Hans Kristian Hogsnes (H) (ordfører for saken): Det er sent, og jeg skal være kort.

Det er en enstemmig kommunalkomite som anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke til vedtaket i EØS-komiteen om deltakelse for EØS/EFTA-statene i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsettingen. Sysselsettingsprogrammet ble vedtatt av EU den 10. juni i år og har som formål å fremme samarbeid og utveksling av informasjon om sysselsettingspolitikken. Dette er en videreføring av EU-programmet om analyse, forskning og samarbeid på sysselsettings- og arbeidsmarkedsområdet for perioden 1998–2000, der Norge deltok med gode erfaringer.

Målsettingene i EUs sysselsettingsstrategi er i hovedsak sammenfallende med norske mål på området. Særlig interessant er de ulike prosessene i EU for utveksling av informasjon og god praksis og utvikling av metoder og instrument for oppfølging og vurdering av strategien. Det er kort og godt nyttig for Norge å delta i programmet, fordi det gir oss, både myndigheter og organisasjoner, tilgang til den metode og kunnskapsutvikling som finner sted innenfor rammen av sysselsettingsstrategien i EU.

Flertallet i kommunalkomiteen, representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker i innstillingen også betydningen av at Norge gjennom deltakelsen i dette EU-programmet får muligheten til å ta del i EUs sysselsettingsstrategi, som ikke omfattes av EØS-avtalen. Denne strategien er en sentral del av EUs såkalte Lisboa-strategi, som skal utvikle verdens mest konkurransekraftige og kunnskapsbaserte marked på et bærekraftig og sosialt grunnlag. Det er etter min mening svært viktig for Norge å delta i denne kunnskapsutviklingen for å kunne stimulere sysselsettingen også her i landet på en best mulig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se side 1221)

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Det skal voteres over sakene nr. 4–6.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 2–9, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 10–33, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 34 og 35, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet.

Det voteres først over rammeuavhengige mindretallsforslag.

Forslagene nr. 34 og 35, fra Senterpartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa opprette ein eigen tilskotspost for å fremje interkommunalt samarbeid i samband med kommuneproposisjonen for 2004.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget forslag om at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerkt eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidierte bustader underlagt prisregulering.»

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10–33, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbindelse med fylkes- og kommunevalget i 2003 avholdes det en folkeavstemming om fylkeskommunens videre eksistens.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre krav om disponering av egen egnet bolig for den herboende ektefellen som betingelse for familiegjenforening i Norge med utenlandsboende ektefelle.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening i Norge for ektepar med mindre begge ektefeller har fylt 24 år.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening for utenlandske ektefeller når det dreier seg om tvangsekteskap.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om at familiegjenforening skal skje i det land der en familie totalt sett har størst tilknytting.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk med makt.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert budsjett om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 16 000 til 8 000.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en «hurtigparagraf» i utlendingsloven slik at asylsøknader som er «åpenbart grunnløse» avslås uten ankerett. Asylsøkere fra medlemsland i Europarådet skal avhøres på ankomststedet umiddelbart, og avgjørelsen skal som hovedregel tas umiddelbart etter at avhøret er sluttført. Dersom dette av praktiske grunner er vanskelig, skal asylsøkeren holdes i forvaring til avgjørelsen tas.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fjerne «15-måneders- regelen for opphold på humanitært grunnlag», uten unntak.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen intensivere etablering av «utvidede», lukkede UDI-mottak.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres sterk begrensning i bevegelsesfriheten eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at asylsøknader blir å rette til norske utenriksstasjoner eller til myndighet ved norsk grense.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Senter mot etnisk diskriminering.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Utlendingsnemnda.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Sametinget.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sørger for at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad umiddelbart sendes ut av landet.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen endre mandatet til planlovutvalget slik at ny plandel i plan- og bygningsloven baseres på at fylkesplanlegging avvikles.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.50.28)

Presidenten: Det voteres så over forslagene 2–9, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en ordning hvor fylkeskommunene kompenseres over 5 år med en sum tilsvarende det underskuddet fylkeskommunene har opparbeidet i sykehussektoren i 2001, og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt inn igjen i fylkeskommunen, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for.

Første avdrag legges inn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for forsøk med friare lokalt skattøre. Målsettinga med ei slik ordning må vere at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å stille i bero effektuering av vedtak basert på bestemmelsen om oppholdstillatelse for kvinner etter samlivsbrudd eller de som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse inntil gjennomgangen av lovverket er gjennomført.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA- godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases utover en periode på inntil 3 år.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om einslege sin livssituasjon. Saka bør m.a. innehalde ei vurdering av særskilde bustadpolitiske tiltak samt ei vurdering av korleis offentlege avgifter kan utformast etter eit system som hindrar uønskte økonomiske forskjellar.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge frem forslag for Stortinget for å gradvis åpne bostøtteordningen for enslige med samværsrett med barn, andre enslige og øvrige husholdninger.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 74 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.50.50)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om ei statleg låneordning eller ei fondsordning som gjer at kommunane kan dekkje pensjonspliktene sine. Formålet med ei slik ordning er at kommunar og fylkeskommunar kan låne midlar av staten eller trekkje på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake eller inn til fondet når pensjonspremien er under gjennomsnittet. Det skal ikkje takast omsyn til kommunane og fylkeskommunane sin bruk av ordninga når den økonomiske situasjonen i kommunane blir vurdert i forhold til retten til å ta opp andre lån i marknaden.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.51.06)

Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 6.

Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 6

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
500		Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
	1	Driftsutgifter	163 166 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	9 549 000
	22	KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkes- kommunene, kan overføres	1 142 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 481 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	18 019 000

502		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	29 000 000

503		Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503)
	1	Driftsutgifter	10 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 500 000

520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
	1	Driftsutgifter	372 980 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 051 220 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	66 070 000

521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	2 865 811 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	41 850 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 440 000
	71	Kunnskapsutvikling, kan overføres	44 333 000
	72	Tilbakevending for flyktninger, kan overføres	11 300 000
	73	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	22 420 000
	74	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.	1 560 000
	75	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet	31 200 000

522		Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)
	1	Driftsutgifter	6 300 000

523		Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523)
	1	Driftsutgifter	3 800 000

524		Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
	1	Driftsutgifter	91 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	13 370 000
526		Nasjonale minoriteter
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	2 805 000

540		Sametinget (jf. kap. 3540)
	50	Sametinget	129 800 000
	54	Avkastning av Samefolkets fond	4 650 000

541		Tilskudd til samiske formål
	70	Tilskudd til samiske formål	1 300 000
	72	Samisk språk, informasjon, o.a.	2 500 000

542		Kompetansesenter for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	1 900 000

551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 116 500 000

552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.	10 000 000
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling	287 000 000

580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	1 932 800 000

581		Bolig- og bomiljøtiltak
	60	Handlingsprogram for Oslo indre øst	50 000 000
	71	Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres	74 000 000
	73	Tilskudd til opplysning, informasjon m.m.	2 200 000
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres	665 000 000
	78	Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres	36 100 000
	79	Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres	10 400 000

582		Skoleanlegg
	60	Rentekompensasjon	192 000 000

585		Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 3585)
	1	Driftsutgifter	4 650 000

586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	60	Oppstartingstilskudd, kan overføres	1 943 900 000
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 266 400 000

587		Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)
	1	Driftsutgifter	34 700 000

1570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
	1	Driftsutgifter	267 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 700 000

1571		Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 4571)
	1	Driftsutgifter	120 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	800 000
	70	Tilskudd til Norsk Brannvern Forening	1 500 000
	71	Tilskudd til Norsk Elektrotekniske Komité	2 700 000

1573		Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573)
	1	Driftsutgifter	60 761 000
	21	Oppdrag	6 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 064 000

1574		Arbeidsforskningsinstituttet
	70	Tilskudd til AFI AS	2 000 000

1575		Forskning og utredning
	21	Forsknings- og utredningsoppdrag, m.m., kan overføres	9 000 000
	50	Norges forskningsråd	40 200 000
	70	Tilskudd til forskning og informasjon	800 000

1577		Norges brannskole (jf. kap. 4577)
	1	Driftsutgifter	43 244 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 000 000

1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter	1 759 039 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 767 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	48 760 000

1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
	21	Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres	23 148 000
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres	1 203 609 000
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70	2 749 851 000
	73	Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71	72 178 000
	74	Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning	37 404 000

1595		Ventelønn mv. (jf. kap. 4595)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	440 000 000

2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	1	Driftsutgifter	262 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 000 000
	72	Rentestøtte	32 000 000
		Totale utgifter		19 833 341 000

Inntekter
3520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
	2	Gebyr nødvisum	90 000
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	504 586 000

3521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
	1	Tilbakevending for flyktninger	11 300 000
	3	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet	30 496 000
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	30 994 000

3540		Sametinget (jf. kap. 540)
	51	Avkastning av Samefolkets fond	4 650 000

3585		Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 585)
	1	Gebyrer	200 000

3587		Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)
	4	Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett	12 700 000

4570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570)
	1	Diverse inntekter	1 668 000
	4	Kjemikaliekontroll, gebyrer	4 200 000
	5	Tvangsmulkt	1 600 000
	7	Byggesaksbehandling, gebyrer	13 100 000

4571		Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 1571)
	2	Gebyrer	96 600 000

4573		Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573)
	1	Laboratorievirksomhet	1 000 000
	2	Informasjon, kurs og tjenesteyting	1 100 000
	3	Oppdrag	6 900 000

4577		Norges brannskole (jf. kap. 1577)
	1	Diverse inntekter	7 400 000

4590		Aetat (jf. kap. 1590)
	4	Salgsinntekter m.m.	356 000
	80	Innfordret misbruk av dagpenger	30 000 000
	81	Innfordret feilutbetalte attføringsytelser	14 000 000

4594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594)
	2	Opplæringstjenester	1 777 000
	60	Refusjon fra Verdal kommune	9 600 000

4595		Ventelønn mv. (jf. kap. 1595)
	1	Refusjon statlig virksomhet mv.	86 000 000

5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	1	Gebyrer m.m.	32 826 000

5327		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv.
	50	Tilbakeføring av tilskudd	70 000 000
	51	Tilbakeføring av tapsfond	20 000 000

5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	80	Renter	7 341 000 000
		Totale inntekter		8 334 143 000

II Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 522 post 1	kap. 3522 post 1
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

III Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	71	Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet	40,6 mill. kroner
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger	200,1 mill. kroner
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	60	Oppstartingstilskudd	3 161,5 mill. kroner

IV Husbankens avdragsvilkår

Stortinget samtykker i at punkt 1.2 Avdragsvilkår i gjeldende bestemmelser om Husbankens rente- og avdragsvilkår av 14. desember 1995, jf. St.prp. nr. 16 (1995-96) Om endringar i Husbankens rente- og avdragsvilkår og Innst. S. nr. 83 (1995-96), endres til "Lån til utleieboliger kan ha en samla løpetid på inntil 50 år.".

V Bustadordninga

Stortinget samtykkjer i at stortingsvedtaket av 12. juni 1972 om ordning med bustønad, § 2 Boliger, med seinare endringar, blir endra til:

§ 2 Boliger som omfattes av bostøtteordningen:

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 pst. gjelder ikke noen bostedsavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester mv. § 4-2 bokstav d.

For barnefamilier stilles ingen finansieringskrav til boligen.

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 pst. gjelder følgende finansieringskrav til boligen:

1. Boliger som er oppført med lån frå Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken, jf. lov av 30. oktober 1947 om omorganisering av Bustadbanken, så lenge lånet hviler på boligen.
2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken og som er innvilget i 1963 eller seinare. Dette gjelder også boliger som har ut-bedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.
3. Kommunale leieboliger og leieboliger som er underlagt leieregulering etter kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering mv. for boliger, samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8. april 1940.
4. Boliger som har etableringslån, boligtilskudd eller startlån fra Husbanken. Dette gjelder også boliger som har etableringslån eller startlån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.
5. Omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd fra Husbanken.
6. Alle boliger i borettslag.

VI Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1570 post 1	kap. 4570 postene 1, 6, 7
kap. 1571 post 1	kap. 4571 post 6
kap. 1573 post 1	kap. 4573 post 2
kap. 1573 post 21	kap. 4573 post 3
kap. 1577 post 1	kap. 4577 post 1

VII Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

VIII Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1594		Arbeidsmarkedstiltak
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak	363,781 mill. kroner
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak	533,782 mill. kroner

IX Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

X Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings- instituttet AS

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å:

1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS.
2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 90 Salg av aksjer.

XI

Stortinget ber Regjeringen gi Human Rights Service etter søknad prosjektutviklingsmidler på 1,1 mill. kroner fra kap. 521 post 71 Kunnskapsutvikling.

Presidenten: Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak innstillingen. Presidenten går ut fra at de andre partiene ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 40 stemmer(Voteringsutskrift kl. 23.51.45)

Presidenten: Vi skal nå ta for oss rammeområde 7.

Komiteen hadde innstillet:B. Rammeområde 7

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2540		Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	36 000 000

2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning	8 023 500 000

2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilg- ning	470 000 000

2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning	6 908 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning	1 935 000 000
		Totale utgifter		17 372 500 000



Inntekter
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
	2	Dividende	100 000 000

5705		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
	1	Refusjon dagpenger	18 000 000
		Totale inntekter		118 000 000

Presidenten: Også her er det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som står bak innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 41 stemmer(Voteringsutskrift kl. 23.52.11)

Presidenten: Da gjenstår det å votere over C. Rammeuavhengige vedtak.

Presidenten vil først la votere over innstillingens I, II, III, V og VI, deretter over IV og VII til og med XVIII og til slutt over XIX.

Komiteen hadde innstillet:C. Rammeuavhengige vedtak

I

Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2004 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2003.

II

Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesentre, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.

III

Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:

fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet
nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring av disse.

V

Stortinget ber Regjeringen utforme regelverk som sikrer at barn og barnefamilier ikke blir henvist til å bo på hospits.

VI

Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.52.53)Videre var innstillet:

IV

Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunens disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

VII

Stortinget ber Regjeringa yte storbytilskot til kommunar som har tilsvarande utgifter til rusfeltet og psykiatri som dei fire storbykommunane. Det skal brukast same fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

VIII

Stortinget ber Regjeringa bidra til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk.

IX

Stortinget ber Regjeringa i samarbeid med kommunesektoren å stipulere den gjennomsnittlege pensjonspremien i 2003 og 2004 og fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og i kommuneproposisjonen for 2004 om korleis det skal takast omsyn til denne premien.

X

Stortinget ber Regjeringa i den forventa løns- og prisveksten for kommunesektoren ta omsyn til andre forhold enn lønsveksten som har relevans for pensjonskostnader i kommunesektoren. Følgjande forhold må det leggjast vekt på:

Auka pensjonskostnader knytt til eit auka tal uføre.
Auka pensjonskostnader knytt til ein aukande del eldre arbeidstakarar og andre underliggjande demografiske forhold.
Statleg initierte endringar i pensjonsreglane (samordningsreglane, utrekningsreglane i folketrygda og i dei forventa tenestepensjonsordningane).

Stortinget ber Regjeringa også vurdere å ta omsyn til eventuelle andre forhold som har noko å seie for pensjonskostnadene i kommunesektoren.

XI

Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å fremme forslag om korleis auken i dei gjennomsnittlege pensjonskostnadene kan løysast.

XII

Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om ei permanent ordning om korleis svingingane i pensjonspremiar i kommunesektoren kan jamnast ut over tid.

XIII

Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med kommunane om ein plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene for og dei økonomiske konsekvensane av ein slik plan må leggjast fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

XIV

Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om kompensasjon til Rødøy kommune for ikkje-utbygging av Melfjordvassdraget. Det blir lagt til grunn at kompensasjonen skal liggje innanfor dei økonomiske rammer som har vore gjeldande for denne ordninga.

XV

Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for rutinar ved saksutgreiinga som sikrar at konsekvensane for distriktspolitikken kjem med som ein del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjere om politikken innanfor ulike samfunnsområde skal leggjast om.

XVI

Stortinget ber Regjeringa etablere ein nasjonal erfaringsbase/idébank der erfaringar frå gode lokale og regionale samarbeidsprosjekt vert samla og formidla til andre.

XVII

Stortinget ber Regjeringen om at ordningen med Startlån blir innrettet slik at:

risikoen for stat og kommune blir sidestilt, slik at stat og kommune hver tar 50 pst. risiko fra første krone
kommunen kan gi Husbanken ansvaret for forvaltning for Startlånet etter at kommunen har innvilget lånet.

XVIII

Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig å legge fram en sak om bekjempelse av svart arbeid, der alle etater og kontrollorganer som har en rolle i dette arbeidet gås igjennom med sikte på å avdekke behov for kontrollressurser, lov- eller forskriftsendringer og behov for nye rutiner.

Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling ble med med 53 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.53.31)

Videre var innstillet:

XIX Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2003. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2003, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.53.58)

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet:

Stortinget samtykker i godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 89/2002 av 25. juni 2002 om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskapet med omsyn til innverknaden til arbeidstakarane.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstillet:

Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen om deltaking for EØS/EFTA- statane i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006).

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2002 kl. 10

Sak nr. 6

Talarar

Tilhøyrer sak

Alt om