Stortinget - Møte onsdag den 20. november 2002 kl. 10

Dato: 20.11.2002

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 19

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsråden:

«Bergens Tidende skriver 9. november om en 92 år gammel leietaker som blir satt på gaten av utleier. Utkastelsen gjelder også to andre eldre kvinner, den ene har bodd i leiligheten sin i 30 år. Å bli kastet ut fra boligen sin oppleves naturlig nok som en svært stor belastning for mennesker i så høy alder, og det er vanskelig for dem å finne andre løsninger.

Vil statsråden ta initiativ til å forbedre oppsigelsesvernet i husleieloven for eldre leietakere?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil først få opplyse om at jeg ikke har nærmere kjennskap til den aktuelle utkastelsessaken som det vises til, utover det som står i Bergens Tidende. Derfor vil jeg ikke kommentere denne nærmere. Jeg kan imidlertid opplyse om at departementet ikke har planer om å endre bestemmelsene som gjelder oppsigelse av husleieavtaler generelt, og heller ikke for eldre leiere.

Ved utformingen av bestemmelser om oppsigelse må forskjellige interesser veies opp mot hverandre. På den ene siden må utleieren kunne si opp husleieavtalen når det er til stede en saklig grunn for det. Dersom dette blir for vanskelig, vil virkningen kunne være at mange huseiere ikke lenger ønsker å leie ut. Det vil føre til at det samlede tilbudet av boliger blir mindre. Det ville være lite ønskelig. På den andre siden må bestemmelsene være utformet slik at leierne blir vernet mot oppsigelser som ikke er saklig begrunnet. Bestemmelsene må også i tilstrekkelig grad ivareta svake gruppers interesser. Dette ble forsøkt ivaretatt da loven i sin helhet ble revidert i 1999.

Etter gjeldende bestemmelser er det forskjell på tidsbestemte og tidsubestemte husleieavtaler. En tidsbestemt avtale opphører etter det tidspunktet som er avtalt på forhånd, mens en tidsubestemt avtale opphører etter oppsigelse. Skal en utleier si opp et tidsubestemt boligleieforhold, må det foreligge saklig grunn for dette. Protesterer leieren på oppsigelsen, må utleieren reise søksmål mot leieren for å få oppsigelsen prøvd. Retten vil først prøve om oppsigelsen er lovlig. Selv om oppsigelsen er lovlig, kan retten likevel sette oppsigelsen til side dersom den ut fra en vurdering av begge parters forhold mener at den vil virke urimelig. Dette kan likevel ikke gjøres dersom retten kommer til at oppsigelsen skyldes vesentlig mislighold. Dette oppsigelsesvernet sikrer at utleieren ikke uten videre kan si opp husleieavtalen og få leieren kastet ut. Retten vil sikre leieren retten til videre leie dersom oppsigelsen er urimelig. Videre leie vil også være sikret dersom utleieren ikke reiser søksmål for å få oppsigelsen prøvd.

I samarbeid med Sosialdepartementet og Justisdepartementet har Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet et rundskriv om boligsosialt arbeid, herunder bistand til å mestre boforhold. I rundskrivet viser vi til forskjellige tiltak og virkemidler som kommunene og andre organer kan gå i gang med, og som kan medvirke til at antallet utkastelser går ned. Mange utkastelser kunne ha vært unngått dersom alle de berørte instanser, bl.a. sosialkontorene, hadde kommet inn på et tidligere tidspunkt.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg merker meg at statsråden gir en innføring i husleieloven generelt, og selv om det er viktig nok, er det vel ikke akkurat så relevant for den aktuelle saken. Statsråden sier at hun ikke vil kommentere denne saken spesielt, men det må gå an å be om å få en mer generell vurdering av denne typen tilfeller og få vite om statsråden mener det er et problem at eldre leietakere er så sårbare som de er på leiemarkedet i dag, tatt i betraktning at de på dette markedet stiller særlig ressurssvakt, både i form av deres små muligheter til å komme inn på markedet som eiere, og de store fysiske og psykiske belastninger som er knyttet til det å måtte flytte i så høy alder.

Jeg synes det er på sin plass å få høre statsrådens vurdering her av om det handler om manglende politiske muligheter til å gjøre endringer, eller om det er slik at hun faktisk mener at dette er det ikke nødvendig å gjøre noe med.

Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at dagens husleielov gir leietakere et godt rettsvern, ikke minst fordi det er utleier som må ta rettslige initiativ for en eventuell utkastelse og for å begrunne at en oppsigelse er saklig.

Jeg mener at vi bør være veldig varsomme med å lage vanskeligheter i forhold til utleiesituasjoner hvis vi ønsker å ha et fungerende utleiemarked i Norge. Derfor er det viktig at vi ikke lager nye vanskeligheter i forhold til leiesystemet som gjør at det blir vanskeligere og mindre interessant å leie ut.

Så er det altså slik at en tidsubestemt leieavtale, som jeg antar at saken må gjelde, selv om jeg ikke har grunnlag for å kunne si det sikkert, er veldig klart regulert i forhold til når oppsigelsene kan skje. En tolkning av det regelverket vi har, vil ligge til domstolene. Domstolene kan ta nærmere hensyn bl.a. til spørsmål om alder, men det er en føring som domstolene selv må legge. Det mener jeg at det lovverket vi har, er tilstrekkelig til å gi rammene for.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret. Det er jo klart og greit: Statsråden ønsker ikke å gjøre noen ting for å hjelpe mennesker som er i den situasjonen det her er snakk om. Statsråden nevner at forskjellige interesser må veies opp mot hverandre. Jeg har lyst til å spørre om jeg forstår statsråden rett hvis jeg antar at det er slik at utleiers interesser her må veie tyngre enn interessene til eldre leietakere.

Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det var en usaklig vurdering.

Jeg mener at rettsforholdet for leietakere når det gjelder tidsubestemte avtaler, er godt i Norge. Det gir gode garantier for leieforholdene, men vi må samtidig sørge for at vi ikke har incentiver som virker mot å få leiligheter ut på leiemarkedet. Et sterkere vern enn det vi i dag har i loven, ville kunne medføre at det blir færre som var interessert i å leie ut leiligheter. Det ville bety et mindre leiemarked, og jeg har oppfattet i hvert fall andre representanter fra SV slik at det er viktig at vi får et større leiemarked i Norge. Da må vi også ha en situasjon hvor man f.eks. ved salg eller ved ombygging eller ved klart mislighold av en leieavtale – og de tre forholdene er nevnt konkret i forhold til loven – har mulighet for oppsigelse av leiekontrakter.

Presidenten: Spørsmål 20 er allerede besvart.