Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«I Romerikes Blad 3. mai hevder professor
i medisin Jan Eriksen følgende: «Syke,
gamle pasienter med mange lidelser sendes hjem fra norske
sykehus uten å få hjelp fordi de er
for kostbare å behandle.» Eriksen begrunner dette
med at styrene for helseforetakene kun er opptatt av penger. I tillegg
står geriatrisk team for gamle pasienter i fare
for nedleggelse av ressursmessige grunner.
Hva vil statsråden gjøre
for å motvirke denne utviklingen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I min forrige periode som
helseminister hadde jeg gleden av å legge fram en stortingsmelding
om verdier i helsetjenesten. For meg var det viktig på denne
måten å sette søkelyset på hvilke verdier
som helsetjenesten skal tuftes på.
Jeg er opptatt av at den offentlige helsetjenesten
skal baseres på en grunnleggende respekt for individet,
og at helsetjenesten skal realisere
idealer om befolkningens likeverdige tilgang til viktige helsetjenester,
uavhengig av bosted og av økonomiske og sosiale
forhold. Med dette som bakgrunn ville det for meg være
svært alvorlig hvis det var slik som premissene for spørsmålet
antyder:
at pasienter sendes hjem fordi de
er for kostbare å behandle
at styrer kun er opptatt av penger
at viktige tiltak for eldre pasienter står
i fare for å bli nedlagt
La meg slå fast at den helsetjeneste
som Stortinget har vedtatt, ikke skal være slik.
Jeg mener at det som er referert her, heller ikke
er noen riktig generell beskrivelse av situasjonen.
Foretakenes oppdrag er å levere gode
helsetjenester i samsvar med mål og prioriteringer som
fastsettes av overordnede politiske organer. Det er ingen tvil om
at det nye foretakssystemet er basert på helsepolitiske
mål, og at det overhodet ikke er dekkende at
det er etablert et system som kun er opptatt av penger.
At det settes rammer for ressursbruken, er en del av den samlede
styring av offentlig ressursbruk, som naturligvis ikke
må utlegges slik at det nå bare er økonomi
som er satt i høysetet. Jeg føyer også til
at bevisst og effektiv ressursbruk ikke må gjøres ensbetydende
med pasientfiendtlige tiltak – tvert imot kan effektiv
bruk av ressursene gjøre at flere får tilgang til
helsetjenester. Og noe av det pasienter reagerer på når de
er på sykehus, er ofte dårlig organisering
og utnyttelse av ressursene.
Naturligvis er det en sammenheng mellom
foretakenes økonomi og hvilke helsetjenester som kan ytes.
Jeg har allerede i flere svar i denne spørretimen vist
til den gjennomgang som Regjeringen har gjort, og de forslag som
ligger til behandling i Stortinget. Det ligger nå i Stortingets
hender å avgjøre hva som skal skje i forhold til
det.
De fem regionale
helseforetakene som har som hovedoppgave å sørge
for at innbyggerne i regionene får nødvendig helsehjelp,
har seks overordnede målsettinger å holde seg
til: De skal fremme folkehelsen for å motvirke sykdom,
skade, lidelse og funksjonshemming. De skal bidra til å sikre
kvalitet i tjenesten, et likeverdig tilbud, god ressursutnyttelse,
et tjenestetilbud tilpasset pasientenes behov og et tjenestetilbud
som er tilgjengelig for pasientene.
Tilbudet til en rekke pasientgrupper vil verken være hensiktsmessig eller
forsvarlig uten at det skjer et direkte samarbeid
med primærhelsetjenesten. Samarbeidet
med kommunene tror jeg er noe av det mest sentrale når
det gjelder geriatriske pasienter, og det er noe som vi fra departementets side
følger tett opp i forhold til foretakene. Det er et mål
at pasientene i størst mulig grad skal oppleve behandlingstilbudet
som et hele, ikke som et oppstykket system, fordi ansvaret
er hjemlet i ulike institusjoner og på ulike nivåer.
I lovverket er dette forholdet tatt opp flere steder, bl.a. når
det gjelder krav til en individuell plan for pasienter med sammensatte
og langvarige behov.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker helseministeren for
svaret. Jeg er også glad for at han understreker
de verdiene som ligger til grunn for vårt helsevesen.
Når det gjelder mitt eget hjemfylke – Helse
Vest, Helse Bergen og Haukeland sykehus – tvinger
faktisk ressurssituasjonen helseforetakene til å foreta
store nedskjæringer i inneværende år.
På Haukeland sykehus snakker vi i år – selv
med de påplussingene som er varslet – faktisk om
et kutt på 150 mill. kr. Samtidig vet
vi at det på Haukeland sykehus i Bergen
er planer klare for en slagpost og for rehabilitering, men det er ikke
midler til investering, og det er ikke midler til drift. Og
tanken om å skulle bygge opp videre – og bedre – tilbud
f.eks. innenfor geriatri
ved Haukeland Sykehus, kan en bare se langt etter.
Mener helseministeren at
det er viktig at også de eldre, med
sammensatte lidelser, kan få et optimalt behandlingstilbud
i den forstand at de blir utredet tilstrekkelig, slik at de kan
bli fulgt opp både i sykehus og av
kommunehelsetjenesten hjemme?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har aldri forsøkt å skape
det inntrykk at en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten
skulle løse alle problemer
i sykehusene, problemer som er velkjente over
mange år. Tvert imot har jeg blitt kritisert for at jeg
har vært for beskjeden i mine ambisjoner i forhold
til hva som reformen skulle utrette i løpet av de nærmeste
to årene. Men jeg mener at reformen skal gi et
grunnlag for å ta tak i de viktigste
utfordringene både når det gjelder investeringer
og drift, ikke minst når vi får det
nye systemet for investeringer i sykehusene på plass
fra neste år. Det har vært forutsetningen hele
tiden at det skal komme fra 2003.
Til representanten Skjælaaens spørsmål
vil jeg si at ja, det er viktig. Det er særlig viktig at
de svakeste pasientgruppene – deriblant hører syke
eldre – blir prioritert og tilgodesett i en samlet
helsetjeneste. Det er viktig for meg som helseminister å se
til det.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker også for det
svaret og hører de gode intensjonene. Men situasjonen
i sykehusene er faktisk ikke sånn at
sykehusene og helseforetakene kan prioritere denne gruppen,
fordi akuttfunksjonen osv. krever veldig mye.
Jeg har lyst til å utfordre
helseministeren og spørre om han har
tenkt tanken å opprette sykehus nettopp
for denne type pasienter som krever et lavere nivå rent
behandlingsmessig, men som trenger behandling, såkalt halvannenlinjetjeneste – for
sykehjemmene er jo ikke i stand til å behandle.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare si at en stor del av øyeblikkelig
hjelp-funksjonen i sykehusene gjelder nettopp
denne gruppen mennesker, slik at det å sette øyeblikkelig
hjelp opp mot behandling av eldre, blir ikke riktig.
Men jeg er faktisk opptatt av at vi kan få til
flere slike halvannenlinjetjenestetilbud. Vi gjør noen
grep i den sykehusproposisjonen som Regjeringen la fram
3. mai i forhold til behandling av cellegiftpasienter og dialysepasienter,
og vi har oppnevnt et utvalg – som skal jobbe gjennom dette året
og ved utgangen av året levere sin innstilling – som
skal se på finansieringen av sykehustjenestene. Det utvalget
er nettopp bedt om å se på finansieringen
av halvannenlinjetjenesten, som skal legge et grunnlag for den type
tjenester som representanten Skjælaaen her etterlyser.