Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til finansministeren,
vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av finansministeren.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
utenriksministeren på vegne av finansministeren:
«Grensehandelslekkasjen
var i 2002 større enn noensinne. Tall basert på beregninger
fra Sveriges statistiske sentralbyrå viser at det legges
igjen 10 mrd. kr i grensehandelen med Sverige, en økning
på 17 pst. Anslag fra Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon
viser at grensehandel og smugling gir et inntektstap
for staten i moms og særavgifter på 4,7 mrd. kr.
Hva vil statsråden foreta seg for å redusere
grensehandelslekkasjen?»
Utenriksminister Jan Petersen: Først vil jeg konstatere at Regjeringen
gjør noe for å redusere grensehandelen. For andre år
på rad reduseres alkoholavgiftene. I fjor gikk avgiftene
på øl, vin og sprit ned. Fra 1. januar
i år gikk avgiftene på sprit ned med 10,9 pst.
Dette var et resultat av budsjettforliket med Fremskrittspartiet.
De seneste årene har det versert ulike
påstander i media om omfanget av grensehandel og hvilke
skadevirkninger grensehandelen antas å ha, bl.a. for handelsnæringen
i grenseområder mot Sverige og tapte avgiftsinntekter
for den norske stat.
Det er generelt vanskelig å forholde
seg til slike opplysninger, ikke minst fordi det av naturlige årsaker
er knyttet stor usikkerhet til opplysningene, i særdeleshet når
det gjelder smugling, som etter det jeg forstår
utgjør en del av anslagene representanten Hedstrøm
refererer til. Denne usikkerheten er en viktig bakgrunn for at Regjeringen
og Fremskrittspartiets stortingsgruppe i budsjettforliket i høst
ble enige om å sette ned et ekspertutvalg for
bl.a. å utrede virkningene på statens inntekter av å endre
avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Dette utvalget
er nå i ferd med å bli nedsatt, og vi ser frem
til resultatet av arbeidet.
Enhver som beveger seg over grensen, kan uansett raskt
konstatere at grensehandelen er stor. Det er sannsynlig at grensehandelen
har økt fra 2000 til 2002. Både lørdagsåpningen
av Systembolaget fra 1. juli 2001 og den sterke
norske kronen har trolig bidratt til økt grensehandel.
På den annen side er de norske avgiftene
på enkelte grensehandelsutsatte varer som drivstoff og
brennevin, som nevnt, blitt kraftig redusert de siste to årene. Denne
avgiftsreduksjonen og økt risiko ved kjøp av illegalt
brennevin bidrog til at brennevinssalget på Vinmonopolet økte
med nesten 10 pst. fra 2001 til 2002. Til sammen økte
salgsvolumet av vin og brennevin på Vinmonopolet med 4,7 pst.
fra 2001 til 2002.
Når det gjelder omfanget av grensehandelen
og mulige tiltak som representanten Hedstrøm etterlyser,
mener jeg det er riktig å vente med å vurdere
dette til den nevnte ekspertgruppen har lagt frem sine
vurderinger innen utgangen av april. I budsjettforslaget
for 2004 vil Regjeringen på bakgrunn av dette og avgiftsutviklingen
i Sverige vurdere om det er behov for å ytterligere
reduksjoner av avgiftene på grensehandelsutsatte varer.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg synes var passivt.
De små avgiftsreduksjonene som utenriksministeren refererer
til, er så ubetydelige at de i praksis ikke betyr noen
ting. Fremskrittspartiets primære syn har i alle år vært
at vi må harmonisere disse avgiftene. At vi i budsjettavtalen bare
fikk til 10,9 pst., var selvfølgelig et kompromiss.
Vi kom ikke lenger.
I Aftenposten i dag kan vi lese at
Göran Persson sier at man nå må følge
opp med betydelige avgiftsreduksjoner, og han henviser til at Danmark
bl.a. skal redusere brennevinsavgiften med 45 pst. fra
oktober i inneværende år. Vi vet også at
de avgiftsfrie importkvotene i våre naboland
skal trappes opp til fullt EU-nivå innen 1. januar
2004. En skal ikke være mye til spåmann
for å kunne forutse at alle piler vil peke
oppover, og grensehandelslekkasjen
vil (presidenten klubber) øke drastisk. I Sem-erklæringen sier
Regjeringen at man vil gjøre noe med dette. (Presidenten
klubber.) Så i tillegg til disse vurderingene og ekspertutvalg
som vi har hatt tidligere, også på 1990-tallet:
Hva vil skje i praksis for å hjelpe den norske
handels- og servicenæringen til å kunne konkurrere
med våre naboland?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at
man må forsøke å overholde tiden.
Utenriksminister Jan Petersen: La meg først si at jeg er helt enig
med representanten Hedstrøm i at ytterligere avgiftsnedgang
i Sverige selvfølgelig stiller oss overfor meget
betydelige utfordringer. Den vil, som han antydet, komme mot slutten
av året i år, altså når vi skal ha
budsjettbehandling for neste år. Å komme med en utredning
av konsekvensene, som både Fremskrittspartiet og
Regjeringen er enige om, vil det være fullt mulig å gjøre
til det tidspunktet.
Men når det gjelder den øvrige
del av problemstillingen, vil jeg nevne at det budsjettet som representanten Hedstrøm
og jeg har stått sammen om, nå har virket i 15 dager.
Jeg synes ikke det vil være naturlig å invitere til
ny budsjettbehandling allerede nå. Det er riktig som representanten
Hedstrøm sier, at Fremskrittspartiet
prioriterte sine krav, og avgiftene gikk ned når
det gjaldt spriten. Representanten hadde sikkert ønsket å gå videre, men
jeg kan trøste Øystein Hedstrøm med at det han
fikk i tillegg, var et så stramt budsjett at
renten går ned. Det vil i neste tur kunne ha en positiv
innflytelse på en av de alle viktigste
faktorer her, nemlig kronekursen. Så jeg tror faktisk representanten
Hedstrøm kan være ganske fornøyd
med det resultatet han var med på å frembringe
i høst.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det må være åpenbart
for alle som er villige til å se, at med så betydelige
forskjeller i avgifter som det er mellom Norge
og nabolandene, og når avgiftsforskjellene bare øker
og øker, kan dette gå bare én
vei, uavhengig av kronekurs og andre elementer som statsråden
nå trekker inn, som selvfølgelig kan ha noe betydning.
Men det er jo et annet moment også:
Arbeidsledigheten øker betydelig i Norge. Det gjør
den også ute i Europa, kanskje enda
høyere enn her i en del land. Men vi har som tommelfingerregel
at en grensehandelslekkasje på 1 milliard kr
betyr tap av 1 000 arbeidsplasser. Så hvis
vi ut fra et anslag har en grensehandelslekkasje på 10 milliarder kr,
betyr det tap av 10 000 arbeidsplasser. Vi vet
at det er mange ungdommer som har en innfallsport
til arbeidslivet – kanskje mange av
dem som ikke ønsker en lang utdannelse – innenfor
handels- og servicenæringen. De møter
da en stengt port i forhold til hva som kunne vært alternativet
hvis vi hadde hatt større handel på norsk side.
Får dette Regjeringen til å se på denne problematikken
med nye øyne?
Utenriksminister Jan Petersen: Ledighetsspørsmålene er noe
av det aller viktigste vi nå står
overfor. Representanten Hedstrøm husker sikkert hva næringslivets krav
til oss var, og det er der mye av utfordringen ligger. Av de kravene
var nettopp et stramt budsjett noe av det aller
viktigste. Det har heldigvis representanten Hedstrøm vært
med på å medvirke til at vi fikk. Det viktigste grepet
vi kan ta, har vi nå tatt. Dette budsjettet må få tid til å virke,
og hittil har det bare virket i 15 dager. Det
momentet er jeg absolutt helt enig i, men jeg vil samtidig gjøre
det klart at vi har den utredningen som vi begge to er blitt enige
om at vi skal gjennomføre, som skal danne grunnlag for å gå ytterligere
inn i de problemstillingene. Jeg er helt enig med Hedstrøm
i at det er en svært, svært viktig utfordring
vi står overfor. Vi hadde da også sammen
mulighet for å være med og løse
dette spørsmålet. Det er mindre enn
halvannen måned siden vi forhandlet om et budsjett, og
vi fikk altså en endring i det budsjettet som
jeg tror Hedstrøm er fornøyd med.