Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«I Aftenposten 18. mai i år
refereres en rapport fra Arbeidstilsynet som viser en svært
utstrakt bruk av overtid blant sykepleiere
ved Akershus universitetssykehus, der det bl.a. framkommer eksempler
på opptil 70 timer overtid pr. uke. Det er grunn til å tro
at en overdreven bruk av overtid er et generelt problem
i norsk helsevesen.
Hva vil statsråden gjøre
for å sørge for en betydelig reduksjon
i bruken av overtid ved norske sykehus?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykehusene har de senere år
hatt en vesentlig økning i antall behandlede pasienter.
Ventetider og antall pasienter som venter på behandling,
er betydelig redusert. Det har medført press på enkelte
personellgrupper, særlig grupper det er knapphet på,
og det har også hatt en kostnadsdrivende virkning.
En utstrakt bruk av overtid har forekommet ikke bare ved
Akershus universitetssykehus HF.
De regionale
helseforetakene er gjennom sykehusreformen gitt virkemidler for å samordne
virksomheten ved de ulike helseforetakene og dimensjonere aktiviteten i
forhold til de rammer de får. Samtidig er det de regionale
helseforetakenes ansvar å sørge for at virksomheten
i det enkelte helseforetak drives innenfor regelverkets
bestemmelser.
Jeg vet at de regionale
helseforetakene arbeider aktivt med dette, og at det også er
satt i verk tiltak for å avdempe uheldige effekter, slik
som utstrakt bruk av overtid er.
Både i Helse Øst og i andre
regionale helseforetak foretas det
vurderinger av hvilke tjenester som kan etableres i samarbeid
med private tilbydere. Situasjonen i det enkelte helseforetak og
behovet for eventuelle samordnings- og avlastningstiltak foretakene
imellom vurderes. Gjennom en slik styringsmodell har de regionale
helseforetakene gode virkemidler for å følge
opp dette på tvers av tidligere grenser.
Også på helseforetaksnivå kan
man iverksette tiltak mot uheldig overtidsbruk.
Ved Akerhus universitetssykehus har man besatt nye stillinger for å begrense
dette problemet.
Jeg vil samtidig understreke at virksomheten
i de regionale helseforetakene skal
tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget bevilger.
Det er de regionale helseforetakenes
ansvar å sørge for at ressursene utnyttes på en
optimal måte og gir mest og best mulig pasientbehandling.
Jeg forutsetter at tilsynsmyndigheter, bl.a.
fylkeslegene og Arbeidstilsynet, overvåker virksomhetene
og tar nødvendig tak i de avvik som måtte forekomme.
I spørretimen den 8. mai orienterte
jeg om arbeidet med Regjeringens rekrutteringsplan for helse- og
sosialpersonell. Jeg redegjorde bl.a. for hovedfokus i planen, som
er hjelpepleiere og omsorgsarbeidere
samt sykepleiere. Bedret rekruttering og større grad av
stabilitet i stillingene så vel i sykehus som
i kommunehelsetjenesten krever medvirkning fra alle aktører
med ansvar og myndighet i tjenesten. Som ledd i dette arbeidet har
vi derfor innledet samarbeid med Sosialdepartementet,
Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Sosial- og helsedirektoratet, arbeidsgiverforeningen NAVO
og de regionale helseforetak. Helsedepartementet ønsker
med dette samarbeidet sammen med de berørte
departementer og arbeidsgivere å finne fram til mulige
virkemidler som kan fremme rekruttering og stabilitet i yrkene.
Jeg har tro på at en slik felles satsing og samordning mellom
ansvarlige i helsetjenesten vil kunne
bedre helsepersonellsituasjonen i sykehusene
og i kommunene. Det er det som egentlig ligger i bunnen for det
problemet representanten Molvik reiser.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.
Eksempelet fra Akershus som var gjengitt i
Aftenposten, bekymrer meg veldig, ikke minst
fordi den omfattende bruken av overtid er utbredt ved de fleste
norske sykehus, noe helseministeren også bekreftet
i sitt svar. Dette har mange negative konsekvenser. For det første vil
bruken av overtid i et slikt omfang kunne gå ut over den
enkelte arbeidstakers helse, og den kraftige økningen i
sykefraværet i Akerhus tyder jo på det. For det
andre vil dette måtte gå ut over kvaliteten
på det arbeidet disse ansatte skal utføre overfor
pasienter. Og for det tredje må det være
en svært dyr og lite hensiktsmessig måte å drive sykehus
på.
Det er slik at mange sykepleiere
som går i deltidsstillinger, ønsker å jobbe
fullt, men får ikke utvidet sine stillinger.
Hadde de fått anledning til det, ville etter
min oppfatning åpenbart behovet for å bruke
overtid blitt redusert.
Hva kan helseministeren
gjøre for å rette på dette?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg langt på vei
deler de vurderinger som representanten Molvik gir av problemet
med utstrakt overtid. All overtid er ikke et problem,
det er en nødvendighet for at man kan ta unna
topper og kritiske situasjoner. Men systematisk og utstrakt overtid
bør man søke å unngå,
og jeg har redegjort for hvordan foretakene, også det
angjeldende foretak, arbeider med det.
Når det gjelder spørsmålet
om hele og delte stillinger, er det min oppfatning at
det er ønskelig at en både gjennom administrative
tiltak og gjennom de tarifforhandlinger som føres av partene,
får til at flere velger større stillinger enn
de mange deltidsstillinger og kombinasjoner av deltidsstillinger
som helsetjenesten er preget av.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Det er jo sånn at i tilknytning til
overtidsbruk er det også en annen utvikling på gang,
og det er bruken av vikarbyråer ved sykehusene. Både
for å skaffe nok sykepleiere
og for å ha en såkalt reserve av fleksibel arbeidskraft øker
bruken av slike vikarbyråer ved norske sykehus.
Jeg er klar over at noen arbeidstakere
velger å ta arbeid i vikarbyråer framfor å ha
fast ansettelse ved sykehusene, fordi det faktisk gir dem bedre
lønns- og arbeidsforhold. Slik jeg ser det, er dette likevel
en svært bekymringsfull utvikling, ikke minst
med tanke på den stabilitet og kontinuitet i pasientbehandlinga
som vi trenger.
Hvordan vurderer helseministeren
denne utviklinga? Og kommer statsråden til å treffe
tiltak som gjør at flere velger å ha fast ansettelse
ved sykehusene, slik de fleste egentlig ønsker, framfor å være
tilknyttet et vikarbyrå?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser på vikarbyråene som
et nyttig redskap til å avhjelpe kritiske bemanningssituasjoner, også i
norske sykehus. Men det er en dyr løsning, og
det er ikke den beste løsningen. Det
er ikke slik i Norge i dag at man kan komme
inn som sykepleier på en sykehusavdeling og gå rett
inn i de oppgavene som ligger der, uten erfaring og opplæring
nettopp i den type arbeid. Derfor er det ganske
krevende, og ofte vil det nok også oppleves
som ganske utfordrende for dem som allerede arbeider i
den avdelingen, at det leies inn dyre vikarer som de som
jobber der fast, må lære opp. Derfor
følger jeg denne utviklingen nøye. Jeg har bedt
om at mine medarbeidere holder seg orientert om hvordan
denne utviklingen er.
Når det gjelder de tiltak som representanten
Molvik etterlyser, ligger de kanskje på et annet plan enn
det rent administrative. Men ut fra de vurderinger jeg her har gitt, mener
jeg det er grunn til å overvåke hvordan denne situasjonen
utvikler seg.