Ingvild Vaggen Malvik (SV): «Naturperlen Gjevilvatnet har fått
betydelige skader som følge av vassdragsregulering. Oppdal
kommune bad i 1997 om en revidering av manøvreringsreglementet,
uten at NVE tok dette til følge. Fylkeskommunen fulgte
derfor i 2001 opp med et krav om revisjon, et krav som fortsatt ikke
er behandlet av Olje- og energidepartementet.
Synes statsråden behandlingstiden
for slike saker er tilfredsstillende, og mener statsråden
at dagens regelverk fungerer godt nok i forhold til slike naturskader?»
Statsråd Einar Steensnæs: Spørsmålet fra representanten
Vaggen Malvik gjelder en klage fra Sør-Trøndelag
fylkeskommune over NVEs avslag på kravet om å ta manøvreringsreglementet
for Driva kraftverk opp til ny vurdering. Manøvreringsreglementet
berører bl.a. Gjevilvatnet i Oppdal kommune. Fylkeskommunen
hadde krevd at NVE endret manøvreringsreglementet
for å sikre bedre fylling av Gjevilvatnet
om våren.
Direktoratet for naturforvaltning fremmet på vegne
av miljøgruppa for Gjevilvatnet, Oppdal kommune og fylkesmannen
i Sør-Trøndelag en tilsvarende henvendelse hvor
NVE ble bedt om å vurdere skadevirkningene ved regulering
av Gjevilvatnet.
NVE gav sin vurdering av saken den 12. mai
2000. NVE konkluderte med at skadevirkningene som følge
av reguleringen ikke var større enn forventet
da konsesjon ble gitt, og at alle skader av
betydning som har oppstått, ble vurdert under konsesjonsbehandlingen.
Fordi fylkeskommunen i sitt brev bad om NVEs vurdering av
saken, ble det ikke fattet noe formelt vedtak som kunne
påklages.
NVE gjorde ved en senere anledning oppmerksom
på at det var mulig å kreve at vilkårene
ble endret i medhold av egen endringsbestemmelse i manøvreringsreglementet.
Sør-Trøndelag fylkeskommune krevde derfor i oktober
at manøvreringsreglementet ble endret, med samme begrunnelse.
NVE avslo kravet om omgjøring. Klagen
fra fylkeskommunen ble oversendt Olje- og energidepartementet ved
brev av 19. desember i fjor, og en avgjørelse i saken kan
ventes i nær framtid.
På bakgrunn av at det først
i oktober sist høst kom et formelt krav om å starte
revisjonssak, kan jeg ikke se at et drøyt
halvår er en utilfredsstillende
saksbehandlingstid. Både NVE og departementet
har hatt behov for å gå grundig inn i saken og
har bl.a. innhentet uttalelser fra Miljøverndepartementet
og regulanten.
I tillegg har vi i dette tilfellet avventet
et arbeid som foregår mellom regulanten og de
berørte kommuner med sikte på å finne
fram til omforente løsninger som skal bedre vannfyllingen
i Gjevilvatnet. Etter det jeg har fått opplyst,
er dette arbeidet i sluttfasen, og regulanten tar sikte på å sende
søknad om endring av manøvreringsreglementet
før ferien.
Når det så gjelder representanten
Vaggen Malviks andre spørsmål, er jeg
av den oppfatning at vi har et regelverk som er godt nok til å fange
opp eventuelle utilsiktede naturskader eller
skader som er av et slikt omfang at man ikke har kunnet
forutse disse på konsesjonstidspunktet. Jeg viser her til
den generelle «nødbestemmelsen» som inntas
i manøvreringsreglementet, men også til den
lovbestemte adgangen for revisjon av tidligere gitte reguleringskonsesjoner.
Jeg vil avslutningsvis og på et generelt
grunnlag si at tilfanget av slike saker som dette er meget stort.
Selv om regelverket er godt nok, kan
det av hensyn til saksbehandlingskapasiteten være
nødvendig med lengre behandlingstid enn det som
kan være ønskelig i enkelte saker. Av
grunner som er redegjort for, mener jeg likevel dette ikke
er tilfellet i denne saken.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Først vil jeg takke for svaret.
Jeg vil hevde at dette er en nokså spesiell
sak. Og når statsråden i sitt svar argumenterer
med at NVE vurderte de skadene som Gjevilvatnet fikk, som noe som
allerede var vurdert i konsesjonsbehandlingen, og i tillegg påpeker
dette med betydningen av en formell søknad om
endring av manøvreringsreglementet, syns jeg
det er litt merkelig.
Oppdal kommunestyre
gjorde et enstemmig vedtak allerede i november 1997, hvor de bad
om å få endret manøvreringsreglementet
som en konsekvens av de skadene Gjevilvatnet fikk. Og da syns jeg
det er litt merkelig at ikke NVE oppfattet søknaden
om endringen som en formell henvendelse da den kom fra Oppdal kommune.
Det syns jeg med respekt å melde er litt merkelig.
Ellers vil jeg påpeke at når
det er snakk om bruk av nødparagrafen – legg merke
til uttrykket «nødparagrafen» – må jo
det bety at man må ha en rask behandling hvis
den skal ha noen funksjon. Og hvis man skal la dette trekke
ut i årevis – vi skriver nå 2002, og
første gangen denne saken dukket opp, var i 1997 – da
kan man knapt kalle det en nødparagraf.
Statsråd Einar Steensnæs: La meg for det første si at
som klagemyndighet må departementet forholde seg til de
klagefrister som gis, og klagen må innleveres på formelt
grunnlag.
Jeg ser på denne saken som en viktig
miljøsak. Jeg ser miljøaspektet knyttet til reguleringen
av Gjevilvatnet og har faktisk et betydelig håp om at regulanten
sammen med de berørte kommunene og fylkeskommunen skal finne
fram til en minnelig ordning. Det nevnte jeg i mitt svar, men jeg
tror også at spørreren, som er opptatt
av miljøaspektet ved denne saken, skal være
tilfreds med at departementet i dette tilfellet gir seg nødvendig
tid til å gå gjennom alle sakens sider.
Det avspeiler det alvor og den grundighet som jeg mener
denne viktige saken fortjener.
Jeg håper at vi skal kunne levere
et svar nokså fort. Det har jeg også nevnt,
men fremfor alt håper jeg på at det blir en avtale mellom
regulanten og de berørte interesseorganisasjonene som løser
dette spørsmålet på en tilfredsstillende
måte.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): I brev fra Oppdal kommune av 22. mars framgår
det at frivillige løsninger ikke lenger vil være
tilstrekkelig, og man uttrykker tvil om at man kan bli enig med
regulanten om de nødvendige tiltakene. Oppdal kommune ønsker
jo at man skal endre reguleringshøyden til maks
10–11 meter, og at man må få til en løsning
som er tilfredsstillende for Oppdal kommune. Da er spørsmålet
mitt helt konkret til statsråden: Vil man ta
disse signalene fra Oppdal kommune til følge?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil ikke nå foregripe den
behandlingen som departementet er i ferd med å foreta.
Som jeg nevnte, håper jeg at det kan
finnes en forstandig og tilstrekkelig miljøvennlig løsning,
en naturvennlig løsning, knyttet til den dialogen som er mellom
regulanten, kraftverket, og de berørte kommunene. Basert
på den løsning man kommer fram til, og den søknad
som en slik løsning i etterkant måtte medføre,
vil jeg ta standpunkt til dette. Men på et selvstendig
grunnlag vil departementet behandle denne klagen og selvfølgelig også i
det arbeidet ivareta de viktige miljøhensyn som
knytter seg til Gjevilvatnet.