme inn på her, for prioritering av påtalemyndighetens
virksomhet tilkommer Riksadvokaten og ikke justisministeren.
Det jeg har sagt, er at Norge er
forpliktet gjennom internasjonale protokoller og avtaler. Vi deltar også i
en arbeidsgruppe mot «trafficking».
Nå kan det godt tenkes, uten at jeg
kjenner til tilfellene i Bergen, at dyktige journalister kan komme
inn på saker. Men politiet må, for å ha
en sak, ha vitner, og de må også ha
vitner som holder fast ved vitneprovene når man skal føre
en sak rettslig. Det kan derfor tenkes at oppsøkende journalister
fort kan beskrive et fenomen som vi begge er enige om fins og er
forkastelig, mens derimot det å framskaffe bevis og vitner
som holder i en sak, er en annen form for aktivitet.
Jeg er selvfølgelig, som jeg tidligere
har svart, generelt opptatt av at dette skal tas på alvor.
Det er derfor jeg også har gitt de signalene
som jeg har gitt i mitt hovedsvar til representanten.