Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til statsråden:
«Bergens Tidende skriver 9. november
om en 92 år gammel leietaker som blir
satt på gaten av utleier. Utkastelsen gjelder også to
andre eldre kvinner, den ene har bodd i leiligheten
sin i 30 år. Å bli kastet ut fra boligen sin oppleves naturlig
nok som en svært stor belastning for mennesker i så høy
alder, og det er vanskelig for dem å finne
andre løsninger.
Vil statsråden ta initiativ
til å forbedre oppsigelsesvernet i husleieloven for eldre
leietakere?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg vil først få opplyse
om at jeg ikke har nærmere kjennskap til den
aktuelle utkastelsessaken som det vises til, utover det som står
i Bergens Tidende. Derfor vil jeg ikke kommentere denne
nærmere. Jeg kan imidlertid opplyse
om at departementet ikke har planer om å endre
bestemmelsene som gjelder oppsigelse av husleieavtaler generelt,
og heller ikke for eldre leiere.
Ved utformingen av bestemmelser om oppsigelse
må forskjellige interesser veies opp
mot hverandre. På den ene siden må utleieren kunne
si opp husleieavtalen når det er til stede en saklig
grunn for det. Dersom dette blir for vanskelig, vil virkningen kunne være
at mange huseiere ikke lenger ønsker å leie
ut. Det vil føre til at det samlede tilbudet
av boliger blir mindre. Det ville være lite ønskelig.
På den andre siden må bestemmelsene
være utformet slik at leierne blir vernet mot oppsigelser
som ikke er saklig begrunnet. Bestemmelsene
må også i tilstrekkelig grad ivareta
svake gruppers interesser. Dette ble forsøkt ivaretatt
da loven i sin helhet ble revidert i 1999.
Etter gjeldende bestemmelser er det
forskjell på tidsbestemte og tidsubestemte husleieavtaler.
En tidsbestemt avtale opphører etter det tidspunktet
som er avtalt på forhånd, mens en tidsubestemt
avtale opphører etter oppsigelse. Skal en utleier
si opp et tidsubestemt boligleieforhold, må det foreligge
saklig grunn for dette. Protesterer leieren på oppsigelsen,
må utleieren reise søksmål mot leieren
for å få oppsigelsen prøvd. Retten
vil først prøve om oppsigelsen er lovlig. Selv
om oppsigelsen er lovlig, kan retten likevel
sette oppsigelsen til side dersom den ut fra en vurdering
av begge parters forhold mener at den vil virke urimelig.
Dette kan likevel ikke gjøres dersom retten
kommer til at oppsigelsen skyldes vesentlig mislighold. Dette oppsigelsesvernet
sikrer at utleieren ikke uten videre kan si opp husleieavtalen
og få leieren kastet ut. Retten vil
sikre leieren retten til videre leie dersom
oppsigelsen er urimelig. Videre leie vil også være
sikret dersom utleieren ikke reiser søksmål
for å få oppsigelsen prøvd.
I samarbeid med Sosialdepartementet
og Justisdepartementet har Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet
et rundskriv om boligsosialt arbeid, herunder bistand til å mestre
boforhold. I rundskrivet viser vi til forskjellige tiltak og virkemidler
som kommunene og andre organer kan gå i gang
med, og som kan medvirke til at antallet utkastelser går
ned. Mange utkastelser kunne ha vært unngått dersom alle
de berørte instanser, bl.a. sosialkontorene, hadde kommet
inn på et tidligere tidspunkt.
Kari
Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg merker meg at statsråden gir en
innføring i husleieloven generelt, og selv om det er viktig
nok, er det vel ikke akkurat så relevant for
den aktuelle saken. Statsråden sier at hun ikke vil
kommentere denne saken spesielt, men det må gå an å be
om å få en mer generell vurdering av denne typen
tilfeller og få vite om statsråden mener
det er et problem at eldre leietakere er så sårbare
som de er på leiemarkedet i dag, tatt i betraktning at
de på dette markedet stiller særlig ressurssvakt, både
i form av deres små muligheter til å komme
inn på markedet som eiere, og de store fysiske og psykiske
belastninger som er knyttet til det å måtte flytte i
så høy alder.
Jeg synes det er på sin plass å få høre
statsrådens vurdering her av om det handler om manglende
politiske muligheter til å gjøre endringer, eller
om det er slik at hun faktisk mener at dette er det ikke
nødvendig å gjøre noe med.
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at dagens husleielov gir
leietakere et godt rettsvern, ikke minst fordi det er utleier
som må ta rettslige initiativ for en
eventuell utkastelse og for å begrunne at en
oppsigelse er saklig.
Jeg mener at vi bør være
veldig varsomme med å lage vanskeligheter i forhold
til utleiesituasjoner hvis vi ønsker å ha
et fungerende utleiemarked i Norge. Derfor er det viktig at vi ikke
lager nye vanskeligheter i forhold til leiesystemet som gjør
at det blir vanskeligere og mindre interessant å leie
ut.
Så er det altså slik at en
tidsubestemt leieavtale, som jeg antar at saken må gjelde,
selv om jeg ikke har grunnlag for å kunne si
det sikkert, er veldig klart regulert i forhold til når
oppsigelsene kan skje. En tolkning av det regelverket
vi har, vil ligge til domstolene. Domstolene kan ta nærmere
hensyn bl.a. til spørsmål om alder, men det er
en føring som domstolene selv må legge. Det mener
jeg at det lovverket vi har, er tilstrekkelig til å gi
rammene for.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret. Det er jo klart og greit:
Statsråden ønsker ikke å gjøre noen
ting for å hjelpe mennesker som er i den situasjonen det
her er snakk om. Statsråden nevner at forskjellige interesser
må veies opp mot hverandre. Jeg har lyst til å spørre
om jeg forstår statsråden rett hvis jeg antar
at det er slik at utleiers interesser her må veie
tyngre enn interessene til eldre leietakere.
Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det var en usaklig vurdering.
Jeg mener at rettsforholdet for leietakere
når det gjelder tidsubestemte avtaler, er godt i Norge.
Det gir gode garantier for leieforholdene, men vi må samtidig
sørge for at vi ikke har incentiver som virker
mot å få leiligheter ut på leiemarkedet.
Et sterkere vern enn det vi i dag har i loven, ville kunne medføre
at det blir færre som var interessert
i å leie ut leiligheter. Det ville bety et mindre leiemarked,
og jeg har oppfattet i hvert fall andre representanter
fra SV slik at det er viktig at vi får et større
leiemarked i Norge. Da må vi også ha
en situasjon hvor man f.eks. ved salg eller
ved ombygging eller ved klart mislighold av en leieavtale – og
de tre forholdene er nevnt konkret i forhold til loven – har
mulighet for oppsigelse av leiekontrakter.
Presidenten: Spørsmål 20 er
allerede besvart.