Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til justisministeren:
«Oslo Politiforening har
krevd at Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i juni
blir avlyst. Foreningen mener det
vil være «naivt» å tro
at demonstrasjonene mot møtet kan forløpe uten
voldsbruk og ødeleggelser.
Deler statsråden denne oppfatningen,
og hva vil han gjøre for å legge til rette for
at motstandere av Verdensbankens politikk skal få utøve
sin demokratiske rett til fredelige protester mot møtet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Når viktige internasjonale konferanser
skal avvikles og offentlig sted skal benyttes
til f.eks. demonstrasjoner, kan det oppstå konflikter mellom
bl.a. ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og andre beskyttelsesverdige
interesser. Konfliktene og dilemmaene gjelder bl.a. hensynet til
den offentlige ro og orden og lovlig ferdsel. Dette er bakgrunnen
for at politiloven fastsetter at de som vil benytte offentlig sted
til demonstrasjon, på forhånd skal gi politiet
varsel om dette.
Når det gjelder den konkrete konferansen
i juni, vil jeg understreke at dette ikke er et politisk
toppmøte, som oppslag i media synes å gi inntrykk
av, men derimot en forskningskonferanse. Konferansen ble første
gang arrangert i Frankrike i 1999. Hensikten med konferansen
er å skape en europeisk plattform i debatten om utviklingsspørsmål,
som et europeisk alternativ og motvekt til den amerikanske
konferansen som avholdes i Washington hvert år.
Konferansen vil være et
forum for meningsutveksling mellom høyt
kvalifiserte forskere, politikere og representanter fra det sivile
samfunn fra Europa og fra fattige land i sør.
Hovedtema for konferansen vil være fattigdomsbekjempelse.
Gjennom diskusjoner om ulike tema knyttet opp til dette
vil en søke råd og veiledning fra fremstående
forskere om hvordan vi kan bli mer effektive i kampen mot fattigdommen.
Dersom en eventuell demonstrasjon
kan forårsake alvorlig forstyrrelse
av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller
at måten dette skjer på strider mot lov, vil politiet
enten velge å gripe inn med regulerende tiltak eller
i ytterste fall forby demonstrasjonen.
Politiet kan ellers fastsette
vilkår for avviklingen for å forebygge uro og
krenkelser, herunder å sørge for at deltakerne
i demonstrasjoner ikke medbringer gjenstander som er egnet
til å true eller påføre skade
med.
Men – og det er det som er representantens
hovedpoeng – det er en politioppgave å sikre at
lovlige arrangementer lar seg gjennomføre. Man kjenner
imidlertid også til fra utlandet at det i forbindelse
med internasjonale konferanser eller møter kan
forekomme ulovligheter, eller at i utgangspunktet meget
lovlige og meget fredelige demonstrasjoner utarter til utøvelse
av vold og skadeverk. Dette må politiet
ta i betrakting når de planlegger sikkerhetsopplegg. I
planleggingen av enhver konferanse av en slik karakter
inngår selvfølgelig også innhenting
av etterretningsinformasjon og erfaringsmateriale fra tilsvarende
arrangementer. Denne planleggingen vil pågå helt fram
til starttidspunktet for arrangementet.
Som justisminister forutsetter jeg at politiet
i sine planleggingsforutsetninger både
ser hen til borgernes grunnleggende rett til å gi uttrykk
for sine meninger og til hva som er nødvendig
for å avverge og eventuelt bekjempe ulovligheter eller
situasjoner som kan innebære en alvorlig trussel mot den
alminnelige ro og orden. Detaljene
i den operative vurderingen er ikke ferdige. Av hensyn
til gjennomføringen av arrangementet og politiets arbeid ønsker
jeg ikke å kommentere opplegget utover dette.
Men jeg vil tilføye: Alle som er tilhengere av
fredelige demonstrasjoner, bør selv bidra. Ikke
minst er det viktig at de som jeg oppfatter at representanten sikter
til, selv opptrer på en slik måte at det ikke
vil herske noen tvil om at noen demonstrasjoner
er slik. Vi vet jo selv at sivile og frivillige organisasjoner som
er disiplinerte, forebygger veldig mye uro og veldig mye uorden.
Det viktigste forebyggende element for enhver
demonstrasjon er at seriøse
arrangører av demonstrasjoner etablerer en slik norm og
en slik moral at alle provokatører faktisk blir
satt ut av spill.
Jørgen Kosmo hadde
her overtatt presidentplassen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg har lyst til å gå inn
i det siste som statsråden sa, nettopp det forebyggende
arbeidet. Her er det etter min mening åpenbart
at også politiet må ha
et ansvar. Vi har nå gjennom flere utspill i media sett
at Oslo-politiet har varslet til dels svært strenge tiltak
for å håndtere situasjonen, altså spørsmål
om større arrestkapasitet, store lagre av pepperspray og
ekstra styrker. Til og med det å sette Schengen-avtalen
ut av spill for å kunne innføre grensekontroll
har vært diskutert.
Erfaringer fra store demonstrasjoner ute i
Europa de siste årene tyder på at denne
typen tiltak ikke virker. Hvis Oslo sentrum
skal fylles opp av opprørspoliti, er det mer sannsynlig
at det gir rom for brushoder på begge sider enn at det
skaper et fredelig klima for demokratiske ytringer. Det som skjedde
i Göteborg i fjor, var etter min mening er et
godt eksempel på dette, der urolighetene
eskalerte etter en del politioperasjoner som ble svært
kritisert fra mange hold.
Hvis målet er å unngå uroligheter,
vil jeg gjerne stille statsråden et spørsmål
om han synes det er klokt at politiet varsler
så tydelig at de regner med at dette vil ende
i bråk.
Statsråd Odd Einar Dørum: Som alle andre som skal
skjøtte vanskelige oppgaver, må politiet
foreta en avveining mellom det som er det ansvarlige og
normale, og det som – jeg holdt på å si – er å unngå naivitet
i forhold til hvordan enkeltpersoner kan opptre. Det gjorde jeg rede
for i mitt svar. Og det er slik det også vil
bli planlagt i forbindelse med det arrangementet som nå skal finne
sted. Jeg har sagt at jeg ikke vil komme tilbake til detaljer
i det. Men jeg vil gjerne si at én ting er hvordan man
fra politiets og samfunnets side opptrer, og det er jeg politisk
ansvarlig for, men det andre er hvordan
det sivile samfunn selv opptrer. Og jeg må gjenta: Jeg
synes at enhver som planlegger en demonstrasjon
i en hvilken som helst sammenheng, må tenke på hvordan
man opptrer.
La meg ta et eksempel fra
de siste dager. Det er altså mulig med sivil disiplin
når biskop Stålsett opplever at man
ved en demonstrasjon i forbindelse
med Midtøsten-konflikten bryter en avtale. Biskopen stopper.
Så går arrangørene inn og fjerner
den som uroer det hele, fordi man ønsker orden
og respekt for den frie ytring.
Jeg kan forsikre representanten om at jeg selvfølgelig vil
legge merke til og ta hensyn til alle slike konstruktive bidrag.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har igjen lyst til å gripe fatt
i det siste som statsråden sier, for inntrykket som blir
spredt, er at politiet kanskje ikke
har vært fullt så flinke til å gripe
fatt i den type konstruktive bidrag. Man har altså karakterisert
dem som skal demonstrere, som omreisende yrkesdemonstranter, og
til tross for at det er veldig lite som tyder på at
dette kommer til å bli demonstrasjoner med stort oppbud
av internasjonale demonstranter, varslet om faren for hærverk
for millioner av kroner osv.
Vi vet at de som står bak arrangementet,
er organisasjoner som Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Natur
og Ungdom og andre organisasjoner som har signalisert
at de vil ha en strengt ikke-voldelig linje. Jeg lurer på om
statsråden er enig i at det kan være
problematisk at politiet på den måten
som de nå har gjort, uttaler seg om og karakteriserer politiske
organisasjoner og politiske begivenheter på en måte
som er ufordelaktig for dem. Og er statsråden enig i at
det nå er nødvendig for politiet å gå i
dialog med arrangørene av demonstrasjonene for å få til
en løsning som er bra for alle parter?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg ikke igjen i at politiet
på generell basis har karakterisert fredelige demonstranter
slik det sies her. Men det er en kjensgjerning at det
i Europa har vært omreisende provokatører,
og det er utrolig mye skade som kan utøves av
omreisende provokatører. Politiet har
plikt til å ta hensyn til det i eventuelle aktuelle situasjoner.
Men det jeg gav uttrykk for, og som politiet
selvfølgelig er dypt interessert i,
er at man alltid må ha en dialog med mennesker
som vil opptre seriøst, som vil opptre skikkelig og lovlig
i forbindelse med at deres borgerlige rettigheter blir
ivaretatt. Men samtidig må politiet
ha en beredskap mot dem som setter seg utover dette. Og det vi har
lært av noen fredelige demonstrasjoner, f.eks.
i Göteborg – og det er mye å lære
av Göteborg – var at det ankom mennesker som ikke
i det hele tatt, for å si det folkelig, brydde seg om de fredelige
arrangørene. Man satte seg ikke bare
utover politiet, man satte seg utover det fredelige. Derfor brukte jeg
nå med vilje en fredelig markering foran Stortinget i forbindelse
med Midtøsten-situasjonen til å markere hvordan
en demonstrasjonsledelse faktisk kan bidra til å skape
orden. Da blir politiets arbeid uendelig lett. Men for å sikre åpne
arrangement har norsk politi også en plikt til ikke å være
naive. Og jeg vil ivareta den balansegangen i det ansvar
jeg har for disse spørsmål.