Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil gjerne stille helseministeren
følgende spørsmål:
«I en av landets helseregioner har
man hatt planer om stengte fødeavdelinger, og man frykter
avvikling av et nylig opprettet psykiatrisk
senter. Samtidig får vi melding om usikkerhet vedrørende
ambulansetjenesten, dens finansiering og ansvar. Etter
den nye helselovgivningen er alt dette helseministerens ansvar.
Hvordan vil han sikre at alle livsnødvendige
funksjoner og tjenester ivaretas?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Gløtvold retter søkelyset
mot et viktig spørsmål om hvordan livsnødvendige
funksjoner ivaretas i de regionale
helseforetakene. Det nye foretakssystemet bygger på at
det i forhold til foretakene skal skje eierstyring som sikrer at ressursene
brukes i forhold til prioriterte helsepolitiske mål. Selv
med et desentralisert system for selve oppgaveløsningen
krever det sentrale helsepolitiske ansvaret jeg har, at
det må være styrings- og oppfølgingssystemer som
gir trygghet for at helsetjenesten
fungerer i samsvar med helsepolitiske mål og prioriteringer.
I helseforetaksloven er det etablert
et system der viktige saker skal bringes opp til departementet for
beslutning og dermed også blir politisk vurdert.
Samtidig er det viktig at ressursrammene er realistiske i forhold
til de målene som er satt. Den gjennomgang vi har hatt
av foretakenes ressurssituasjon, medfører at det nå ligger
forslag til behandling i Stortinget om tilleggsbevilgning på nærmere
1,8 milliarder kr og i tillegg en låneramme til
investeringer på 1 milliard kr.
Jeg skal ikke kommentere disse sidene
ytterligere her, men sette søkelyset på den viktige
rolle som tilsynssystemet har, altså Statens helsetilsyn
og fylkeslegene. Deres arbeid kommer ikke til
erstatning for det ansvaret som hviler på Helsedepartementet
som eier og på foretakene som utøvere.
Disse institusjonene har en viktig tilsynsrolle i forhold til at
lovens krav om forsvarlige tjenester oppfylles. Når staten
har blitt eier av foretakene, er det særlig viktig
at tilsynsarbeidet skjer i en selvstendig og autonom posisjon. Jeg
ser på denne tilsynsfunksjonen som et viktig sikkerhetsnett
for at lovkrav oppfylles, og at livsnødvendige funksjoner
og tjenester ivaretas. Det reduserer på ingen måte
det ansvaret som ligger i «linjen», fra eier
og ut til regionale helseforetak og
lokale helseforetak, men det er et viktig supplement
at tilsynsmyndigheten har et kontinuerlig søkelys på tjenestenes forsvarlighet.
Regjeringen vil styrke denne tilsynsfunksjonen,
bl.a. ved å foreslå lovendringer som gir tilsynsmyndighetene sanksjonsmidler
overfor sykehusene.
Overordnet politisk ansvar for ressursrammen,
målrettet eierstyring og tydelig ansvarsplassering
i foretakene og et sterkt og uavhengig tilsyn skal samlet sikre
forsvarlige helsetjenester.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker helseministeren
for svaret.
Jeg er enig i at en sterk tilsynsmyndighet
er viktig. Nå er det imidlertid slik at man har et problem
med habiliteten her, etter mitt mening. Når man
har et statlig finansiert helsevesen og en statlig styrt og ansvarsbundet
tilsynsmyndighet, kan man få en inhabilitetsproblematikk her
og et forhold til lojalitet og øverste arbeidsgiver
som kan være vanskelig. Derfor håper
jeg at det blir brakt klarhet i den selvstendige rollen som tilsynsmyndigheten skal
ha, og at også sanksjonsmulighetene kommer, for her
skal en statlig myndighet gi sanksjoner til statlig drift. – Det
får være nå.
Jeg synes at mankoen i driftsbudsjettene til
helseregionene viser at man ikke har sikkerhet
for ambulansetjenesten. I Helse Vest mangler de 8 mill. kr
til ambulansene. I psykiatriplanen er det sagt at vi skal ha en
utbygging bl.a. av distriktspsykiatriske sentre, noe som det nå er
reist tvil om i enkelte regioner og fylker. Det har blitt vedtatt
planer, men disse er lagt på is eller står
i fare for å kunne bli avviklet, som i Helse
Nord.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg ta en del av de påstandene
som her kommer.
For det første når
det gjelder tilsynsmyndighetenes uavhengighet: Det er ikke
noe nytt at Statens helsetilsyn har tilsyn med statssykehus. Det
har de hatt før. Det nye er at de får tilsyn med
flere statssykehus. Og jeg forsikrer om at Statens helsetilsyn har
en fri og uavhengig rolle, og den vil bli styrket når de
får sanksjonsmuligheter utover dem de har i dag.
For det andre når det gjelder
det representanten Gløtvold kaller «mankoen i
driftsbudsjettene»: Ja, vi har nettopp gjort
det vi sa til Stortinget at vi skulle gjøre, nemlig gått
igjennom driftsbudsjettene og investeringsbudsjettene og foreslått
for Stortinget en betydelig styrking av disse. Det ligger nå i
Stortingets hender å avgjøre om dette er tilstrekkelig.
For det tredje er det slik at i den
samme proposisjonen som vi har fremmet for Stortinget om sykehusøkonomien,
har vi gjort det klinkende klart at opptrappingsplanen innenfor
psykisk helse skal følges opp, også investeringsplanene.
Og vi har nettopp vinklet bevilgningsforslaget slik at
hoveddelen av pengene skal gå til å styrke basis
i foretakene, som er finansieringsgrunnlaget for psykiatrien.
Så hvis representanten Gløtvold
går nærmere inn i den proposisjonen jeg nå har
referert til, vil han finne svar nettopp på de
spørsmålene han reiser.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det står allikevel ikke
annerledes til enn at 2,6 milliarder kr var underskuddet
og driftsbehovet i fjor, og av det dekker man inn drøyt 1,7 milliarder
kr. Og så kommer kravet om effektiviseringsinntjening,
innsparing på effektivitet.
Vi vet at en allerede er veldig stresset i
forhold til psykiatriutbygging, i forhold til andre viktige
medisinske områder
og ikke minst i forhold til akuttmedisin. I akuttmeldingen
og det som er gjort av utredningsarbeid av SINTEF, sies
det at det er behov for 224 mill. kr for at en skal
kunne følge opp de intensjonene man har der. De midlene
burde egentlig legges oppå det behovet som helseregionene
nå har redegjort for, for at man skal kunne ha en rimelig
dekning for at akuttmedisinsk beredskap, herunder ambulansetjenesten,
blir godt nok ivaretatt. Og det er slik at tiden teller for at liv
skal reddes. Det kan skje i morgen så vel som
neste år. Jeg mener at noen av disse midlene
burde inn nå og ikke først neste år.
Dessuten sitter helseministeren
med hovedansvaret her, for å referere til Jan Grund, som
er en av ideologene bak den nye organiseringen. Det er klart at
da må helseministeren også ta
ansvar for at det bevilges nok penger fra Regjeringens side, og ikke bare
skyve det over på Stortinget.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det har da virkelig også helseministeren
gjort. Jeg har lagt fram en proposisjon for Stortinget med konklusjoner
om hva jeg mener bør bevilges for at foretakene
skal ha tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å gjennomføre
sitt oppdrag. Jeg har ikke foregitt Stortinget at det
i denne omgang skulle bevilges penger til den oppgradering av de
akuttmedisinske tjenestene som ligger i Stortingets behandling av
akuttmeldingen. Derimot har jeg varslet Stortinget om at det er
foretatt en utredning, som representanten Gløtvold viste
til, og at vi vil komme tilbake i budsjettet for 2003 når det
gjelder oppfølgingen av det.
Jeg hører det som blir sagt her når
det gjelder antydninger om at helseministeren ikke
tar ansvar for oppfølging av foretakenes økonomi.
Jeg mener at det jeg nå har sagt, viser at slike
antydninger faller på sin egen urimelighet.