Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): Stortingsrepresentant Arne Sortevik fra Fremskrittspartiet har i Dokument nr. 8:17 for 2001-2002 bedt om en klargjøring og presisering av beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrer i landets kommuner.

Det blir her stilt forslag om at det snarest utarbeides en forskrift og/eller rundskriv som slår fast at årlig kapitalkostnad som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyrer i kommunene, skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter. Videre bes det om at Regjeringen innskjerper fylkesmennenes kontrollansvar på dette området, for å sikre innbyggerne mot feil i avgiftsberegningene.

Som svaret fra departementet viser, ivaretar dagens regelverk forslagsstillerens ønske, og Kommunal- og regionaldepartementet vil sørge for at den nødvendige informasjonen blir gitt til kommunene og fylkesmennene.

Som saksordfører vil jeg på vegne av komiteen legge fram komiteens tilråding til Stortinget om å gjøre følgende vedtak:

«Dokument nr. 8:17 (2001-2002) – forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik om klargjøring og presisering av beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrer i landets kommuner – vedlegges protokollen.»

Øyvind Vaksdal (FrP): Forslagsstilleren påpeker at uklarheter i regelverket vedrørende beregning av vann- og avløpsavgifter samt mangelfull oppfølging fra kontrollinstanser gjør det nødvendig med en revisjon av forskriftene i tillegg til en innskjerping av kontrollansvaret. Det er i Dokument nr. 8-forslaget vist til erfaringer fra Bergen kommune, hvor det er gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt, der kommunerevisjonen har foretatt en grundig gjennomgang av beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrer i kommunen. Konklusjonen i denne rapporten, som er avgitt i mai 2001, viser at kommunen ikke har gjennomført en avgiftsberegning som er i samsvar med selvkostprinsippet. Bergen kommune har i tillegg latt et eksternt konsulentbyrå foreta etterkalkulasjon av gebyrgrunnlaget for de nevnte avgifter i perioden 1991–2000. Hovedkonklusjonen i konsulentrapporten fra byrået er:

«Bergen kommunes benyttede gebyrgrunnlag er således totalt for perioden 850 mill. kr høyere enn etterberegningen til PWC.»

Fylkesmannen har som tilsynsmyndighet godkjent alle avgiftsregnskap og stiller seg i tillegg avvisende til både revisjonsrapport og konsulentrapport. Disse åpenbare mangler som er avdekket i Bergen kommune, og som er behørig dokumentert for komiteens medlemmer, er etter min mening svært alvorlige. Det er òg grunn til å tro at slike tilfeller utmerket godt kan forekomme i andre kommuner.

Huseiernes Landsforbund skriver i et brev til komiteen, datert 28. februar 2002, at det er et stort problem at det ikke finnes bindende regler for hvordan kommunene skal beregne kostnadsgrunnlaget for kommunale avgifter, slik som vann- og avløpsgebyrer, byggesaksgebyrer o.a. De skriver videre:

«Kommuner som ønsker det kan derfor drive inn vesentlig mer penger enn de faktiske kostnadene de har med tjenesten uten at det gir konsekvenser eller at pengene tilbakeføres til de som har betalt for mye.»

Jeg er derfor både forundret og skuffet over at departementet og komiteens flertall tar så lett på denne sak og nærmest avviser hele problemstillingen. Fremskrittspartiet står utrolig nok helt alene om å be om å få en revisjon av forskriftene, slik at avgiftsbetalerne får en korrekt avgift og ikke en avgift som er basert på et feilaktig grunnlag. Vi står òg helt alene om å få til en innskjerping overfor landets fylkesmenn med hensyn til deres kontrollfunksjon, slik at liknende tilfeller som dem vi har sett i Bergen, kan avdekkes. Jeg synes det er utrolig at stortingsflertallet stilltiende godkjenner at kommunene fortsatt kan kreve altfor høye avgifter av sine innbyggere uten å foreta seg noe som helst.

Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets to forslag i innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslagene han selv refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.