Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til utdannings- og forskingsministeren:
«I dag tek mange unge utdanning
som styrmenn og maskinoffiserar utan at dei får høve
til den praksis som er naudsynt for å løysa
ut godkjent sertifikat.
Kva vil statsråden føreta
seg for å sikra norsk ungdom ei framtid til sjøs?»
Statsråd Kristin Clemet: Utdanning til skipsoffiserer, maskin
og dekk, gis i dag både i maritim teknisk fagskole
og i maritim høyskole. Utdanningen gir det teoretiske grunnlaget
for å løse sertifikat. Utdanningen følger reglene
i Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring,
sertifikater og vakthold for sjøfolk. I konvensjonen er
det et krav om at kandidatene skal vise hva de har lært
i praksis, og fylle ut en såkalt sertifiseringsbok. Dette
skal gjøres etter at den teoretiske utdanningen
er ferdig. Det er rederinæringen som må stille
slike praksisplasser til disposisjon. Godkjente assessorer om bord
må vurdere om kandidatene har tilegnet seg den nødvendige kunnskap.
Det spesielle ved maritim utdanning er at Utdannings- og
forskningsdepartementet er ansvarlig for utdanningen, mens
Sjøfartsdirektoratet har kontrollmyndighet overfor norske
utdannings- og opplæringsinstitusjoner som gir maritim
utdanning, og stiller krav til at utdanningen er i tråd
med den internasjonale konvensjonen.
Det har vist seg svært vanskelig
for uteksaminerte kandidater fra maritim teknisk fagskole og maritim
høyskole å få praksisplass etter
avsluttet skolegang for å få fylt ut sertifiseringsboken.
Dette er egentlig næringens ansvar. Jeg vil ta initiativ
overfor Sjøfartsdirektoratet og næringen for å finne
en løsning på dette problemet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar både for ei grei
orientering om korleis utdanninga føregår og for at
statsråden her vil ta eit initiativ
som eg synest er svært nødvendig. Det er nemleg,
som statsråden seier, no vanskeleg å få tak
i praksisplass. Det blir ei utgift for reiarlaga – både
når det gjeld løn til dei såkalte kadettstillingane,
og når det gjeld ressursar i forhold til opplæring.
Det er ei utgift dei må ta sjølve, og alternativet blir
dessverre for altfor mange reiarlag billigare
utanlandsk arbeidskraft.
Kan statsråden som ein del av dette
initiativet vera villig til å vurdera f.eks.
eit lærlingtilskot etter modell frå Danmark,
altså ein annan variant av tilskot som ein i dag har til anna
fagutdanning?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke beredt til nå å si hva
som skal være konklusjonen på en vurdering
og en dialog med Sjøfartsdirektoratet og næringen.
Jeg kan si at det ligger utredninger på mitt bord vedrørende
den maritime utdanningen. Når jeg går inn i dette,
bl.a. for å bøte på det som
er et åpenbart problem, vil jeg selvfølgelig gjøre
det med et åpent sinn. Det ville være
feil å si at det ikke er noe man kan vurdere,
men jeg vil ikke med det love at jeg skal gå i
en spesiell retning. Det viktige må jo være å få løst
dette problemet, og jeg vil først gjennomføre
dialogen før jeg er beredt til å si hva som måtte være
en velegnet løsning.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg hadde heller ikkje venta at statsråden
skulle gå rett på og seia ja til andre modellar.
Eg veit at somme har bede om at det lønstilskotet som finst
i forhold til arbeidsløyse, blir vurdert.
Men i Danmark har dei ei ordning som fungerer
godt. I England skal dei ha ei liknande ordning,
som altså gir nødvendig rekruttering, der dei
som tar den fyrste delen av fagutdanninga, får moglegheit
til praksis før dei tek den neste delen.
Eg ynskjer å understreka behovet for å gjera
noko, fordi vi her har å gjera med ei næring med rike
tradisjonar og med store ringverknader. Eg er veldig glad for at statsråden
her vil ta eit nødvendig initaitiv. Kanskje kunne eg utfordra
statsråden på tidsperspektivet med omsyn til dette
initiativet?
Statsråd Kristin Clemet: Ja, det vil være i relativt nær
fremtid, rett og slett fordi det nå ligger noe på mitt bord
som gjelder maritim utdanning generelt. Men ellers kan jeg bare
si at jeg selvfølgelig er fullt ut enig med representanten
Kleppa i at dersom det er slik at Norge har problemer
på et område hvor andre land viser at
de har greid å løse dem, er det ikke
noe som er mer naturlig enn å se hva andre land har gjort
som vi eventuelt kan lære av. Det vil
det være naturlig å ta med i en vurdering.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmålene 2 og 3.