Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til helseministeren:
«Statsråden varsla i spørretimen
22. mai ein gjennomgang av den geografiske fordelinga av økonomiske
midlar til helseforetaka.
Vil han også ta initiativ
til ein gjennomgang for å sikra brukarar og kommunar
dialog med foretaka?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er to viktige temaer som tas opp i spørsmålet:
brukernes og kommunenes dialog med foretakene. For begge
gruppene er det sterke argumenter for at de trekkes inn i dialog
med helseforetakene. For meg har det derfor vært
viktig at det i de systemer som nå utvikles for foretakene,
legges til rette for medvirkning og dialog. Så det korte
svaret på begge representanten Meltveit Kleppas
spørsmål er: Ja, jeg har gjort det, og jeg vil
gjøre det.
Men la meg utdype det noe. For brukerne inneholder helseforetaksloven
krav om at brukerne og deres organisasjoner skal gis innflytelse
og trekkes inn i dialoger. Dette er fra min side fulgt
opp overfor de regionale helseforetakene
med krav om at det skal etableres brukerutvalg, og også med
krav om at det skal påses at helseforetakene ivaretar dialog
og medvirkning i forhold til brukerne og deres organisasjoner.
Det er nå etablert brukerutvalg, har jeg fått
opplyst, i alle de fem regionale helseforetakene.
Jeg har for min del fra andre sammenhenger god erfaring
med brukerutvalg, og jeg vurderer derfor dette som et svært
viktig tiltak for å få en god og systematisk kontakt
med brukerne og deres organisasjoner.
Når det gjelder kommunesektoren, viser
jeg til at i forslaget til helseforetakslov ble det foreslått
at det i alle de regionale
helseforetakene skulle etableres rådsorganer, som bl.a.
var ment å understøtte den ønskede kontakten
med regionale og lokale politiske
organer. Som kjent ble dette ikke vedtatt under Stortingets
behandling av loven. Med bakgrunn i at det ikke var aktuelt
med denne løsningen har Helsedepartementet arbeidet videre med
andre tilnærmingsmåter som kan legge
til rette for god dialog med fylkeskommuner og kommuner.
Det har også vært dialog mellom
departementet og de regionale foretakene
om dette. Som et resultat av denne prosessen gikk det 2. mai i år
ut et brev fra Helsedepartementet, der det klargjøres at
det i alle de fem regionale
helseforetakene vil bli etablert kontakt med regionale
og politiske organer. Dels er også slikt arbeid
allerede i gang. Dermed er det i gang utviklingsprosesser for å sikre
at foretakene skal ha den nødvendige dialog med
kommuner og fylkeskommuner.
Jeg mener dette er viktig. Kommunene
og fylkeskommunene har en viktig ombudsrolle på vegne av
befolkningen i sine områder. I tillegg har både
kommunene og – særlig – fylkeskommunene
et ansvar for samfunnsplanlegging som tilsier at det må være gode
arenaer for dialog og kontakt med en så viktig
samfunnstjeneste som helsetjenesten
og sykehustjenesten er.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er – med rette – uro
i mange brukarorganisasjonar og dermed blant mange pasientar i forhold
til manglande dialog. Lat meg ta eitt eksempel: Revmatikerforbundet
i Rogaland hadde før ein god dialog med fylkeshelsestyret.
Dei fekk fortalt om sine behov, og deira positive erfaringar,
f.eks. med Revmatismesjukehuset
i Haugesund, var viktige for dei vala fylkestinget i Rogaland tok.
Kvar skal dei no gå for å påverka,
f.eks. når det gjeld nødvendig vedlikehald av
bygningane ved eit sjukehus som er veldig spesielt, men som har
ein svært viktig funksjon i forhold til ei stor gruppe
kronisk sjuke? Det er vel og bra å gi beskjedar til føretaksstyret
om å konsultera brukarane. Meiner statsråden at
det erstattar dei folkevalde organa som før hadde ansvar?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget har vedtatt en ny styringsmodell
for sykehusene, og det er selvsagt mitt ansvar å gjennomføre
den. Jeg mener at når det gjelder brukermedvirkning,
skal ikke det nye foretakssystemet på noen måte
stå tilbake for den brukerkontakt som måtte ha
vært der før reformen trådte i kraft.
Det at foretakene nå i noen måneder
har trengt tid til å konsolidere seg, komme i gang og etablere
disse ordningene, er ikke et uttrykk for en manglende
prioritering av dette. Fra min side er det et dypfølt
engasjement fordi jeg tror at sykehusene blir bedre
hvis disse brukerutvalgene, systematisk brukerkontakt og brukerundersøkelser
fungerer godt. Det vil jeg påse at skjer.
Jeg er helt på det rene
med at den folkevalgte styringen av helsesektoren
er flyttet inn i denne salen for sykehusenes vedkommende. Men i
tillegg til det skal det være en god brukerdialog,
og det skal være en god dialog med folkevalgte
lokale organer.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at statsråden uttrykkjer
engasjement. For min del vil eg understreka den uroa som
eg føler i forhold til kronikarane, og vil be han følgja
opp. Eg er i så måte ikkje roa av dei
svara som helseministeren så langt
har gitt på fleire andre spørsmål
i denne spørjetimen, for han synest å vera
tilfreds med dei midlane som han no har tildelt føretaka. Det
er vitterleg eit faktum at her gir føretaka beskjed om kutt
i eksisterande tilbod. Det gir endå større
grunn til uro når det gjeld kronikarane, for det er ofte
dei som kjem i bakleksa. Eg vil be statsråden visa
engasjement ikkje berre i ord, men òg i handling,
og då må han gjera langt meir enn han har gjort
til denne tid med å setja seg inn i korleis kronikarane
no opplever den faktiske situasjonen i forhold til føretaka.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg hører representanten Meltveit
Kleppa mener at jeg ikke vet nok om kronikernes
hverdag, og det kan godt hende. Jeg tror det er vanskelig å sette
seg skikkelig inn i det, uten at man har vært der eller
har vært veldig nær slike mennesker i det daglige.
Så det skal jeg legge meg på minne.
Men når det fremstilles slik at jeg
som helseminister er såre fornøyd med
de midler sykehusene er tildelt for inneværende år,
er svaret på det at det er jeg ikke. Derfor har jeg fremmet
forslag om betydelige tilleggsbevilgninger, og det forslaget som
jeg har lagt fram for Stortinget, står jeg selvsagt bak.
Og så er det representanten Meltveit Kleppa og
hennes kolleger i Stortinget som skal avgjøre om dette
er godt nok, og jeg synes å registrere
at man da mener at det ikke er det. Det får
vi komme tilbake til i en annen sak i denne sal.
Presidenten: Vi går nå over
til spørsmålene 18 og 19.