Presidenten: Dette spørsmålet,
som er stilt til finansministeren, vil bli besvart av utdannings-
og forskningsministeren.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har et spørsmål til finansministeren,
som vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren:
«Et pensjonistektepar
fra Arendal fikk skattekrav fra likningskontoret på 246 000
kr på premier som hobbyhesten deres hadde kjørt
inn på travbanen. Arendal likningskontor krever således
skatt av travpremier fra hestehold på ren hobbybasis. En
slik praksis vil være svært negativ
for travsporten i Norge. Travpremier for hobbyhesteeiere er normalt
unntatt skatt på linje med andre lotterigevinster.
Saken krever en avklaring.
Vil statsråden redegjøre
for sitt syn og rydde opp i dette?»
Statsråd Kristin Clemet: Det er ikke riktig at travpremier
normalt blir beskattet som lotterigevinster. Tilfeldige inntekter,
herunder inntekter av lotterigevinsttypen, beskattes etter
en egen bestemmelse i skatteloven § 5–50,
og er i hovedregelen skattepliktige når verdien overstiger
10 000 kr. Gevinster vunnet
i totalisatorspill er likevel fritatt etter § 5–50
annet ledd bokstav b. Premier vunnet av deltakere i travsport anses ikke
som tilfeldig inntekt, og behandles ikke etter
denne bestemmelsen.
Etter skatteloven skal enhver fordel
vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som
skattepliktig inntekt. Fordeler vunnet ved virksomhet må avgrenses mot
inntekter vunnet ved rene hobbyaktiviteter, som normalt ikke
er skattepliktige. Avgjørelsen beror på en skjønnsmessig
vurdering, der det er av vesentlig betydning om den konkrete aktiviteten
objektivt sett er egnet til å gi overskudd over tid. Dette
spørsmålet har vært behandlet i flere
saker for domstolene i relasjon til travsport, der aktiviteten har
vært ansett som skattepliktig virksomhet. Andre
avgjørelser har, etter en konkret vurdering,
gått i motsatt retning.
Der hestehold anses som næringsvirksomhet,
skal travpremier beskattes som virksomhetsinntekt. Tilsvarende vil
utgifter ved hesteholdet være fradragsberettiget. Det
tilligger de lokale ligningsmyndigheter å avgjøre
om det i konkrete tilfeller foreligger virksomhet
i skattelovens forstand.
Den konkrete saken vil det ikke være
hensiktsmessig for meg – eller finansministeren,
får jeg vel si – å gå inn i.
Det er ligningsnemnda, overligningsnemnda eller fylkesskattekontoret
som eventuelt må se nærmere på tilfeller
av uenighet mellom skattytere og det lokale ligningskontoret.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Nå er det slik at det fra travsportens side
i over ti år har vært etterlyst forutsigbare og
rettferdige skatteregler i den type sak som jeg her tar
opp. Slik det er i dag, er det etter min mening helt uholdbart,
fordi de respektive ligningskontorer – som statsråden
var inne på – i praksis kan skattlegge
slik de selv finner det for godt.
I dette tilfellet var det altså et
pensjonistektepar
som fikk rundt 250 000 kr i skatt. Men dersom
ekteparet hadde bodd i en annen kommune enn Arendal, hadde de antakeligvis ikke
fått noe skattekrav i det hele tatt. Slik kan vi ikke
ha det for fremtiden. Jeg vil bare konstatere at det ferdigskrevne
svaret som statsråden leste opp, etter mitt syn ikke
er godt nok, så dette bør man se nærmere
på. Det må ikke være slik at
det slår så galt ut for den enkelte som det gjør
her. Som jeg sa: Hadde vedkommende bodd i en annen kommune, hadde
de kanskje spart 246 000 kr. Et slikt regelverk
er ikke en rettsstat verdig.
Statsråd Kristin Clemet: Denne konkrete saken kan jeg av naturlige grunner ikke
gå inn i eller kommentere.
Jeg kan godt forstå behovet for og ønsket
om forutsigbarhet, men til syvende og sist må vel vår
skattelovgivning være slik at den skiller mellom
inntekter som er skattepliktige, fordi de følger av f.eks.
næringsvirksomhet, og inntekter som ikke er skattepliktige.
Det er jo det forutsigbare ved lovgivningen simpelthen at det ene
behandles på den ene måten, og det andre
behandles på den andre måten.
Jeg synes det er vanskelig å se
at det kan avgjøres annet enn i det enkelte tilfellet.
Dette må derfor avgjøres i en samtale eller
avklaring mellom vedkommende skattyter og likningskontoret,
likningsnemnda, overlikningsnemnda, fylkesskattekontoret osv., som
jeg sa.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret og merker
meg det.
Jeg mener at det i det konkrete tilfellet
som jeg nå tar opp, bør gripes inn overfor Arendal
likningskontor slik at dette skattekravet blir ettergitt. Det bør etter
mitt syn ligge til grunn et generelt prinsipp når det gjelder alle
former for skattlegging, slik at man har like og rettferdige regler
over hele landet. Det har man altså ikke
i dag på dette området når det gjelder
travpremier. Det viser dette eksemplet som jeg her tar opp.
Jeg er derfor kanskje litt skuffet over det
som nå fremkommer fra Regjeringen og statsrådens side
når det gjelder vilje til å rette opp de skjevhetene
som jeg her tar for meg. Nok en gang: Det kan umulig være
slik at de respektive likningskontor har fullmakt til å behandle
folk slik de selv finner det for godt. Det hører, som jeg
sa i mitt forrige innlegg, ikke hjemme i en
rettsstat. Derfor trenger vi et klargjørende regelverk
som virker likt over hele landet, og som dessuten
gagner travsporten. Jeg mener at Regjeringen absolutt
bør være enig i det og ordne opp i disse
forholdene som jeg her tar opp.
Statsråd Kristin Clemet: Igjen: Jeg kan ikke kommentere denne
spesielle saken, men faktum er at reglene er like for
alle. Når man skal praktisere reglene, må man bedømme
det enkelte tilfellet. Dersom det skal gripes inn eller
rettes opp i skjevheter når det gjelder skattespørsmål,
har vi prosedyrer for det. Og jeg tror vel ikke det er hensiktsmessig
at vi bryter med de prosedyrene, og at man tenker seg at finansministeren
skal gripe inn i en enkeltstående skattesak.
Jeg har redegjort for prosedyrene, og de tror
jeg det er hensiktsmessig å følge også i
denne saken.