Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til justisministeren:

«Oslo Politiforening har krevd at Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i juni blir avlyst. Foreningen mener det vil være «naivt» å tro at demonstrasjonene mot møtet kan forløpe uten voldsbruk og ødeleggelser.

Deler statsråden denne oppfatningen, og hva vil han gjøre for å legge til rette for at motstandere av Verdensbankens politikk skal få utøve sin demokratiske rett til fredelige protester mot møtet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Når viktige internasjonale konferanser skal avvikles og offentlig sted skal benyttes til f.eks. demonstrasjoner, kan det oppstå konflikter mellom bl.a. ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og andre beskyttelsesverdige interesser. Konfliktene og dilemmaene gjelder bl.a. hensynet til den offentlige ro og orden og lovlig ferdsel. Dette er bakgrunnen for at politiloven fastsetter at de som vil benytte offentlig sted til demonstrasjon, på forhånd skal gi politiet varsel om dette.

Når det gjelder den konkrete konferansen i juni, vil jeg understreke at dette ikke er et politisk toppmøte, som oppslag i media synes å gi inntrykk av, men derimot en forskningskonferanse. Konferansen ble første gang arrangert i Frankrike i 1999. Hensikten med konferansen er å skape en europeisk plattform i debatten om utviklingsspørsmål, som et europeisk alternativ og motvekt til den amerikanske konferansen som avholdes i Washington hvert år.

Konferansen vil være et forum for meningsutveksling mellom høyt kvalifiserte forskere, politikere og representanter fra det sivile samfunn fra Europa og fra fattige land i sør. Hovedtema for konferansen vil være fattigdomsbekjempelse. Gjennom diskusjoner om ulike tema knyttet opp til dette vil en søke råd og veiledning fra fremstående forskere om hvordan vi kan bli mer effektive i kampen mot fattigdommen.

Dersom en eventuell demonstrasjon kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller at måten dette skjer på strider mot lov, vil politiet enten velge å gripe inn med regulerende tiltak eller i ytterste fall forby demonstrasjonen.

Politiet kan ellers fastsette vilkår for avviklingen for å forebygge uro og krenkelser, herunder å sørge for at deltakerne i demonstrasjoner ikke medbringer gjenstander som er egnet til å true eller påføre skade med.

Men – og det er det som er representantens hovedpoeng – det er en politioppgave å sikre at lovlige arrangementer lar seg gjennomføre. Man kjenner imidlertid også til fra utlandet at det i forbindelse med internasjonale konferanser eller møter kan forekomme ulovligheter, eller at i utgangspunktet meget lovlige og meget fredelige demonstrasjoner utarter til utøvelse av vold og skadeverk. Dette må politiet ta i betrakting når de planlegger sikkerhetsopplegg. I planleggingen av enhver konferanse av en slik karakter inngår selvfølgelig også innhenting av etterretningsinformasjon og erfaringsmateriale fra tilsvarende arrangementer. Denne planleggingen vil pågå helt fram til starttidspunktet for arrangementet.

Som justisminister forutsetter jeg at politiet i sine planleggingsforutsetninger både ser hen til borgernes grunnleggende rett til å gi uttrykk for sine meninger og til hva som er nødvendig for å avverge og eventuelt bekjempe ulovligheter eller situasjoner som kan innebære en alvorlig trussel mot den alminnelige ro og orden. Detaljene i den operative vurderingen er ikke ferdige. Av hensyn til gjennomføringen av arrangementet og politiets arbeid ønsker jeg ikke å kommentere opplegget utover dette. Men jeg vil tilføye: Alle som er tilhengere av fredelige demonstrasjoner, bør selv bidra. Ikke minst er det viktig at de som jeg oppfatter at representanten sikter til, selv opptrer på en slik måte at det ikke vil herske noen tvil om at noen demonstrasjoner er slik. Vi vet jo selv at sivile og frivillige organisasjoner som er disiplinerte, forebygger veldig mye uro og veldig mye uorden. Det viktigste forebyggende element for enhver demonstrasjon er at seriøse arrangører av demonstrasjoner etablerer en slik norm og en slik moral at alle provokatører faktisk blir satt ut av spill.

Jørgen Kosmo hadde her overtatt presidentplassen.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg har lyst til å gå inn i det siste som statsråden sa, nettopp det forebyggende arbeidet. Her er det etter min mening åpenbart at også politiet må ha et ansvar. Vi har nå gjennom flere utspill i media sett at Oslo-politiet har varslet til dels svært strenge tiltak for å håndtere situasjonen, altså spørsmål om større arrestkapasitet, store lagre av pepperspray og ekstra styrker. Til og med det å sette Schengen-avtalen ut av spill for å kunne innføre grensekontroll har vært diskutert.

Erfaringer fra store demonstrasjoner ute i Europa de siste årene tyder på at denne typen tiltak ikke virker. Hvis Oslo sentrum skal fylles opp av opprørspoliti, er det mer sannsynlig at det gir rom for brushoder på begge sider enn at det skaper et fredelig klima for demokratiske ytringer. Det som skjedde i Göteborg i fjor, var etter min mening er et godt eksempel på dette, der urolighetene eskalerte etter en del politioperasjoner som ble svært kritisert fra mange hold.

Hvis målet er å unngå uroligheter, vil jeg gjerne stille statsråden et spørsmål om han synes det er klokt at politiet varsler så tydelig at de regner med at dette vil ende i bråk.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som alle andre som skal skjøtte vanskelige oppgaver, må politiet foreta en avveining mellom det som er det ansvarlige og normale, og det som – jeg holdt på å si – er å unngå naivitet i forhold til hvordan enkeltpersoner kan opptre. Det gjorde jeg rede for i mitt svar. Og det er slik det også vil bli planlagt i forbindelse med det arrangementet som nå skal finne sted. Jeg har sagt at jeg ikke vil komme tilbake til detaljer i det. Men jeg vil gjerne si at én ting er hvordan man fra politiets og samfunnets side opptrer, og det er jeg politisk ansvarlig for, men det andre er hvordan det sivile samfunn selv opptrer. Og jeg må gjenta: Jeg synes at enhver som planlegger en demonstrasjon i en hvilken som helst sammenheng, må tenke på hvordan man opptrer.

La meg ta et eksempel fra de siste dager. Det er altså mulig med sivil disiplin når biskop Stålsett opplever at man ved en demonstrasjon i forbindelse med Midtøsten-konflikten bryter en avtale. Biskopen stopper. Så går arrangørene inn og fjerner den som uroer det hele, fordi man ønsker orden og respekt for den frie ytring.

Jeg kan forsikre representanten om at jeg selvfølgelig vil legge merke til og ta hensyn til alle slike konstruktive bidrag.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har igjen lyst til å gripe fatt i det siste som statsråden sier, for inntrykket som blir spredt, er at politiet kanskje ikke har vært fullt så flinke til å gripe fatt i den type konstruktive bidrag. Man har altså karakterisert dem som skal demonstrere, som omreisende yrkesdemonstranter, og til tross for at det er veldig lite som tyder på at dette kommer til å bli demonstrasjoner med stort oppbud av internasjonale demonstranter, varslet om faren for hærverk for millioner av kroner osv.

Vi vet at de som står bak arrangementet, er organisasjoner som Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Natur og Ungdom og andre organisasjoner som har signalisert at de vil ha en strengt ikke-voldelig linje. Jeg lurer på om statsråden er enig i at det kan være problematisk at politiet på den måten som de nå har gjort, uttaler seg om og karakteriserer politiske organisasjoner og politiske begivenheter på en måte som er ufordelaktig for dem. Og er statsråden enig i at det nå er nødvendig for politiet å gå i dialog med arrangørene av demonstrasjonene for å få til en løsning som er bra for alle parter?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg ikke igjen i at politiet på generell basis har karakterisert fredelige demonstranter slik det sies her. Men det er en kjensgjerning at det i Europa har vært omreisende provokatører, og det er utrolig mye skade som kan utøves av omreisende provokatører. Politiet har plikt til å ta hensyn til det i eventuelle aktuelle situasjoner. Men det jeg gav uttrykk for, og som politiet selvfølgelig er dypt interessert i, er at man alltid må ha en dialog med mennesker som vil opptre seriøst, som vil opptre skikkelig og lovlig i forbindelse med at deres borgerlige rettigheter blir ivaretatt. Men samtidig må politiet ha en beredskap mot dem som setter seg utover dette. Og det vi har lært av noen fredelige demonstrasjoner, f.eks. i Göteborg – og det er mye å lære av Göteborg – var at det ankom mennesker som ikke i det hele tatt, for å si det folkelig, brydde seg om de fredelige arrangørene. Man satte seg ikke bare utover politiet, man satte seg utover det fredelige. Derfor brukte jeg nå med vilje en fredelig markering foran Stortinget i forbindelse med Midtøsten-situasjonen til å markere hvordan en demonstrasjonsledelse faktisk kan bidra til å skape orden. Da blir politiets arbeid uendelig lett. Men for å sikre åpne arrangement har norsk politi også en plikt til ikke å være naive. Og jeg vil ivareta den balansegangen i det ansvar jeg har for disse spørsmål.