Signe Øye (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«Vansjø er drikkevannskilde
for 60 000 mennesker. Kilden er sterkt forurenset, og det er behov
for mange tiltak for å redde drikkevannet. Et grunnleggende
problem er manglende gras- og melkeproduksjon. I fjor
høst ble det avtalt mellom partene i landbruksoppgjøret
at man forut for jordbruksforhandlingene i år skulle utrede
aktuelle kostnadseffektive måter å øke
grasproduksjonen på i spesielt sårbare
områder, herunder skulle nye melkekvoter utredes.
Hvorfor er ikke dette fulgt opp?»
Statsråd Lars Sponheim: Representanten Signe Øye peker korrekt på at
avtalepartene i jordbruket høsten 2001 ble enige om å se
nærmere på kostnadseffektive tiltak for å få bønder
i Vansjøs nedslagsfelt og andre forurensningsbelastede
vassdrag til å gå over fra korn til grasproduksjon
på spesielt erosjonsutsatte arealer. Det ble
samtidig avtalt at dette skulle drøftes nærmere
i årets jordbruksforhandlinger.
I vinter fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
i oppgave å utrede aktuelle kostnadseffektive tiltak for å gå over
fra korn til gras. Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning, NILF, har utarbeidet en rapport som ble sendt til avtalepartene
i forkant av jordbruksoppgjøret. Rapporten viser at det
er svært dårlig økonomi i å starte
opp melkeproduksjon for å øke
grasarealet. Det krever for store investeringer. De mest kostnadseffektive
tiltakene for å legge om fra korn til gras er enten å produsere
gras for salg eller å drive storfekjøttproduksjon
med ammeku. En slik omlegging stimuleres gjennom det nåværende
virkemiddelsystemet. I tillegg er ammekyr blitt stimulert ekstra
gjennom årets jordbruksavtale. Avtalepartenes vurdering
er vedtatt i sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene, og NILF-rapporten vil
om kort tid bli offentliggjort.
Dette viser at utredningsbehovet er fulgt opp
slik som avtalepartene vedtok i fjor høst, og at NILFs
utredning er lagt til grunn for partenes vurdering
når man ble enig om ikke å avsette særskilte
melkekvoter i Morsa-området.
Signe Øye (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Hvis det er riktig som statsråden
sier, at denne rapporten ble behandlet under landbruksforhandlingene,
så tar jeg det til etterretning. Men jeg mener
fortsatt at dette er trist. Det er bare mer gras som på sikt
virkelig kan bidra til at vi får mindre avrenning
fra landbruket til vassdraget. Det er også trist
fordi landbruket i Østfold virkelig var innstilt på å gjøre
en omlegging som innebar mer gras og mindre korn, og dermed
veldig mye mindre forurensning.
I tillegg har statsråden vært
på visitt i Østfold for ikke lenge siden. Han
var ikke spesielt inspirerende, verken for å ha
et samarbeid eller for å ta
de tunge løftene. Da vil jeg spørre statsråden:
På hvilken måte vil nå statsråd Sponheim
inspirere til at bøndene på frivillig basis vil legge
om til mer grasproduksjon?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først si at selvfølgelig
er det riktig det statsråden her gir uttrykk for, at dette
er nedfelt i protokollen.
Så vil jeg gi uttrykk for at det er
trist hvis utviklingen fortsetter, hvis det fortsetter
med en avrenning til Vansjø slik at vi får en
gjengroing og Vansjø ikke lenger kan være
en kilde til drikkevann. Det arbeider Regjeringen med å ta
på alvor.
Jeg stiller meg meget undrende til representantens
påstand om at landbruksministeren ikke var spesielt
inspirerende på denne turen. Jeg ble iallfall veldig inspirert
og gav sterkt uttrykk for at dette er en prioritert oppgave å fortsette
med. Men statsråden er også landbruksøkonom og
forstår godt hvordan bønder tenker når
de tenker økonomi. Det er så åpenbart
dokumentert at når en bonde lurer på om det er
fornuftig å gå over fra kornproduksjon
til permanent grasmark, som da må foredles gjennom dyr, så ligger
det et regnestykke til grunn. Man
gjør ikke dette av sin godhet, som Emil i Lønneberget
sier. Denne utredningen viser at dette ikke er lønnsomt.
Derimot finnes det andre alternativer som det er bedre
lønnsomhet i, og disse har vi styrket betydelig gjennom årets
jordbruksavtale, ikke minst gjennom melkeproduksjon
rett til kjøttpro-duksjon på storfe, såkalt
spesialisert ammekuproduksjon. Det håper vi mange bønder
vil bidra til. Og vi vil gjerne ha en dialog med landbruket
i området for å få mange til å ta
i bruk mulighetene.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg vil hevde at statsråden må gå inn
i dette samarbeidet med et litt annet perspektiv
enn det han gav uttrykk for da han var i Østfold. Det var slik at
da den forrige regjeringen startet dette samarbeidet
og gikk inn med bare noen få millioner
kroner på årets budsjett, så skapte det
en veldig velvilje hos landbruket i Østfold. Jeg vil gi dem ros
fordi de virkelig har klart å få ned avrenningen
med ganske mange tusen tonn allerede. De bevilgningene
som var ment å være en startbevilgning, skulle
følges opp med bevilgninger i de kommende årene.
Det var jo Venstre som gikk høyest
på banen og karakteriserte startbevilgningen som latterlig.
Da er det rart at landbruksministeren sa, da han var på besøk,
at dette var en engangsbevilgning, og at det ikke vil
bli fulgt opp med midler for kommende år.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at jeg må kunne
si at jeg på alle vis ved dette besøket – jeg
var faktisk til stede der under hele besøket – gav
uttrykk for at dette samarbeidet skulle styrkes.
Men det er ikke mulig for en statsråd som reiser
rundt, å love penger som ikke er bevilget
av Stortinget. Det vil komme i nye budsjetter. Jeg er sikker på at
hadde jeg gitt meg til å love bort penger som
Stortinget ikke hadde bevilget, så ville nok,
om ikke representanten Signe Øye spesielt reagerte, andre
i opposisjonen reagere på at dette
hadde ikke statsråden fullmakter til å gjøre.
Hovedpoenget er at vi nå med alle gode
krefter – og det må kjempes på mange fronter – får
ned avrenningen til Vansjø.
Jordbruket er en viktig bidragsyter
i denne avrenningen, og det er ønskelig at mange av disse
områdene nærmest vassdragene kan gå over
fra kornproduksjon, der det må pløyes eller åpnes
opp hvert år, til permanent grasmark – iallfall
for flere år – hvor røttene binder jordsmonnet.
Det kan man gjøre gjennom spesialisert grasproduksjon,
som er kostnadseffektiv, og det kan man gjøre gjennom dyr,
f.eks. ammekyr, som denne regjeringen i denne jordbruksavtalen har
gjort til virkelig god økonomi i motsetning til tidligere.
Dermed har det blitt et nytt alternativ til å bruke
grasarealet i dette området. Dette skal vi prøve å stimulere
så godt vi kan.