Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Åslaug Haga til statsministeren, vil bli besvart
av justisministeren.
Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål,
som vil bli besvart av justisministeren:
«FNs konvensjon
om biologisk mangfold står på dagsordenen i Haag
9.–17. april. Patentrettigheter og eierskap til
genressursene i naturen vil stå sentralt. Luxemburg krevde
nylig reforhandling av EUs patentdirektiv ut fra etiske grunner.
Vil regjeringen Bondevik støtte
dette kravet for å bidra til å rette opp det svært
uheldige motsetningsforholdet mellom internasjonalt regelverk,
representert ved Biodiversitetskonvensjonen, og regionalt
regelverk, representert ved EUs patentdirektiv?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er vel kjent at EUs direktiv om rettslig
beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, det såkalte
patentdirektivet, har vært omstridt i mange leire. Både
etiske og miljømessige problemstillinger har
vært oppe i debatten, både
nasjonalt og internasjonalt.
Regjeringspartiene har ulikt syn på direktivet,
og de har for lengst varslet at det vil komme fram ved behandlingen
av saken, både i Regjeringen og i Stortinget.
Direktivet har videre vært ansett
som problematisk i forhold til Biodiversitetskonvensjonen, særlig
konvensjonens regler om fordeling av utbytte fra genmateriale tilbake
til opphavsstaten. Dette ble også påpekt
i det norske innlegget for EF-domstolen, der Norge
støttet Nederlands forsøk på å få direktivet
underkjent. Domstolen kom til at det ikke er direkte motstrid mellom
patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen. Dette syn vil også Norge
legge til grunn. Patentdirektivet begrenser imidlertid hvilke typer
nasjonale tiltak vi kan anvende for å oppfylle Biodiversitetskonvensjonen.
Jeg understreker at Biomangfoldlovutvalget vurderer mulige tiltak
for å ivareta målsettingene i Biodiversitetskonvensjonen
i forbindelse med patentering, f.eks. spørsmålet
om utbyttefordeling. Jeg mener dessuten at det
er viktig å videreføre den norske brobyggerrollen
på området internasjonalt.
Når Regjeringen skal behandle patentdirektivet,
vil vi også se nøye på de
problemstillinger av etisk art som er reist av Luxemburg. Regjeringen
er kjent med at det i parlamentet i Luxemburg har vært
reist krav om at patentdirektivet endres. Luxemburgs regjering har
hittil ikke framsatt noen konkrete krav om dette,
men er etter det vi forstår, i dialog
med andre medlemsland om spørsmålet.
Representanten Haga er sikkert også kjent
med at Tyskland og Frankrike har bedt om presiseringer
knyttet til artikkel 5 i direktivet om humant genmateriale. Dette knytter
seg bl.a. til at menneskelige gener kun kan patenteres hvis genets
funksjon er identifisert og patentbeskyttelsen begrenses til den
anvendelsen som det er redegjort for i patentsøknaden. Også dette
er spørsmål som Regjeringen vil vurdere grundig
i forbindelse med behandlingen av direktivets innlemming i EØS-avtalen.
Etiske aspekter i forbindelse med bioteknologi
skal ifølge direktivet vurderes av den europeiske gruppen vedrørende etikk
innen vitenskap og ny teknologi under kommisjonen. Gruppen
består av uavhengige eksperter. Ved Regjeringens behandling
av innlemming av patentdirektivet vil Regjeringen vurdere muligheten
for å få til deltakelse av norske eksperter
i denne gruppen.
Ikke alle sider ved denne saken er
ferdigbehandlet i Regjeringen. Når den er det, vil Regjeringen
legge saken fram for Stortinget og presentere de ulike aspektene
ved direktivet.
Ranveig Frøiland hadde
her teke over presidentplassen.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret.
Motstanden mot patentdirektivet har vært
en viktig sak – definitivt for Kristelig Folkeparti,
men også for Venstre. Det er det iallfall blitt
gitt uttrykk for.
Dersom Norge nå innlemmer
dette direktivet i norsk rett, vil Norge, med Kristelig
Folkeparti og Venstre i regjering, være
i front når det gjelder innlemmelse blant EU- og EØS-landene.
Det er altså kun fem land som til nå har akseptert
direktivet, og vi er kjent med at Luxemburg vurderer å ta
saken opp på nytt.
Etter at Luxemburg nå har
satt i gang denne prosessen, har Kristelig Folkeparti
og Venstre det halmstrået de – etter
min oppfatning – trenger innad i Regjeringa for å få til
en ny prosess, også i forhold til sin samarbeidspartner,
Høyre. Eller er det slik at Høyre
er så dominerende i regjering at Kristelig Folkeparti
og Venstre ikke har mulighet til å bidra
til en ny gjennomgang av direktivet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten stiller et spørsmål
som hun selv nesten har valgt å svare på, så jeg
skal ikke prøve å bidra til det svaret
hun selv har formulert. Jeg skal utelukkende forholde meg til det
svaret jeg selv har gitt, nemlig at Regjeringen gjennomgår
saken og vil legge den fram for Stortinget med de ulike sidene når
man skal gjøre det. Da har vi selvfølgelig en plikt
til å se på alle sider ved saken, også de
som ble berørt i representantens opprinnelige spørsmål,
og de som kom fram i mitt svar, i forhold til det som nå skjer
fra Luxemburgs og andre EU-staters side. Når
de spørsmålene kommer fram, vil Stortinget få det
til fulle.
Samtidig vil vi også gjøre
som regjeringen Stoltenberg, som initierte en embetsgruppe for å se
på tiltak ved en eventuell innlemmelse, se på de
eventuelle innvendinger som kan oppstå i forhold til patentdirektivet.
Flere av de tiltakene som er knyttet til utbyttefordeling, vil også bli
drøftet av Biomangfoldlovutvalget, som regjeringen Stoltenberg
satte ned i 2001. Dette er også sider ved saken
som vil komme fram når saken om patentdirektivet legges
fram for Stortinget på det tidspunkt Regjeringen er ferdig
med saksbehandlingen.
Åslaug Haga (Sp): Jeg er sjølsagt glad for at Regjeringa
bruker tid på å gå grundig inn i ulike
sider av spørsmålene knyttet til direktivet. For
Senterpartiet er det utvilsomt slik
at det er en motstrid mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen.
Patentdirektivet innebærer genrøveri
sammenholdt med Biodiversitetskonvensjonen. Dette har Norge
tidligere gitt tindrende klart uttrykk for, og også argumentert
for, da Norge støttet Nederlands sak i forbindelse
med domstolsbehandlingen, så uavhengig av hva EF-domstolen
har sagt, vil vi mene at her er det motstrid. Jeg forstår
at også justisministeren følger meg
langt på vei i forhold til det.
Dersom patentdirektivet skulle bli vedtatt
og innlemmet i norsk rett, vil justisministeren faktisk da bli sittende med
et sjølmotsigende lovverk. Betyr dette at vi i Norge
i framtida vil kunne ha kun schizofrene justisministre, eller
hvordan i all verden skal man kunne håndtere en slik sak?
Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om jeg er sosialarbeider
av utdannelse, skal jeg ikke prøve å begi
meg inn på egendiagnostisering. I det parlamentariske liv
er det slik at diagnosen av politikere stilles av parlamentarikere,
og den kommer til uttrykk i vel kjente former i Stortinget, bl.a.
ved å stille spørsmål, slik som nå skjer, og også på andre
måter.
Det jeg vil bekrefte, er at når en
sak har mange sider ved seg, er man faktisk forpliktet, uavhengig
av regjering, men i hvert fall når jeg sitter der, til å gjøre
saksbehandlingen grundig og skikkelig. Av de spørsmål
som representanten tok opp, er vi kjent med det som er reist ved Luxemburgs
initiativ, og vi vil følge det på samme måte som
vi vil følge det som også gjelder Tyskland
og Frankrike. Så vil de ulike sidene, inkludert det som
Biomangfoldlovutvalget skal se på, bli vurdert når
saken i sin tid blir lagt fram for Stortinget. Så er det
fritt fram for alle å definere hva slags mental
sjelstilstand man er i når man kommer dit. For min del
kan jeg si følgende: De standpunkter jeg inntar og står
for, står jeg for med åpent visir når
det er aktuelt, og da er det den frie debatt som avgjør hva
slags tilstand jeg er i både politisk og på annen
måte.
Presidenten: Då går vi til spørsmål
13.