Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Sjøfartsdirektoratet har
iverksatt særnorske regler om
installering av såkalt tørrskodd evakueringsutstyr
på eksisterende hurtiggående passasjerfartøy.
Det har frem til nå ikke vært mulig å skaffe
typegodkjent utstyr fra noen av verdens utstyrsprodusenter
som tilfredsstiller Sjøfartsdirektoratets krav og egner
seg for disse fartøyene. Sjøfartsdirektoratet
har fastsatt 30. juni som absolutt siste frist for installering.
Vil statsråden ta initiativ
til utsettelse av fristen?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Etter ulykken med passasjerkatamaranen
MS «Sleipner» den 26. november 1999 kom skipets
redningsutstyr, herunder evakueringssystem, tragisk i fokus. Som
en følge av ulykken ble det i Sjøfartsdirektoratet
utarbeidet forskriftsendringer, der deler av kapittel 8 i den internasjonale
koden for hurtiggående fartøy ikke bare
skulle gjelde for nye skip, men også skulle pålegges
eksisterende skip. Dette innebærer at i tilfeller hvor
evakueringshøyden er over 1,5 meter, skal det også på eksisterende
hurtiggående fartøy installeres marine
evakueringssystemer eller likeverdige løsninger.
Evakueringssystemet tar sikte på tørrskodd evakuering,
som det heter. Det vil si at evakueringen skjer slik at de ombordværende
kommer seg i redningsflåten uten risiko for å havne
i sjøen.
Forskriftsendringene ble fastsatt 22. desember
2000 etter å ha vært på høring
hos berørte instanser. Fristen for å gjennomføre
tiltakene ble knyttet opp til den årlige sertifikatdato
på det enkelte fartøyet innenfor
tidsrommet 1. april 2001–31. mars 2002.
Jeg har fått opplyst av Sjøfartsdirektoratet at bare
en drøy håndfull fartøy har fullført
installasjon innen fristen, og at årsakene til
dette bl.a. har vært at Sjøfartsdirektoratet har
avdekket mangler ved flere eksisterende, typegodkjente evakueringssystemer. Rederiene
har derfor måttet bruke tid på å finne
alternative løsninger fra andre leverandører.
Videre er en del av de tilgjengelige marine evakueringssystemene
produsert for en større fartøytype enn den aktuelle
gruppen innenriks fartøy. Dette medfører behov
for endringer og tilpasninger. Mange rederier er tilbakeholdne med å velge
løsninger som ikke er typegodkjente, dels fordi
det har oppstått feil med slike tidligere, og dels fordi
disse må gjennom et mer omfattende testprogram, som innebærer høyere
kostnader.
På grunn av de problemene som har
vært ved installasjon av nytt evakueringsutstyr, gav Sjøfartsdirektoratet
i november i fjor en utsettelse av fristen, som innebar at installasjon
skulle være gjennomført på alle
fartøy innen utgangen av 2002. Ifølge
statsråd Gabrielsen skulle han ha sagt «innen
utgangen av juni 2002».
Flere fartøy og leverandører
er nå i gang med montering av slikt redningsutstyr, og
det jobbes med å få til tilfredsstillende løsninger.
Jeg er sikker på at rederiene
og leverandørene i samråd med Sjøfartsdirektoratet
vil klare å gjennomføre dette. Dersom det viser
seg at det ikke er mulig å få dette
på plass innen den fastsatte frist, vil Sjøfartsdirektoratet
måtte foreta en ny vurdering av om ytterligere fristutsettelse
er nødvendig og påkrevd.
Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.
Så vidt jeg har brakt i erfaring,
er det i ettertid kommet fram at Koppernæs har fått
typegodkjent utstyr. Men hvis det kun er det utstyret
som er typegodkjent i dag og som skal monteres på 60 hurtigbåter,
vil det ta to år for dem å levere dette. Problemstillingen
her er om man skal være tvunget til å benytte
seg av én leverandør, eller om man kunne
vente til litt utpå høsten. Da har flere av leverandørene
sagt at de kanskje vil ha utstyr klart, slik at man kunne få utstyr
som kanskje var tilpasset sitt fartøy.
Er næringsministeren bekvem med at
det for tiden eksisterer kun én leverandør med
typegodkjent utstyr? Det vil legge et unødig press på rederiene å kunne
kontrahere utstyr fra kun én produsent. Det ser jeg som
veldig uheldig.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er veldig enig i Swensens utgangspunkt,
at når det gjelder anskaffelse av varer og tjenester, er
det viktig med konkurranse. Det gjelder på alle
områder. Det er en viktig del av Regjeringens politikk
at vi har en konkurransesituasjon, slik at vi får optimale
varer til en fornuftig pris. Det gjelder også for
de installasjoner som skal gjøres på disse skip.
Derfor vil man, som jeg sier, foreta en fornyet vurdering av denne
tidsfristen, bl.a. på bakgrunn av de tilbakemeldingene som
en del utstyrsleverandører nå er bedt om å komme med
til Sjøfartsdirektoratet. Og det er klart at hvis det kommer
signaler om at det innen rimelig tid kan være snakk
om at en kan få opp alternativer, så vil det være vesentlige
momenter i vurderingen av om en skal utsette dette. Det er ingen
god situasjon å være i at hele
den norske flåten må kjøpe
disse varene ett spesielt sted, hvis det er slik at vi
kan få en konkurrent – eller to eller
tre – på beina innen kort tid.
Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for svaret fra næringsministeren.
Jeg forstår det slik at man har utvidet
denne fristen som var satt til 30. juni, til «innen
utgangen av 2002», og at man – hvis jeg forstod
næringsministeren rett – vil se på en
ytterligere forlengelse for å få inn elementene
av konkurranse, hvis det ikke er mulig å få det
til i løpet av 2002.
Jeg ser det som særdeles uheldig hvis
man skulle bli tvunget til å installere utstyr fra kun én
leverandør, utstyr som neppe er like godt egnet
til alle fartøy. Jeg ville se det som en fordel
hvis næringsministeren tok disse signalene og ville presse
på for å få inn en reell konkurranse når
det gjelder leveringen av dette utstyret, samt at det skjer innenfor
en realistisk tidsramme, slik at man har anledning
til å ivareta disse tingene.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er klart at her er det mange hensyn som
skal ivaretas gjennom én og samme beslutning.
Det har med sikkerhet til sjøs og passasjerenes sikkerhet å gjøre.
Det har å gjøre med det å ha realistiske
tidsrammer for at rederiene skal kunne
rette seg etter offentlige pålegg, og det gjelder å ha
konkurranse om leveranser som det
offentlige pålegger rederiene.
Innenfor visse kryssende
hensyn vil Sjøfartsdirektoratet etter at de har
fått tilbakemeldinger fra aktuelle leverandører,
eventuelt ta en fornyet vurdering av om den tidsfristen
som er satt, er rimelig og realistisk. Men som sagt: Det er viktig
både å sikre at en har den riktige sikkerhetsgraden
på skip for de passasjerene som til enhver tid reiser,
og at det vi gjør i forhold til offentlige pålegg, er
realistisk. Og ingenting gleder næringsministeren eller Regjeringen
mer enn at man pustes i nakken av Stortinget hva gjelder å sørge
for at vi har konkurranse også på dette
området.