Anita Apelthun Sæle (KrF): «Sigøyneres tradisjonelle
levesett innebærer utstrakt reisevirksomhet.
Fortsatt finnes sigøynere i Norge som reiser
i sommerhalvåret. I denne gruppen er det barn som ikke
går på skole. Trolig snakker vi om mellom
30 og 70 barn. Disse trenger opplæring slik at de blir
i stand til å delta i samfunnet.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre sigøynerbarn i Norge opplæring,
og hvordan vil hun gå frem for å oppnå dette?»
Statsråd Kristin Clemet: Alle barn som bor i Norge, har en rett og en
plikt til grunnskoleopplæring. Retten til grunnskoleopplæring
inntrer når det er sannsynlig at barnet skal være
i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring
begynner når oppholdet har vart i tre måneder.
Dersom foreldre eller
den som har ansvaret for barnet, forsettlig eller uaktsomt
er skyld i at barnet har fravær fra opplæringen,
kan vedkommende straffes med bøter. Det er Statens utdanningskontor
i det enkelte fylke som fører tilsyn med at kommunen følger
opplæringsloven, herunder barns rett og plikt til opplæring.
Skolesystemet i Norge er likevel ikke
i tilstrekkelig grad tilpasset familier som har en utstrakt reisevirksomhet.
St.meld. nr. 15 for 2000-2001, Nasjonale minoritetar
i Noreg, er behandlet i Stortinget. På bakgrunn av denne meldingen
har Kommunal- og regionaldepartementet opprettet et samordningsutvalg
for nasjonale minoriteter, der bl.a. Utdannings- og forskningsdepartementet
er representert. Utvalget skal i løpet av høsten
fremme forslag om flere konkrete tiltak overfor nasjonale minoriteter, herunder
skoletiltak overfor rom- og romanifolket.
Jeg vil forsikre meg om at den problemstillingen
representanten Apelthun Sæle reiser, tas opp
i dette samordningsutvalget.
For øvrig kan jeg opplyse
at ett av de konkrete tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen om
nasjonale minoriteter i Norge, er å vurdere om IKT i kombinasjon
med skolestøttet kontaktnett i aktuelle områder
kan tilpasses opplæringsbehovet hos rom- og romanifolket,
som er på reise deler av året.
Når utvalgets innstilling foreligger,
vil denne bli nøye vurdert bl.a. i Utdannings-
og forskningsdepartementet. Både vurderingen
og iverksetting av eventuelle tiltak må skje i nært
samarbeid med rom- og romanifolket selv.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil takka statsråden for svaret.
Eg har som stortingsrepresentant
og dermed som ombod hatt samtalar med menneske som har fortalt at
dei aldri har gått på skule, at dei
ikkje kan lesa og skriva, og at dei har hatt store vanskar
i livet, ikkje minst for å skjula sitt handikap.
Dei fleste av desse var godt vaksne menneske, og dette er altså eit
resultat av tidlegare tiders synder. Det er urovekkjande, synest
eg, at det også i 2002 er born som fell utanfor,
med dei problema som det vil medføra. Vi veit kva ansvar
foreldra har, men i siste instans er det samfunnet
sitt ansvar å gje desse borna undervisning.
Rom- og romanifolket sine born er ofte
på reise også utanfor Noreg.
Kan undervisningsministeren tenkja seg eit nordisk samarbeid
om kontrollert heimeundervisning for desse borna, eventuelt
med reisande lærarar?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten Apelthun
Sæle i at dette er viktig. Vi vet at utdanning og kunnskap
er viktig for alle, og disse barna, som er uskyldige, kan senere
i livet komme til å oppdage det. Da kan det kanskje føles
for sent.
Også disse har naturligvis
krav på tilpasset opplæring. Vi må vel
si at det er mer krevende å gi denne gruppen tilpasset
opplæring enn mange andre grupper. Men på den
annen side er dette en nokså liten gruppe, som
det fremkommer av det spørsmålet som er stilt.
Jeg mener også at vi i dag har muligheter
for mer fleksible opplæringsformer, som burde kunne gjøre
det mulig for oss å utvikle den fantasi og kreativitet
som skal til for å kunne gi et godt tilbud.
Ideen om å bringe dette
opp i nordisk samarbeid skal jeg ta med meg.
Jeg skal om ikke lenge treffe mine nordiske
kolleger, og skal allerede da uformelt ta opp spørsmålet
om dette er noe vi kunne kikke nærmere på i nordisk
sammenheng.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg er veldig glad for det svaret. Det er heilt
klart at saka er krevjande, men den er også avgrensa
i omfang. Fleksibilitet er det vi må satsa på vidare.
No er det slik at ny teknologi ofte
gjev nye moglegheiter – statsråden sa litt om
det. Sjølv om sigøynarar lever på tradisjonelt
vis, har teknologien også nådd
dette samfunnet i nokon grad. Eg er glad for at statsråden
trur – slik som eg trur – at det er mogleg å nå born
og unge via nettet og gje adekvat opplæring.
Det finst også gode læremiddel
for basisfag, som kunne lyfta utsette born ut av kunnskapsunderskotet.
Dette var vel meir ein kommentar enn eit spørsmål, men
eg synest ein må bruka heile breidda for å oppnå den fleksibiliteten
som er nødvendig for å nå desse borna, slik
at vi ikkje får vaksne utan basiskunnskapar
i framtida.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tar med meg disse rådene og disse
ideene, og kan kanskje bare legge til at dette er ikke
de eneste barna som er på reise deler av den tiden de går
på skolen. Mange barn av utestasjonerte foreldre
f.eks. benytter seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
for å holde kontakt med norsk opplæringsvirksomhet.
Jeg tar med meg disse ideene og vil
komme tilbake til dette i lys av den utvalgsinnstillingen som jeg
nevnte i mitt svar.